Samfunnsgeografi brukes vanligvis synonymt med det noe eldre uttrykket kulturgeografi, som det i de senere år mer og mer har erstattet. Også regional samfunnsanalyse er i dag en vanlig brukt betegnelse. Dette skyldes ikke minst at den vitenskapelige arbeidsmetode i faget er den samfunnsvitenskapelige.

Studieobjektet i samfunnsgeografien er gjerne mennesket selv eller forhold og fenomener skapt av mennesket: hvordan det legger beslag på jorden ved å dyrke og bygge på den, hvordan det utnytter og bearbeider naturforekomster og skaper ressurser, hvordan det skaper innfløkte avhengighetsbånd ved transport- og andre kommunikasjonssystemer.

Samfunnsgeografien kan inndeles i mange grener som dels overlapper hverandre: befolkningsgeografi, bygeografi, økonomisk geografi, jordbruksgeografi, transportgeografi, rekreasjonsgeografi, sosialgeografi.

Befolkningsgeografien lager for eksempel analyser av befolkningens geografiske fordeling, fødsels- og dødshyppighet, sammensetning etter alder og kjønn, sysselsettings- og utdanningsvilkår. Regionale variasjoner i demografiske og næringsstrukturelle forhold blir satt i sammenheng. Utforming av befolkningspolitikk i forskjellige deler av verden er et sentralt tema. I bygeografien studeres både årsaker til byvekst, den indre differensiering og segregering i byer og det romlige hierarki som byene danner som knutepunkter i et servicesystem.

Den økonomiske geografiens felt er oppkomst og fordeling av næringsvirksomhet og de krefter som påvirker nærings- og sysselsettingsutviklingen i ulike samfunn. Underavdelinger av den økonomiske geografi er jordbruksgeografi, industrigeografi og så videre.

Utviklingsgeografi tar spesielt opp forhold i utviklingsland og relasjoner mellom Nord og Sør.

I samfunnsgeografiske studier blir det lagt stor vekt på tids- og stedsspesifikke (kontekstuelle) forhold. Regional utvikling betraktes som et resultat av samspillet mellom globale og nasjonale prosesser av økonomisk, teknologisk, sosial og politisk karakter og spesifikke historisk betingede lokale forhold. Et sentralt mål for forskningen er å beskrive den geografiske differensieringen og forklare hvorfor den finner sted – både intraregionalt, interregionalt og internasjonalt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.