samfunnsgeografi

Befolkningsgeografien lager for eksempel analyser av befolkningens geografiske fordeling, fødsels- og dødshyppighet, sammensetning etter alder og kjønn, sysselsettings- og utdanningsvilkår. Regionale variasjoner i demografiske og næringsstrukturelle forhold blir satt i sammenheng. Utforming av befolkningspolitikk i forskjellige deler av verden er et sentralt tema. I bygeografien studeres både årsaker til byvekst, den indre differensiering og segregering i byer og det romlige hierarki som byene danner som knutepunkter i et servicesystem.

Den økonomiske geografiens felt er oppkomst og fordeling av næringsvirksomhet og de krefter som påvirker nærings- og sysselsettingsutviklingen i ulike samfunn. Underavdelinger av den økonomiske geografi er jordbruksgeografi, industrigeografi og så videre.

Utviklingsgeografi tar spesielt opp forhold i utviklingsland og relasjoner mellom Nord og Sør.

I samfunnsgeografiske studier blir det lagt stor vekt på tids- og stedsspesifikke (kontekstuelle) forhold. Regional utvikling betraktes som et resultat av samspillet mellom globale og nasjonale prosesser av økonomisk, teknologisk, sosial og politisk karakter og spesifikke historisk betingede lokale forhold. Et sentralt mål for forskningen er å beskrive den geografiske differensieringen og forklare hvorfor den finner sted – både intraregionalt, interregionalt og internasjonalt.

• Flere kategorier under samfunnsgeografi
• Om geografi generelt

• Utdanningsmuligheter for samfunnsgeografi i Norge

• Samfunnsgeografi, av Espen Rosén og Jens Frederik Nystad (Læremiddelforlaget, 2011).
• Geografi: landskaper, ressurser, mennesker, utvikling, av Helene Eide, Odd-Ivar Johansen og Arne Helge Øverjordet (Cappelen Damm, 2013).