Gulag

GULag. Fra tvangsarbeidsleiren Dsjambul i Kasakhstan. Fotografiet ble tatt i hemmelighet.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Gulag-leir i Perm. Foto fra 1943, som var et av årene med høyest dødelighet i Gulag-leirene.
Av .

Artikkelstart

Gulag er en betegnelse på tvangsarbeidsleire og straffekolonier i Sovjetunionen fra 1920-årene til noen år etter Josef Stalins død i 1953. Opprinnelig var Gulag et akronym for den institusjonen som hadde ansvaret for driften av leirsystemet: Glavnoje upravlenije lagerej («Hovedadministrasjonen for leirene»). I en løsere betydning brukes betegnelsen Gulag om hele straffesystemet i Sovjetunionen fra tidlig i 1920-årene til staten ble oppløst i 1991.

Faktaboks

Uttale
gˈulag
Etymologi
russisk Glavnoje upravlenije lagerej, ‘Hovedadministrasjonen for leirene’

Under Stalin-tiden (fra slutten av 1920-årene til 1953) hadde Gulag-systemet to hovedkomponenter, arbeidsleire og «arbeidskolonier». Arbeidsleirene hadde et strengt regime. Dit ble farlige kriminelle sendt, dessuten mange politiske fanger, og som regel også andre som var dømt til mer enn tre års straffarbeid. Arbeidskoloniene hadde et noe mildere regime og var ment benyttet for fanger som var dømt til kortere straffer. Enkelte forskere inkluderer også de såkalte spetsposelentsy i Gulag-systemet. Dette var personer som var sendt i forvisning til bestemte områder og underlagt strenge betingelser – uten rett til å reise og med meldeplikt overfor myndighetene. I 1930-årene var disse områdene for det meste bebodd av bondefamilier som var deportert under kollektiviseringen av jordbruket i begynnelsen av dette tiåret.

Historie

Arbeidskolonier var ikke noe nytt som oppstod med Gulag-systemet. Også i tsar-tiden (før 1917) hadde det russiske imperiet arbeidskolonier i distriktene. Bildet viser russiske straffanger i gang med byggingen av den transsibirske jernbane i 1895.
Av /NTB.

Tvangsarbeidsleirene i Sovjetunionen hadde sine forløpere i katorga-systemet under tsar-tiden (til 1917). Allerede på 1700-tallet var det en vanlig straffemetode å sende kriminelle og politiske opposisjonelle til fjerne og avsidesliggende områder i Russland, som regel i forvisning, men i noen tilfeller som tvangsarbeidere. Under den russiske borgerkrigen fra 1918 til 1922 opprettet både de røde og de hvite konsentrasjonsleirer hvor antatte motstandere ble forvart. Bolsjevikene (kommunistene) fortsatte og videreutviklet katorga-systemet. I 1922 skal det ha vært 84 leirer med til sammen omkring 25 000 fanger.

Fra 1930-årene ble det besluttet at leirene skulle være selvforsynte, og at de på sikt skulle erstatte de vanlige fengslene rundt om i landet. Formålet var å kolonisere og utvikle de fjerne og ugjestmilde områdene i Sovjetunionen. Disse leirene ble befolket med fanger som hadde fått en straff på mer enn tre år. Fra denne tiden ekspanderte leirsystemet kraftig, særlig i årene 1936–1941 som følge av den store terroren i 1936–1938 og tilstrømning av nye fanger fra de områdene Sovjetunionen okkuperte i 1939–1940.

I tiden etter angrepet fra Hitler-Tyskland i 1941 gikk antallet fanger sterkt ned, dels som følge av omfattende frigivelser, dels på grunn av sterk økning i dødsraten blant fangene. Med krigens krav til ressurser kom leirenes behov for tilførsler av mat og medisiner i bakgrunnen.

Etter andre verdenskrig vokste leirsystemet sterkt og nådde et høydepunkt i 1953, det året Stalin døde. Etter Stalins død ble omtrent halvparten av fangene frigitt gjennom et amnesti, og etter Nikita Khrusjtsjovs begrensede oppgjør med Stalin i 1956, ble resten av fangene etter hvert frigitt. Gulag-administrasjonen ble avviklet i 1960. Praksisen med bruk av straffarbeid fortsatte imidlertid i mindre skala og eksisterer fortsatt i dagens Russland.

Omfang og virksomhet

Gulag-fanger arbeider med å anlegge jernbane i Komi-republikken, ukjent årstall.

Av /NTB.

Kvinnelige fanger i en Gulag-leir i 1932.

Av /NTB.

Da Gulagsystemet var på sitt største i 1953 skal det ha eksistert 146 arbeidsleirkomplekser med et stort antall filialer og annekser. Det fantes også 687 arbeidskolonier som hadde fanger dømt til mindre enn fem års straff. Leirene og koloniene var spredt rundt om i hele Sovjetunionen, mange i Sibir og andre ugjestmilde områder i rikets utkant. Leirene var av ulik størrelse, de største kunne ha mange tusen fanger. Leirene hadde gjerne spesielle økonomiske oppgaver. Noen var knyttet til en fabrikk, andre til jordbruksvirksomheter. Andre igjen var midlertidige og hadde en bestemt oppgave (bygging av en vei, en jernbane, en kanal eller lignende).

Fangebefolkningen

Som følge av den store terroren i 1936–1938 økte fangebefolkningen i Gulag-leirene kraftig. I juli 1937 sendte NKVD (sikkerhetspolitiet) ut sin ordre nummer 00447, «Vedrørende avstraffelse av tidligere kulaker, kriminelle og andre anti-sovjetiske elementer». Terroren innebar tvangsarbeid, tortur og henrettelser, og ble igangsatt av Sovjetunionens statsleder Josef Stalin. Målet var å kvitte seg med enkeltpersoner han ikke kunne stole på, men også med hele sosiale grupper som ikke skulle ha noen plass i fremtidens kommunistiske samfunn.

Ifølge offisielle data skal 7,6 millioner fanger ha passert gjennom leirer, kolonier og fengsler under sikkerhetspolitiorganisasjonene OGPU og NKVD mellom 1921 og 1953. Dette tallet er omstridt. Enkelte vestlige forskere har anslått tallet til omkring 18 millioner. Det var store utskiftninger i leirene med mange frigivelser og mange nye fanger.

Det totale fangetall i leirer og kolonier økte fra omkring 200 000 i begynnelsen av 1930-tallet til ca. 1,9 millioner etter den store terroren (1937–1938) og den sovjetiske okkupasjonen av Øst-Polen og de baltiske statene (1939–1940) og andre okkuperte områder. Under andre verdenskrig sank fangetallet betraktelig, til ca. 1,2 millioner, for deretter å vokse til omkring 2,5 millioner i begynnelsen av 1950-årene (se tabell 1).

Tabell 1. Antall Gulag-fanger 1930–1953

Tall per 1. januar hvert år.

År I arbeidsleire Av disse dømt for kontrarevolusjonær virksomhet I prosent I arbeidskolonier Totalt antall
1930 179 000 179 000
1931 212 000 212 000
1932 268 700 268 700
1933 334 300 334 300
1934 510 307 135 190 26,5 510 307
1935 725 483 118 256 16,3 240 259 965 742
1936 839 406 105 849 12,6 457 088 1 296 494
1937 820 881 104 826 12,8 375 488 1 196 369
1938 996 367 185 324 18,6 336 786 1 333 153
1939 1 317 195 454 432 34,5 355 243 1 672 438
1940 1 344 408 444 999 33,1 315 584 1 659 992
1941 1 500 524 420 293 28,0 429 205 1 929 729
1942 1 415 596 407 988 28,8 361 447 1 777 043
1943 983 974 345 397 35,1 500 208 1 484 182
1944 663 594 268 861 40,5 516 225 1 179 819
1945 715 505 289 351 40,4 745 171 1 460 676
1946 746 871 333 883 44,7 956 224 1 703 095
1947 808 839 427 653 52,9 912 704 1 721 543
1948 1 108 057 416 156 37,6 1 091 478 2 199 535
1949 1 216 361 420 696 34,6 1 140 324 2 356 685
1950 1 416 300 578 912 40,9 1 145 051 2 561 351
1951 1 533 767 475 976 31,0 994 379 2 528 146
1952 1 711 202 480 766 28,1 793 312 2 504 514
1953 1 727 970 465 256 26,9 740 554 2 468 524

De fleste fangene var dømt for kriminell virksomhet. Før den store terroren (1937–1938) var under 20 prosent dømt for «kontrarevolusjonær virksomhet» – altså for at de ikke støttet opp om det revolusjonære regimet ledet av blant andre Stalin. De mange arrestasjonene under terroren brakte andelen dømt for «kontrarevolusjonær virksomhet» betydelig opp.

Forholdene i leirene

Gulag-fanger dusjer. Foto fra 1930-årene.
Av /NTB.

Forholdet for fangene var svært forskjellig, avhengig blant annet av hvilken region leiren eller kolonien befant seg i, av hva slags forbrytelse fangen var dømt for og av hva slags arbeid fangen utførte. Enkelte leire, spesielt de som lå lengst fra Moskva, hadde særlig dårlige forhold. Leirforholdene varierte også sterkt over tid. De ble betydelig forverret under hungersnøden i 1933, under den store terroren i 1937–1938 og i årene under andre verdenskrig. Arbeidstiden varierte sterkt og kunne i leirene være opp til 12 timer daglig i 1930-årene. Under krigen økte den, noen steder til 16 timer daglig. Etter krigen ble forholdene relativt sett bedre, noe som slo ut i lavere dødelighet blant fangene.

Dødelighet

Forfatteren Aleksandr Solzjenitsyn som Gulag-fange. Han ble dømt til straffarbeid etter å ha kritisert Stalin i 1945. Solzjenitsyn utgav senere trebindsverket Gulag-arkipelet, som er en kombinasjon av historisk dokumentasjon, selvbiografisk erindring og vitneskildringer fra Gulag-leirene. Foto fra 1945–1950.

Av .

Dødeligheten i leirene varierte sterkt mellom de ulike leirene og over tid. Det var en betydelig økning under hungersnøden i 1933, under høydepunktet av den store terroren i 1938 og, ikke minst, under krigsårene (se tabell 2). Disse tallene kan gi et noe misvisende bilde idet det var vanlig at svært svake eller dødssyke fanger ble frigitt, slik at dødsraten i realiteten må regnes å være noe høyere. Til sammen antas at 1,5 til 1,7 millioner døde under eller som følge av leiroppholdet. Mer enn halvparten av disse døde under krigsårene 1941–1944.

Tabell 2. Gjennomsnittlig dødsrate i Gulag-systemet 1930–1956

År Dødsrate i promille1
1930 42
1931 29
1932 48
1933 153
1934 43
1935 28
1936 21
1937 24
1938 54
1939 31
1940 27
1941 61
1942 249
1943 224
1944 92
1945 60
1946 22
1947 36
1948 23
1949 12
1950 10
1951 9
1952 8
1953 7
1954 7
1955 5
1956 4

1For årene 1930–1934 gjelder tallene bare for leirene.

Formål og økonomisk betydning

Arbeidsleirene i Sovjetunionen var – i motsetning til noen av de tyske nazistenes konsentrasjonsleire – ikke utryddelsesleire, selv om forholdene i enkelte leire var slik at dødsraten var svært høy. Opprinnelig var det uttalte formålet med leirene at de skulle fungere som forbedringsanstalter. Fangene skulle utdannes og reintegreres i samfunnet. Fra omkring 1930 ble det et eksplisitt formål å kolonisere fjerne og ugjestmilde områder i Sovjetunionen med liten befolkning. I disse områdene skulle fangene benyttes til å utnytte de lokale ressursene. Dette kunne være skogsdrift, gruvedrift og utbygging av infrastruktur som veier, kanaler, jernbane og lignende. Tanken var at fangene etter frigivelsen skulle slå seg ned i lokalsamfunnet og på den måten øke folkemengden i de befolkningsfattige områdene.

Totalt sett utgjorde Gulag ikke noen stor del av den sovjetiske økonomien. Men på enkelte områder var arbeidsleirene viktige, for eksempel i produksjonen av tømmer og, ikke minst, i forbindelse med utviklingen av metaller som tinn, kobolt, nikkel og gull.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Applebaum, Anne: Gulag : fangeleirene i Sovjetunionen 1917-1986, 2004, ISBN 82-03-20787-1, Finn boken
  • Nielsen, Jens Petter: Døden løser alt. Nye perspektiver på Stalins terror, 2012, ISBN 978-82-304-0094-4,
  • Egge, Åsmund: "Hva vet vi om 'overdødelighet' og terrorofre i Sovjetunionen i 1930-årene". Nordisk Øst-forum nr 1/1998, s 53-65

Kommentarer (1)

skrev David Olsen

Artikkelen er så langt meget fin, men det kunne vært på sin plass om det stod skrevet mer om de forskjellige leirene og forholdene i dem.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg