Marxistisk filosofi, samlebetegnelse på filosofien til teoretikere som er tydelig inspirert av Karl Marx' tekster. Fordi bredden i Marx’ arbeid var enormt, omfatter betegnelsen marxistisk filosofi nødvendigvis et mangfold av ulike filosofiske retninger.

Marx diskuterte blant annet temaer som økonomi, historie og tysk idealisme. Også hans analyser av begreper som dialektikk, fremmedgjøring, varefetisjisme, klassekamp, arbeid, verdi og utopi har fått stor betydning for ettertiden. 

Særlig ideen om og begrepet historisk materialisme har en viktig posisjon i den marxistiske filosofien. Ifølge den historiske materialismen styres samfunnets utvikling av basis, hvilket vil si produksjonsforholdene og produktivkreftene i et samfunn. De fenomener som tilhører overbygningen, herunder lover, kunst, filosofi og politikk, har en sekundær rolle, og endres i kraft av endringer i basis.

Marx var imidlertid selv uklar på om det var snakk om et deterministisk forhold mellom basis og overbygning eller ikke. Dette har derfor vært et tilbakevendende tema innenfor marxistisk filosofi, og har resultert i to store, fortsatt pågående debatter:

  1. Hva mente Marx egentlig om forholdet mellom basis og overbygning? I denne debatten har målestokken for sannhet vært Marx’ skrifter.
  2. Uavhengig av Marx’ mening, hvordan skal man forstå forholdet mellom basis og overbygning? I denne debatten har målestokken for sannhet vært historiens utvikling slik den har utspilt seg i virkeligheten. De to debattene har imidlertid ofte gått over i hverandre.

Et eksempel på en meget deterministisk fortolkning av Marx er Paul Lafargue, som argumenterte for at endringer i overbygningen kun var et resultat av endringer i basis.

Den italienske filosofen Antonio Gramsci, derimot, argumenterte for viktigheten av å kontrollere den kulturelle ideologien i et samfunn for å kunne gjennomføre en vellykket revolusjon. Dette betød med andre ord at endringer i overbygningen, ifølge Gramsci, kunne bidra til endringer i basis.

Et ytterligere trekk som kjennetegner marxistisk filosofi er kritikken av kapitalismen. Marx’ historiske materialisme innebærer en spådom om at det kapitalistiske samfunnet vil oppløse seg selv som et resultat av indre motsetninger og erstattes av det klasseløse samfunn.  Dette er også en tematikk som har generert to betydelige diskusjoner innenfor den marxistiske filosofien.

Den første diskusjonen omhandler hvorvidt overgangen fra kapitalisme til kommunisme er en nødvendig overgang som kommer til å skje uavhengig av viljen og innsatsen til konkrete mennesker, eller om dette er noe som må jobbes aktivt for, og som følgelig også kan feile om denne viljen er fraværende. 

Den andre diskusjonen er knyttet til hvorvidt denne endringen vil skje i et stort eller flere små skritt. 

Her er Marx selv mindre tvetydig og argumenterte for at kapitalismens opphør måtte skje gjennom en revolusjon, selv om eksempelvis hans støtte til lovgivning for regulert arbeidstid også vitner om visse reformistiske tendenser.

Striden mellom de revolusjonære og reformistene begynte allerede på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Rosa Luxemburg var et eksempel på en overbevist revolusjonær, og mente at skrittvise endringer i samfunnet som kom proletariatet til gode, var et hinder, snarere enn en støtte, for revolusjonen.

Eduard Bernstein, som var en av sosialdemokratiets første ideologer,  argumenterte på sin side for at det nettopp var ved hjelp av skrittvise reformer man kunne endre samfunnet til arbeiderklassens fordel.

Imidlertid er det verdt å legge til at den gang stod sosialdemokratene marxistene mye nærmere  enn det som er tilfellet i dag. Spørsmålet om revolusjon eller reformer var derfor i stor grad et spørsmål om strategi, og ikke om ulike målsetninger. 

Etter at realitetene i Josef Stalins regime, og de mange millioner som døde av sultkatastrofer og de mange tusen som ble henrettet av politiske grunner, ble kjent i Vesten, oppstod en ny teoretisk utfordring for den marxistiske filosofien. Hvordan kunne man på den ene siden bevare kritikken av kapitalismen, uten på den andre siden å ende opp med å forsvare et regime med flere totalitære trekk?

Før Stalin hadde såkalt ortodoks marxisme stått sterkt, en doktrine som hevdet at den eneste kilden til sannheten om virkeligheten var å finne Marx’ skrifter. En representant for dette var blant annet Karl Kautsky. På grunn av stalinismen, ble det imidlertid påtvingende å undersøke hvorvidt det var noe ved Marx’ filosofi i seg selv som ledet i en totalitær retning, og i så tilfelle hvilke teoretiske endringer som måtte gjøres for å bøte på dette. 

Frankfurter-skolens "marxisme med et menneskelig ansikt" er betegnende for det flere marxistiske filosofer søkte i etterkant av Stalins regime. Flere av representantene for Frankfurter-skolen endte imidlertid opp med å kun fokusere på kritikken av kapitalismen, og var meget sparsomme med forslag til alternative samfunnsformer. Et illustrerende eksempel i så måte er Theodor W. Adorno.

Denne innfallsvinkelen – at kritikken av det bestående står i sentrum, framfor å lage utkast til alternativer – kan sies å være karakteristisk også for Marx’ egen filosofi. Marx vier adskillig mer plass i sine skrifter til å beskrive hva som er galt med det nåværende samfunn og hvorfor det uunngåelig kommer til å opphøre, enn å beskrive hvordan det framtidige samfunn skal organiseres. Denne negative funksjonen ble trukket frem av Karl Korsch som et av marxismens fremste kjennetegn, en tese som ser ut til å holde seg relativt godt, også om man anvender den på samtidens marxistiske filosofer som eksempelvis, Alain Badiou, Jacques Rancière eller Slavoj Žižek. 

Se for oppføringene om marxisme, nymarxisme, marxisme-leninisme, leninisme, kommunisme, eurokommunisme og austromarxisme.

  • Kołakowski, Leszek, Main Currents of Marxism, 2005. Finn boken i Bibsys. 
  • Fraser, Ian & Lawrence Wilde, The Marx Dictionary, 2011.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

22. desember 2014 skrev Einar Jacobsen

Hei, jeg leste artikkelen, men stusset over denne frasen:

"marxisme med et menneskelig ansikt".

Hvor har du fra at dette var et slagord fra Frankfurter-skolen? Frasen "sosialisme med et menneskelig ansikt" er jo kjent, men marxisme? Og Frankfurter-skolen?

Mvh

Einar Jacobsen

23. desember 2014 svarte Morten Johansen

Hei, har formuleringen fra Martin Jay som er en av de fremste kjennerene av Frankfurter-skolen. Han bruker formuleringen blant annet her http://link.springer.com/chapter/10.1007/978-94-010-1108-2_9#page-1. Jeg er imidlertid enig i at det ikke er riktig å kalle det et slagord.

24. desember 2014 skrev Einar Jacobsen

Hei, og takk for svar!

Så "marxisme med et menneskelig ansikt" er altså ikke noen frankfurtere selv har uttalt? Det er eventuelt Martin Jay?

Jeg har ikke tilgang til artikkelen du linket til, men jeg leste abstracten. Det eneste som står der som har noe med humanisme å gjøre er "Marxist Humanism. Frankfurterne er vel mest kjent for å overføre marxismen til kultur-feltet, derav "Marxist Humanism". Det blir noe helt annet enn "Marxisme med menneskelig ansikt".

Nå har jeg ikke lest alt av frankfurterne, så jeg tar visse forbehold, men jeg tviler sterkt på at noen av dem har uttrykt noe slikt. Jeg søkte opp frasen på Google og fikk heller ingen treff da.

Hvis mine mistanker er korrekte, så mener jeg det burde være på sin plass å endre denne formuleringen siden den impliserer et syn på marxismen hos frankfurterne som rett og slett er feil.

26. desember 2014 skrev Morten Johansen

Ja, det er blant annet Martin Jay sin formulering.

Jeg er ikke enig i at "Marxist Humanism" er noe helt annet enn "Marxisme med et menneskelig ansikt". Hva ved denne formuleringen er det som impliserer et syn på marxismen hos frankfurterne som er feil etter din mening?

2. januar 2015 skrev Einar Jacobsen

For det første virker det som om denne formuleringen er fra en sekundær-kilde siden du ikke viser til at noen av frankfurterne selv brukte begrepet.

For det andre viser du heller ikke til eksakt hvor Martin Jay bruker denne formuleringen.

Er frasen din oversettelse av Marxist Humanism", eller har M. Jay brukt frasen "Marxism with a human face" (som jeg antar ville være den engelske varianten)?

Som sagt får jeg jeg bare lest sammendraget til artikkelen du viser til, derfor kunne du kanskje bidratt med et sitat og det aktuelle sidetallet?

Jeg mener det å oversette "Marxist Humanism" med "Marxisme med menneskelig ansikt" blir helt feil siden det impliserer en revisjonisme av en opprinnelig inhuman marxisme snarere enn en applisering av marxistisk metode i disiplinen humaniora.

Dessuten tror tror jeg ingen av frankfurterne var av den oppfatning at marxismen var uten ansikt, det er vel derfor de tok den i bruk på det kulturelle feltet?

20. januar 2015 skrev Morten Johansen

Fra side 148 i allerede nevnte artikkel: "All of the other major characteristics of what has been variously known as 'Western Marxism,' 'Para-Marxism,' 'Marxism with a Human Face,' or simply 'Marxist Humanism,' have been integrally connected to the concept of totality". Dette svarer vel på de fire første punktene dine.

Det femte punktet ditt antar jeg utgår som følge av at "marxisme med et menneskelig ansikt" ikke er en oversettelse av "Marxist Humanism".

Når det gjelder det sjette punktet er poenget at det finnes flere typer marxisme og at den frankfurterne opponerte mot var en deterministisk marxisme "uten ansikt" som blant annet kan utledes av Forord til kritikk av sosialøkonomien der Marx er på sitt mest "ansiktsløse" og tilskriver det kulturelle feltet svært liten autonomi. Man kan med andre ord ikke bare ta denne marxismen og applisere den på det kulturelle feltet hvis man skal bedrive noe annet enn reduktiv kulturteori.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.