Tyskland, delstatskart

Tysklands 16 delstater og deres hovedsteder.

Av /Store norske leksikon ※.
Tyskland

Frankfurt am Main, som ble sterkt ødelagt under den annen verdenskrig, er i dag Tysklands finanssentrum, en moderne bank- og forretningsby med ruvende høyhus. I midten sees Commerzbank-tårnet, tegnet av Norman Foster. Det er Europas høyeste bygning med sine 259 meter. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Tyskland, Hamburg

Havnen i Hamburg, Tysklands største by etter Berlin og landets viktigste havne- og industriby. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Tyskland, Køln

Köln, med den kjente katedralen til høyre, et av landets katolske erkebispeseter. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Tyskland, Berlin, øst

Sporene etter ødeleggelsene fra den annen verdenskrig forsvant ikke like fort i Øst-Berlin som i Vest-Berlin. Til gjengjeld ble det lagt stor vekt på bevaring av gamle bymiljøer, som i dette området rundt St. Nikolaskirche (til venstre). I forgrunnen sees tårnet til Rotes Rathaus. Bildet er tatt fra TV-tårnet på Alexanderplatz. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Tyskland har om lag 84 358 900 innbyggere (desember 2022), og er dermed den folkerikeste nasjonen i EU. Befolkningstettheten er høy og fødselsraten lav sammenliknet med andre europeiske land.

Befolkningssammensetning

Alexanderplatz
Berlin: Alexanderplatz lokker mange besøkende, ikke minst til fjernsynstårnet, som med sine 368 meter er Tysklands høyeste byggverk og det femte høyeste fjernsynstårnet i Europa.

Tysklands historiske befolkning er sammensatt av flere folkeslag. De fleste har sin opprinnelse i de gamle germanske stammene, friserne ved nordsjøkysten, (neder)sakserne i nord, frankerne i Rhinområdet, alemannerne i sørvest og bayerne i sørøst.

Tyskland har i dag fire offisielt anerkjente nasjonale minoritetsgrupper:

14,6 prosent av befolkningen er utenlandske statsborgere, mens om lag hver fjerde innbygger enten selv har innvandret til Tyskland eller har minst én innvandret forelder (2020). De største innvandringsgruppene har bakgrunn fra Tyrkia, Polen og Russland.

Befolkningsutvikling

Befolkningsutviklingen etter 1900 ble preget av de to verdenskrigene og delingen av nasjonen. Etter første verdenskrig steg folketallet langsomt og bar i perioder preg av stagnasjon. Senere gjennomførte nazistene tiltak for å øke fødselshyppigheten, og folketallet steg merkbart. Etter delingen av landet opplevde Vest-Tyskland stor vekst og Øst-Tyskland ditto nedgang i befolkningstallet. Fra 1945 til Berlinmuren ble reist i 1961 innvandret totalt 13,5 millioner mennesker til Vest-Tyskland fra Øst-Tyskland og andre områder i Øst-Europa, noe som er den største flyktningestrømmen i Europas historie.

Senere førte Vest-Tysklands økende behov for arbeidskraft til innvandring fra Sør-Europa, særlig Tyrkia, Jugoslavia, Italia og Hellas. Siden 1980-årene er det dessuten kommet et stort antall flyktninger og asylsøkere fra land utenfor Europa. I 2015 og 2016 tok Tyskland således imot mer enn en million flyktninger, hovedsakelig mennesker på flukt fra krigen i Syria. I 2023 kom det rundt 103 000 søknader om asyl av flyktninger fra Syria, om lag 61 100 fra tyrkiske og omtrent 51 200 fra afghanske flyktninger.

Tyskland har siden 1970-årene hatt en negativ naturlig tilvekst, det vil si at det dør flere mennesker enn det blir født, men folketallet har økt på grunn av innvandringen. Fødselsunderskuddet økte fra 71 798 i 2000 til 327 000 i 2022. I samme periode steg riktignok fødselsraten noe, fra 1,38 til 1,46 barn per kvinne.

Befolkningen er sterkt aldrende, og nasjonale befolkningsfremskrivninger spår at landet vil passere 20 millioner pensjonister (over 67 år) i 2030-årene. Samtidig er det forventet en betydelig nedgang av innbyggere i arbeidsfør alder. Tallet på tyskere over 80 år vil derimot forbli nokså stabilt og vil være på mellom 5,8 og 6,7 millioner.

Bosettingsmønster

Tyskland har en befolkningstetthet på 236 innbyggere per kvadratkilometer, noe som er over dobbelt så mye som EU samlet. De geografiske forskjellene er store. Den største befolkningskonsentrasjonen finnes i Rhein-Ruhr-området med et nærmest sammenhengende byområde fra Bonn og Köln i sør til Dortmund og Hamm i nordøst. Lignende byregioner er Rhein-Main-området med Frankfurt, Mainz og Wiesbaden, Rhein-Neckar-området med Mannheim og Ludwigshafen, samt industriområdet omkring Stuttgart. Også områdene rundt byene Halle, Leipzig og Chemnitz i Sachsen i øst og rundt andre storbyer som Bremen, Hamburg, Hannover, Dresden og Nürnberg er svært tett befolket. München er Tysklands tettest befolkede storby etterfulgt av Berlin.

Grenseområder som Emsland, Eifel, Hunsrück, Bayerischer Wald og Oberpfalz er relativt tynt befolket. Det gjelder også enkelte større innlandsstrøk som Lüneburger Heide og store deler av Brandenburg. I tillegg er fjell- og skogsdominerte områder som Alpene og Schwarzwald for det meste tynt befolket.

Religion

I 2023 tilhørte om lag halvparten av befolkningen en kristen kirke, men tallene er sterkt synkende. Det er flere katolikker enn protestanter med henholdsvis 24,8 og 22,6 prosent (2022). Katolikkene er i klart flertall i sør og protestantene i nord. Islam er den desidert største ikke-kristne religionen, med om lag 5,5 millioner muslimer i Tyskland (2023).

Administrativ inndeling

Hovedstad Areal km² Innbyggere (desember 2022)
Baden-Württemberg Stuttgart 35 748 11 280 257
Bayern München 70 542 13 369 393
Berlin 891 3 775 251
Brandenburg Potsdam 29 654 2 573 135
Bremen Bremen 420 684 864
Hamburg 755 1 892 122
Hessen Wiesbaden 21 116 6 391 360
Mecklenburg-Vorpommern Schwerin 23 295 1 628 378
Niedersachsen Hannover 47 710 8 140 242
Nordrhein-Westfalen Düsseldorf 34 112 18 139 116
Rheinland-Pfalz Mainz 19 858 4 159 150
Saarland Saarbrücken 2 571 992 666
Sachsen Dresden 18 450 4 086 152
Sachsen-Anhalt Magdeburg 20 459 2 186 643
Schleswig-Holstein Kiel 15 804 2 953 270
Thüringen Erfurt 16 202 2 126 846

Største byer

Innbyggere (desember 2021)
Berlin 3 755 251
Hamburg 1 853 935
München 1 512 491
Köln 1 084 831
Frankfurt am Main 759 224
Stuttgart 626 275
Düsseldorf 629 047
Leipzig 601 866
Dortmund 593 317
Essen 584 580

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg