utopi

Den mest kjente og tradisjonsrike utopiformen er den litterære: En roman som gir en detaljert og konkret beskrivelse av et tenkt samfunn, med vekt på hvordan menneskenes hverdagsliv er blitt forandret til det bedre.

Samtidig blir leseren forklart hvordan dette samfunnet er organisert, og det gjøres rede for de sosiale mekanismer og strukturer som gir det gode samfunnet dets egenart.

De fleste kjente utopiene legger stor vekt på å avskaffe ulikhet og urettferdighet og å fremelske samarbeid og fellesskap.

Utopien som litterær sjanger ble etablert med Thomas Mores Utopia i 1516. I det navnet More ga sin skildring av et fiktivt samfunn, ligger en tvetydighet som stadig preger forståelsen av sjangeren. Topos betyr på gresk «sted», forstavelsen ou betyr «nei» eller «ikke», mens eu betyr «god» eller «ideell».

En utopi kan med andre ord både være et ikke-eksisterende sted og et godt sted. Blant de mest kjente og innflytelsesrike utopiene er amerikaneren Edward Bellamys Looking Backward 2000-1887 fra 1888, en teknokratisk og sosialistisk utopi som den engelske kunstneren og forfatteren William Morris i 1890 ga et kritisk svar og «grønt» alternativ til i News from Nowhere.

Ernest Callenbach gir i Ecotopia fra 1975 en detaljert beskrivelse av en gjennomført miljøvennlig og naturnær samfunns- og livsform, mens Marge Piercys Woman on the Edge of Time fra1976 (norsk oversettelse Kvinne ved tidens rand 1981) er en sentral feministisk utopi.

Utopisk tenkning forekommer også i andre sjangre, som samfunnsteoretiske og politiske tekster der en ønsket samfunnstilstand skisseres. Sosialistiske, feministiske og økopolitiske forestillinger om alternativer til kapitalismen, patriarkatet og overforbrukssamfunnet er eksempler på det.

Med dystopi menes en skildring av et skrekksamfunn, ofte formet som en kritikk av eller satire over en utopi, eller som pessimistiske overdrivelser av rådende tendenser i samfunnsutviklingen.

Nyere utopier og dystopier er ofte tvisynte eller «urene»: De viser også fram det gode samfunnets skyggesider eller peker på innslag av motstand og håp om noe bedre, selv under svært undertrykkende regimer og dystre samfunnsmessige forhold.

Både utopier og dystopier er kritiske kommentarer til forfatterens samtidige samfunn og den utviklingen dette er inne i.

Det har vært vanlig å skille mellom science fiction og utopier eller dystopier ved å si at den første sjangeren handler mest om teknologien, mens de to andre først og fremst handler om samfunnet.

Når samfunnslivet blir stadig mer gjennomteknologisert, blir et slikt skille vanskeligere og mindre fruktbart å opprettholde. Kim Stanley Robinson er et interessant og kjent eksempel på en forfatter som skriver på tvers av denne grensedragningen.

I den nyere faglitteraturen behandles ofte utopier, dystopier og science fiction i sammenheng.

• Claeys, Gregory & Lyman Tower Sargent (eds.) (1999): The Utopia Reader. New York: New York University Press.
• Claeys, Gregory (2011): Searching for Utopia: The History of an Idea. New York: Thames & Hudson.
• Claeys, Gregory (ed.) (2010): The Cambridge Companion to Utopian Literature. Cambridge: Cambridge University Press.
• Sargent, Lyman Tower (2010): Utopianism. A Very Short Introduction. Oxford: Oxford University Press.
• Sargisson, Lucy (2012): Fool’s Gold? Utopianism in the Twenty-First Century. Basingstoke: Palgrave Macmillan.