samfunnsgeografi

Bilde som viser samspillet mellom landformer, naturmiljø, bosetning, næringsveier og infrastruktur i Nerbygda, Kvikne, Tynset kommune.
Nerbygda av /Flickr. Gjengitt med tillatelse

Samfunnsgeografi brukes vanligvis synonymt med det noe eldre uttrykket kulturgeografi, som det i de senere år mer og mer har erstattet. Også regional samfunnsanalyse er i dag en vanlig brukt betegnelse. Dette skyldes ikke minst at den vitenskapelige arbeidsmetode i faget er den samfunnsvitenskapelige.

Studieobjektet i samfunnsgeografien er gjerne mennesket selv eller forhold og fenomener skapt av mennesket: hvordan det legger beslag på jorden ved å dyrke og bygge på den, hvordan det utnytter og bearbeider naturforekomster og skaper ressurser, hvordan det skaper innfløkte avhengighetsbånd ved transport- og andre kommunikasjonssystemer.

Samfunnsgeografien kan inndeles i mange grener som dels overlapper hverandre: befolkningsgeografi, bygeografi, økonomisk geografi, jordbruksgeografi, transportgeografi, rekreasjonsgeografi, sosialgeografi.

Befolkningsgeografi

Befolkningsgeografien lager for eksempel analyser av befolkningens geografiske fordeling, fødsels- og dødshyppighet, sammensetning etter alder og kjønn, sysselsettings- og utdanningsvilkår. Regionale variasjoner i demografiske og næringsstrukturelle forhold blir satt i sammenheng. Utforming av befolkningspolitikk i forskjellige deler av verden er et sentralt tema. I bygeografien studeres både årsaker til byvekst, den indre differensiering og segregering i byer og det romlige hierarki som byene danner som knutepunkter i et servicesystem.

Økonomisk geografi

Den økonomiske geografiens felt er oppkomst og fordeling av næringsvirksomhet og de krefter som påvirker nærings- og sysselsettingsutviklingen i ulike samfunn. Underavdelinger av den økonomiske geografi er jordbruksgeografi, industrigeografi og så videre.

Utviklingsgeografi

Utviklingsgeografi tar spesielt opp forhold i utviklingsland og relasjoner mellom Nord og Sør.

Sted og rom

I samfunnsgeografiske studier blir det lagt stor vekt på tids- og stedsspesifikke (kontekstuelle) forhold. Regional utvikling betraktes som et resultat av samspillet mellom globale og nasjonale prosesser av økonomisk, teknologisk, sosial og politisk karakter og spesifikke historisk betingede lokale forhold. Et sentralt mål for forskningen er å beskrive den geografiske differensieringen og forklare hvorfor den finner sted – både intraregionalt, interregionalt og internasjonalt.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg