Tysklands befolkning er sammensatt av flere folkeslag. De fleste har sin opprinnelse i de gamle germanske stammene, friserne ved nordsjøkysten, (neder)sakserne i nord mellom Elben og Rhinen, frankerne i Rhinområdet, alemannerne i sørvest og bayererne i sørøst. Fra ca. år 500 e.Kr. var landet øst for en linje fra Kiel over Thüringerwald til Böhmerwald bebodd av slaviske folk, som senere ble fortrengt østover. Omkring 900 gikk grensen for det tyske området langs elvene Elben og Saale, men landerobring og kolonisering fortsatte videre østover til midt på 1300-tallet. Grensen mellom tysk og slavisk bosetning ble deretter liggende noenlunde uforandret frem til den annen verdenskrig. Etter nederlaget i 1945 ble områdene øst for elvene Oder og Neisse lagt under polsk, og Nord-Østpreussen under sovjetisk administrasjon og den tyske befolkningen fordrevet.

De største minoritetsgruppene i Tyskland i dag – bortsett fra innvandrerne – er de ca. 60 000 sorbere som lever omkring byene Cottbus og Bautzen i øst og ca. 30 000 dansker i Schleswig-Holstein, især i og omkring Flensburg.

Befolkningsutviklingen etter 1900 er preget av de to verdenskrigene. Etter den første verdenskrig steg folketallet langsomt og bar i perioder preg av stagnasjon. Etter at nazistene kom til makten, ble det gjennomført tiltak bl.a. for å øke fødselshyppigheten, og folketallet steg merkbart. Landavståelsene i øst og delingen av Tyskland etter den annen verdenskrig fikk dramatiske følger. Hele den tyske befolkningen ble fordrevet fra Polen, Tsjekkoslovakia og Ungarn og fra de avståtte områdene øst for Oder-Neisse-linjen. Dessuten var det masseflukt fra de fleste østeuropeiske land. Under krigens sluttfase og i årene nærmest etter ble den tyske befolkningen øst for Oder-Neisse og i Øst-Europa redusert fra 17 til 2,6 mill. I tillegg til det store tapet av menneskeliv under krigen og i fluktperioden etterpå, medførte delingen av landet at familier og venner ble splittet og måtte leve videre under to forskjellige systemer. Etter delingen sank folketallet i Øst-Tyskland, mens Vest-Tyskland fikk kraftig vekst.

Befolkningsnedgangen i Øst-Tyskland, som i 1948 hadde 19 millioner innbyggere, skyldtes i første rekke den store flyktningestrømmen til Vest-Tyskland, særlig i de første årene etter krigen. I løpet av perioden 1944–61 flyktet over 3 mill. mennesker fra Øst- til Vest-Tyskland. De fleste som forlot Øst-Tyskland i denne perioden var i sin mest fruktbare alder. Følgelig inntraff et fall i fødselshyppigheten som fikk langvarige følger. Vest-Tyskland derimot fikk en kraftig befolkningsvekst de første årene etter krigen. I perioden 1945–50 mottok Vest-Tyskland nær 10 mill. flyktninger fra Øst-Tyskland, fra tidligere tyske områder i øst og fra andre deler av Øst-Europa. Utover i 1950-årene holdt flyktningestrømmen fra Øst-Tyskland seg oppe, mens tallet på flyktninger/forviste fra andre områder gikk tilbake. Da Berlinmuren ble bygd 1961, stoppet også flyktningestrømmen fra Øst-Tyskland opp. I perioden 1945–61 hadde da totalt 13,5 mill. mennesker innvandret til Vest-Tyskland, den største flyktningestrøm i Europas historie.

Utover i 1960-årene fikk Vest-Tyskland et stadig økende arbeidskraftunderskudd, hovedsakelig som følge av sterk økonomisk vekst, økt utdannelsestilbøyelighet og lavere pensjonsalder. Løsningen ble «import» av arbeidskraft, såkalte Gastarbeiter. De fleste kom fra middelhavslandene, med Tyrkia, Jugoslavia, Italia og Hellas som hovedland. Siden 1980-årene er det dessuten kommet et stort antall flyktninger og asylsøkere fra fjernere land, som Iran og Afghanistan. Krigene i Jugoslavia i begynnelsen av 1990-årene førte også til en masseflukt derfra som i første rekke gikk til Tyskland. Antallet asylsøkere nådde en topp i 1992 med over 438 000 søknader. Kravene ble skjerpet ved en ny lov i 1993, og antallet nyanmeldte har deretter sunket jevnt til 62 000 i 2004.

De politiske omveltningene i Øst-Europa og den tidligere Sovjetunionen omkring 1990 førte også til en strøm av flyktninger til Tyskland som toppet seg på senhøsten 1989 med Berlinmurens fall. I løpet av 1989 kom det totalt 842 000 flyktninger til Vest-Tyskland, hvorav 721 000 av tysk avstamning. I perioden 1987–94 kom det nesten 2 mill. tyske «Aussiedler» fra øst. Tyskland er dermed det land i Europa som har tatt imot flest innvandrere av ulike kategorier. Landet hadde i 2006 en samlet befolkning på ca. 82,4 mill., av disse var ca. 7,5 mill. utlendinger, de største gruppene fra Tyrkia (1,75 mill.), det tidligere Jugoslavia, Italia, Hellas, det tidligere Sovjetunionen og Polen. Etnisk fordeler befolkningen seg på anslagsvis 68 mill. av tysk avstamning og over 14 millioner med annen opprinnelse.

Tyskland har siden 1970-årene hatt en negativ naturlig tilvekst (fødte ÷ døde). Dette skyldes hovedsakelig den sterke nedgangen i fødselshyppigheten fra ca. 17 ‰ i 1960 til ca. 8,5 ‰ i 2004, mens dødeligheten i samme periode har sunket vesentlig mindre, fra ca. 12 ‰ til ca. 10 ‰. Utviklingen har også på dette området vært forskjellig i de to delene av landet. I 1980-årene hadde DDR en positiv tilvekst, Vest-Tyskland en negativ tilvekst og med en slik margin at det samlet gav et negativt resultat. Siden 1991 har fødselsunerskuddet variert mellom 1,0 ‰ og 1,5 ‰. Pga. innvandringen økte likevel folketallet frem til 2003. Siden er det gått litt tilbake fordi innvandringsoverskuddet har avtatt sterkt, fra ca. 780 000 i 1992 til ca. 82 000 i 2004.

Etter gjenforeningen i 1990 har langt over 1 million mennesker flyttet fra det tidligere DDR-området til Vest-Tyskland, slik at befolkningen i 2004 fordelte seg med ca. 65,5 mill. i Vest-Tyskland, 13,4 mill. i Øst-Tyskland og 3,4 mill. i det samlede Berlin.

Tyskland hadde i 2011 en befolkningstetthet på 229 innbyggere per km2, men store geografiske forskjeller med den største befolkningskonsentrasjonen i Rhein-Ruhr-området med et nærmest sammenhengende byområde fra Bonn og Köln i sør til Dortmund og Hamm i nordøst. Lignende byregioner er Rhein-Main-området med Frankfurt, Mainz og Wiesbaden, Rhein-Neckar-området med Mannheim og Ludwigshafen, og industriområdet omkring Stuttgart. Også områdene rundt de store saksiske byene Halle, Leipzig og Chemnitz og rundt andre storbyer som Bremen og Hamburg, Hannover, Dresden, München og Nürnberg, er meget tett befolket. Berlin, som hadde en samlet befolkning på 3–3,5 mill. i hele delingsperioden, har forlengst gjenopptatt sine hovedstadsfunksjoner, men folkemengden har likevel ikke økt nevneverdig (3,5 mill. i 2012).

Relativt tynt befolket er mange grenseområder som Emsland, Eifel, Hunsrück, Bayerischer Wald og Oberpfalz, men også større innenlandsstrøk med relativt dårlig jordbunn som Lüneburger Heide og store deler av Brandenburg. De store fjell- og skogsområdene (bl.a. Alpene og Schwarzwald) er for det meste tynt befolket. Også mange strøk på begge sider av den tidligere grensen mellom Øst- og Vest-Tyskland ble sterkt avfolket i delingsperioden. Befolkningen fra landsbygda er mange steder samlet i store sentre hvor forskjellige tjenester er lett tilgjengelige. Dette gjelder især i de østlige delstatene, hvor en slik utvikling ble fremmet gjennom DDR-statens jordbrukspolitikk.

For en oversikt over Tysklands største byer, se tabell.

Hovedstad Areal km2 Innb. (2011)
Baden-Württemberg Stuttgart 35 751 10 786 227
Bayern München 70 550 12 595 891
Berlin     888   3 501 872
Brandenburg Potsdam 29 483   2 495 635
Bremen Bremen     419      661 301
Hamburg     755   1 798 836
Hessen Wiesbaden 21 115   6 092 126
Mecklenburg-Vorpommern Schwerin 23 191   1 634 734
Niedersachsen Hannover 47 613   7 913 502
Nordrhein-Westfalen Düsseldorf 34 092 17 841 956
Rheinland-Pfalz Mainz 19 854   3 999 117
Saarland Saarbrücken   2 568   1 013 352
Sachsen Dresden 18 420   4 137 051
Sachsen-Anhalt Magdeburg 20 450   2 313 280
Schleswig-Holstein Kiel 15 799   2 837 641
Thüringen Erfurt 16 172   2 221 222
Innb. (2012)
Berlin 3 520 061
Hamburg 1 808 489
München 1 378 176
Köln 1 017 155
Frankfurt am Main   691 518
Stuttgart   613 392
Düsseldorf   592 393
Dortmund   580 956
Essen   573 468
Bremen   548 319
Hannover   525 875
Duisburg   488 005

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.