Tysklands befolkning

Tysklands 16 delstater og deres hovedsteder.

Av /Store norske leksikon ※.

Det nye forretningsstrøket rundt Alexanderplatz som ble bygd i DDR-tiden. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Frankfurt am Main, som ble sterkt ødelagt under den annen verdenskrig, er i dag Tysklands finanssentrum, en moderne bank- og forretningsby med ruvende høyhus. I midten sees Commerzbank-tårnet, tegnet av Norman Foster. Det er Europas høyeste bygning med sine 259 meter. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Havnen i Hamburg, Tysklands største by etter Berlin og landets viktigste havne- og industriby. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Köln, med den kjente katedralen til høyre, et av landets katolske erkebispeseter. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Sporene etter ødeleggelsene fra den annen verdenskrig forsvant ikke like fort i Øst-Berlin som i Vest-Berlin. Til gjengjeld ble det lagt stor vekt på bevaring av gamle bymiljøer, som i dette området rundt St. Nikolaskirche (til venstre). I forgrunnen sees tårnet til Rotes Rathaus. Bildet er tatt fra det 365 m høye TV-tårnet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Artikkelstart

Tyskland har 83 155 031 innbyggere (2020), og er dermed den folkerikeste nasjonen i EU. Befolkningstettheten er høy og fødselsraten lav sammenliknet med andre europeiske land.

Befolkningssammensetning

Tysklands historiske befolkning er sammensatt av flere folkeslag. De fleste har sin opprinnelse i de gamle germanske stammene, friserne ved nordsjøkysten, (neder)sakserne i nord, frankerne i Rhinområdet, alemannerne i sørvest og bayerne i sørøst.

Tyskland har i dag fire offisielt anerkjente nasjonale minoritetsgrupper: dansker i Schleswig-Holstein, frisere i Schleswig-Holstein og Niedersachsen, sorbere i Lausitz ved grensen mot Polen, samt romer med stor geografisk spredning.

12,7 prosent av befolkningen er utenlandske statsborgere, mens til sammen 26 prosent enten selv har innvandret til Tyskland eller har minst én innvandret forelder (2020). De største innvandringsgruppene har bakgrunn fra Tyrkia, Polen og Russland.

Befolkningsutvikling

Utviklingen etter 1900 er preget av de to verdenskrigene og delingen av nasjonen. Etter første verdenskrig steg folketallet langsomt og bar i perioder preg av stagnasjon. Senere gjennomførte nazistene tiltak for å øke fødselshyppigheten, og folketallet steg merkbart. Etter delingen av landet opplevde Vest-Tyskland stor vekst og Øst-Tyskland ditto nedgang i befolkningstallet. Fra 1945 til Berlinmuren ble reist i 1961 innvandret totalt 13,5 millioner mennesker til Vest-Tyskland fra Øst-Tyskland og andre områder i Øst-Europa, noe som er den største flyktningestrømmen i Europas historie.

Senere førte Vest-Tysklands økende behov for arbeidskraft til innvandring fra Sør-Europa, særlig Tyrkia, Jugoslavia, Italia og Hellas. Siden 1980-årene er det dessuten kommet et stort antall flyktninger og asylsøkere fra land utenfor Europa. I 2015 og 2016 tok Tyskland imot mer enn en million flyktninger, hovedsakelig mennesker på flukt fra krigen i Syria.

Tyskland har siden 1970-årene hatt en negativ naturlig tilvekst, det vil si at det dør flere mennesker enn det blir født, men folketallet har økt på grunn av innvandringen. Fødselsunderskuddet økte fra 71 798 i 2000 til 161 430 i 2019. I samme periode steg riktignok fødselsraten noe, fra 1,38 til 1,54 barn per kvinne. Befolkningen er sterkt aldrende, og nasjonale befolkningsfremskrivninger spår at landet vil passere 20 millioner pensjonister (over 67 år) i 2030-årene, mot 16 millioner i 2020. Samtidig er det forventet en betydelig nedgang av innbyggere i arbeidsfør alder.

Bosettingsmønster

Tyskland har en befolkningstetthet på 238 innbyggere per kvadratkilometer, noe som er over dobbelt så mye som EU samlet (Verdensbanken, 2020). De geografiske forskjellene er store. Den største befolkningskonsentrasjonen finnes i Rhein-Ruhr-området med et nærmest sammenhengende byområde fra Bonn og Köln i sør til Dortmund og Hamm i nordøst. Lignende byregioner er Rhein-Main-området med Frankfurt, Mainz og Wiesbaden, Rhein-Neckar-området med Mannheim og Ludwigshafen, samt industriområdet omkring Stuttgart. Også områdene rundt byene Halle, Leipzig og Chemnitz i Sachsen i øst og rundt andre storbyer som Bremen, Hamburg, Hannover, Dresden og Nürnberg er svært tett befolket. München er Tysklands tettest befolkede storby etterfulgt av Berlin.

Grenseområder som Emsland, Eifel, Hunsrück, Bayerischer Wald og Oberpfalz er relativt tynt befolket. Det gjelder også enkelte større innlandsstrøk som Lüneburger Heide og store deler av Brandenburg. I tillegg er fjell- og skogsdominerte områder som Alpene og Schwarzwald for det meste tynt befolket.

Religion

I 2020 tilhørte over halvparten av befolkningen en kristen kirke, men tallene er sterkt synkende. Det er såvidt flere katolikker enn protestanter, hvorav katolikkene er i klart flertall i sør og protestantene i nord. Islam er den desidert største ikke-kristelige religionen med i overkant av fem millioner tilhengere.

Administrativ inndeling

Hovedstad Areal km2 Innb. (2020)
Baden-Württemberg Stuttgart 35 748 11 103 043
Bayern München 70 542 13 140 183
Berlin 891 3 664 088
Brandenburg Potsdam 29 654 2 531 071
Bremen Bremen 420 680 130
Hamburg 755 1 540 629
Hessen Wiesbaden 21 116 6 293 154
Mecklenburg-Vorpommern Schwerin 23 295 1 610 774
Niedersachsen Hannover 47 710 8 003 421
Nordrhein-Westfalen Düsseldorf 34 112 17 925 570
Rheinland-Pfalz Mainz 19 858 4 098 391
Saarland Saarbrücken 2 571 983 991
Sachsen Dresden 18 450 4 056 941
Sachsen-Anhalt Magdeburg 20 459 2 180 684
Schleswig-Holstein Kiel 15 804 2 910 875
Thüringen Erfurt 16 202 2 120 237

Største byer

Innb. (2020)
Berlin 3 664 088
Hamburg 1 852 578
München 1 488 202
Köln 1 084 498
Frankfurt am Main 764 104
Stuttgart 630 305
Düsseldorf 620 523
Leipzig 597 493
Dortmund 587 696
Essen 582 415

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg