Et ytterligere trekk som kjennetegner marxistisk filosofi, er kritikken av kapitalismen. Marx' historiske materialisme innebærer en spådom om at det kapitalistiske samfunnet vil oppløse seg selv som et resultat av indre motsetninger og erstattes av det klasseløse samfunnet. Dette er også en tematikk som har generert to betydelige diskusjoner innenfor den marxistiske filosofien.
Den første diskusjonen omhandler hvorvidt overgangen fra kapitalisme til kommunisme er en nødvendig overgang som kommer til å skje uavhengig av viljen og innsatsen til konkrete mennesker, eller om dette er noe som må jobbes aktivt for, og som følgelig også kan feile om denne viljen er fraværende.
Den andre diskusjonen er knyttet til hvorvidt denne endringen vil skje i ett stort eller flere små skritt.
Her er Marx selv mindre tvetydig og argumenterte for at kapitalismens opphør måtte skje gjennom en revolusjon, selv om eksempelvis hans støtte til lovgivning for regulert arbeidstid også vitner om visse reformistiske tendenser.
Striden mellom de revolusjonære og reformistene begynte allerede på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Rosa Luxemburg var et eksempel på en overbevist revolusjonær og mente at skrittvise endringer i samfunnet som kom proletariatet til gode, var et hinder snarere enn en støtte for revolusjonen.
Eduard Bernstein, som var en av sosialdemokratiets første ideologer, argumenterte på sin side for at det nettopp var ved hjelp av skrittvise reformer man kunne endre samfunnet til arbeiderklassens fordel.
Imidlertid er det verdt å legge til at den gang sto sosialdemokratene marxistene mye nærmere enn det som er tilfellet i dag. Spørsmålet om revolusjon eller reformer var derfor i stor grad et spørsmål om strategi, og ikke om ulike målsetninger.
Kommentarer (6)
skrev Einar Jacobsen
svarte Morten Johansen
skrev Einar Jacobsen
skrev Morten Johansen
skrev Einar Jacobsen
skrev Morten Johansen
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.