Karl Marx

Faktaboks

Karl Marx
Karl Heinrich Marx
Født
5. mai 1818, Trier, Prøyssen, Tyskland
Død
14. mars 1883, London, England
Karl Marx er kanskje den mest kjente filosofen i verdenshistorien.

Karl Marx’ berømte grav på Highgate-kirkegården i London. På støtten står to av hans mest kjente sitater: «Arbeidere i alle land foren dere!» og «Filosofene har bare fortolket verden på forskjellige måter. Det som derimot er poenget, er å forandre den.»

Av /NTB Scanpix ※.

Karl Marx var en tysk filosof, økonom og politisk tenker. Han fikk stor betydning innenfor fagområder som filosofi og samfunnsvitenskap på grunn av sine analyser av det kapitalistiske samfunnet. Marx var blant de første filosofene som ga oppmerksomhet til den nye arbeiderklassen som vokste fram etter den industrielle revolusjonen. Han var også den viktigste bidragsyteren til etableringen av kommunismen som ideologi.

Biografi

Foreldrene Heinrich og Henriette Marx var av jødisk opprinnelse, men konverterte til protestantisk kristendom i 1824. Dette muliggjorde at faren kunne fortsette sitt arbeid som sakfører etter innføringen av lover som begrenset jøders yrkesmuligheter.

Etter å ha gått på gymnaset i Trier (1830-1835), studerte Marx først i Bonn (1835-1836) og deretter i Berlin (1836-1841). Han studerte opprinnelig juss, men skiftet til filosofi i Berlin. Marx skrev en doktoravhandling om naturfilosofien hos Demokrit og Epikur. Avhandlingen ble godkjent ved Universitetet i Jena.

Tiden i Berlin ga Marx viktige impulser fra Hegel og venstrehegelianere som Ludwig Feuerbach. Her møtte han også Friedrich Engels.

Etter studiene i Berlin dro Marx til Køln, der han fra 1842 arbeidet som journalist og senere redaktør for den opposisjonelle avisen Rheinische Zeitung. Han giftet seg der med Jenny von Westphalen. Da avisen ble forbudt i 1843, flyttet Marx i eksil til Paris. Etter at han ble utvist fra Frankrike i 1845 dro Marx til Brussel. I 1848 vendte han tilbake først til Paris og så til Køln, der han etablerte Neue Rheinische Zeitung og engasjerte seg i revolusjonære aktiviteter. Etter nok et kort opphold i Paris ble han tvunget til å dra i eksil til London i 1849. Der ble Marx boende som fri skribent frem til sin død.

Temaer og verker

Fremmedgjøring og kommunisme

I sine tidlige verker var Marx særlig opptatt av menneskets fremmedgjøring i den kapitalistiske produksjonsprosessen. Dette kom klarest til uttrykk i de såkalte Ökonomisch-philosophische Schriften (Økonomisk-filosofiske skrifter) forfattet i 1844 da Marx var i sitt franske eksil, men som ikke ble publisert før i 1932. Disse skriftene beskrev arbeid som fremmedgjørende på flere mpter. I arbeidet fremmedgjøres mennesket overfor (a) produktet, (b) seg selv, (c) sitt vesen og (d) andre mennesker. Denne tilstanden kan bare overvinnes ved å avskaffe privat eiendom. Kommunisme betegner for Marx den nye typen samfunn som dermed vil oppstå.

Historie og materialisme

Allerede doktoravhandlingen om Demokrit og Epikur viser Marx' materialisme, men det var hos Hegel at Marx fant den dynamismen han savnet hos de to antikke tenkerne. Marx fulgte Hegel i å se historien som dialektisk. Det vil si at historisk utvikling finner sted som følge av indre motsetninger i et samfunn. Når en samfunnsform kommer til et punkt der det ikke lenger kan bestå på grunn av slike motsetninger, vil en ny form presse seg gjennom og etablere en ny type samfunn. Mens Hegel anså slike endringer som kulturelt eller åndelig betinget, hevdet Marx at det derimot var materielle betingelser som var grunnen til endringene. Derfor hevdet Marx at han hadde satt Hegel på hodet: Åndelig utvikling i historien skyldes materielle endringer.

Merverdi og varefetisjisme

Det var først og fremst i Das Kapital (Kapitalen) at Marx formulerte sin økonomiske teori. Marx bygde videre på arbeidsverditeorien utviklet av David Ricardo, men innførte begrepet merverdi. En vares verdi bestemmes i følge Marx' teori av mengden arbeid som må til for å produsere varen. I kapitalismen får arbeiderne imidlertid betalt for mindre enn det deres arbeid har bidratt med til å øke varens verdi. Eierne av produksjonsmidlene (for eksempel maskiner og verktøy) gir bare en liten del av denne merverdien tilbake til arbeiderne, som regel kun nok til å dekke helt nødvendige kostnader til livets opphold, mens de selv beholder resten som profitt.

Marx fulgte i sin vareanalyse Adam Smith ved å skille mellom en vares bruksverdi og bytteverdi. En vares bruksverdi utgjøres av dens nytte. I kapitalismen produseres varen derimot kun for dens bytteverdi, det vil si for å bli solgt på markedet. Dette så Marx også som utbredt i relasjoner mellom mennesker i det kapitalistiske samfunnet. Oppfatningen om at alt kan kjøpes og selges er «varefetisjisme».

Revolusjon og proletariatets diktatur

I Das Manifest des Kommunistischen Partei (Det kommunistiske partis manifest) fra 1848 legger Marx og Engels frem en visjon om hvordan arbeiderklassen (proletariatet) vil ta sin skjebne i egne hender og overta produksjonsmidlene gjennom en revolusjon. Verket kom ut noen uker før 1848-revolusjonen spredte seg fra Frankrike til Tyskland.

I Kritik des Gothaer Programms (Kritikk av Gothaprogrammet)fra 1875 angrep Marx de tyske sosialdemokratenes reformisme, som kom til uttrykk i det såkalte Gothaprogrammet. Han hevdet at det kapitalistiske samfunnet først måtte erstattes av et proletariatets diktatur før et kommunistisk samfunn kunne virkeliggjøres.

Ettermæle og virkning

Marx' innflytelse på ettertiden har vært stor. Etter Marx' død fortsatte Engels å ferdigstille de neste bindene av Das Kapital. Marxisme ble en felles betegnelse på både politiske og filosofiske retninger som sprang ut av hans tenkning.

Den kommunistiske bevegelsen fikk sitt gjennombrudd med Den russiske revolusjonen i 1917, og ble til offisiell statsideologi med Marx som ikonisk figur både i Sovjetunionen og de såkalte folkerepublikkene i Øst-Europa etter 1945, samt i tidligere europeiske kolonier og i Kina. Denne formen for marxisme kan betegnes som ortodoks marxisme. Samtidig utviklet det seg i Vest-Europa og Nord-Amerika mer varierte former av marxisme, for eksempel innenfor Frankfurterskolen og i eksistensialismen.

På 1970-tallet var Marx igjen en aktuell tenker i kjølvannet av studentopprørene i 1968, men fikk en mer tilbaketrukket rolle i de påfølgende tiårene, ikke minst etter de totalitære kommunistregimenes fall i årene 1989-1991. Disse regimenes bruk av Marx' tenkning for å rettferdiggjøre undertrykkelse og brutalitet gjør ham fremdeles kontroversiell, men i de senere årene har hans kapitalismekritikk igjen likevel fått fornyet aktualitet.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Verker

  • Die-Marx-Engels-Gesamtausgabe (MEGA). Berlin 1975ff.
  • Die-Marx-Engels-Werke (MEW). Berlin 1956-1990.

Norske oversettelser

  • Det beste av Karl Marx, red. Engelstad, Fredrik. Oslo 1992.
  • Det kommunistiske manifest. Overs. Høghaug, Leif. Oslo 2016.
  • Kapitalen. Første bok. Overs. Kielland, Erling et al. Oslo 2015.
  • Utvalgte verker, I-VII, red. Elster, Jon/Lorenz, Einhart. Oslo 1970.

Utvalgt sekundærlitteratur

  • Avineri, Shlomo. The Social and Political Thought of Karl Marx. Cambridge 1970.
  • Elster, Jon. An Introduction to Karl Marx. Cambridge 1986.
  • Eriksen, Christoffer Conrad, red. Den unge Marx. Rett, samfunn og vitenskapsteori. Oslo 2019.
  • Fetscher, Iring. Marx. Eine Einführung. Berlin 2018.
  • Jaeggi, Rahel/Loick, Daniel, red. Nach Marx. Philosophie, Kritik, Praxis. Berlin 2013.
  • Kolakowski, Leszek. Main Currents of Marxism, I-III. Oxford 1978.
  • Langslet, Lars Roar. Den unge Karl Marx og menneskets "fremmedgjørelse". Oslo 1963.
  • Liedman, Sven-Eric. Karl Marx: En Biografi. Stockholm 2015.
  • Quante, Michael. Der unversöhnte Marx. Die Welt in Aufruhr. Münster 2018.
  • Sandemose, Jørgen. Totalitet og metode. Tre essays om Karl Marx' hovedverk. Oslo 2007.
  • Sayers, Sean. Marx and Alienation: Essays on Hegelian Themes. London 2011.
  • Østerberg, Dag. Fra Marx' til nyere kapitalkritikk. Oslo 2016.

Kommentarer (2)

skrev emilie moen

Dette er en artikkel som hjalp meg veldig mye!!! Jeg har lært en del mere om Karl Marx nå...

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg