Karl Marx, tysk filosof, grunnlegger av den teoretiske grunnstrukturen for den sosialistiske bevegelse.

Marx ble født i Trier av jødiske foreldre. Faren var sakfører og justisråd og gikk i 1824 over til protestantismen. Marx studerte først i Bonn, senere i Berlin, hvor han fikk kontakt med venstrehegelianerne og tok doktorgraden 1841 med et arbeid om forskjellen mellom Demokrits og Epikurs naturfilosofi.

Begge disse former for materialisme manglet ifølge Marx et dynamisk prinsipp, og dette fant han for sin egen læres vedkommende i Hegels dialektikk.

I 1842 ble Marx sjefredaktør for Rheinische Zeitung i Köln. Denne avisen ble stanset av sensuren 1843, hvoretter Marx slo seg ned i Paris. 1845 ble han utvist fra Frankrike og bosatte seg i Brussel. Her utgav han sitt første større skrift Misère de la philosophie (1847), en polemikk mot Proudhons lære.

Sammen med Friedrich Engels forfattet han 1847–48 Det kommunistiske manifest. Etter februarrevolusjonen 1848 bodde han igjen en tid i Paris og senere i Köln som redaktør, men 1849 flyttet han til London, hvor han bodde resten av sitt liv.

I London forfattet han først to samtidshistoriske skrifter, Die Klassenkämpfe in Frankreich 1848 bis 1850 (1850) og Der Achtzehnte Brumaire des Louis Bonaparte (1852), som omhandler perioden frem til Louis Bonapartes valg til president.

Så kastet han seg over studiet av økonomi, og utgav sitt første økonomiske skrift, Zur Kritik der politischen Oekonomie (1859). I 1864 var Marx en av lederne ved dannelsen av den internasjonale arbeiderassosiasjon, som senere fikk navnet Den første Internasjonale.

Hans hovedverk er Das Kapital, første bind utgitt 1867. Det andre og tredje bindet ble utgitt etter hans død av Engels i henholdsvis 1885 og 1894. Et fjerde bind, Theorien über den Mehrwert, en analyse av den samfunnsøkonomiske vitenskapens historie, ble utgitt av Karl Kautsky i tre bind 1904–10.

Det var særlig i forordet til Zur Kritik der politischen Oekonomie at Marx fremla de synspunkter som senere ble kalt den materialistiske historieoppfatning.

Her fremstiller han utviklingen som et samspill mellom produktivkrefter, produksjonsforhold og ideologi. Produktivkreftenes utvikling er det grunnleggende, og endringene av produksjonsforholdene, det vil si det innbyrdes sosiale forhold mellom menneskene, og av ideologiene blir følger av endringer i produktivkreftene.

I Das Kapital bygger Marx opp en verdilære, som i sitt hovedinnhold består av en videreføring av den klassiske arbeidsverdilæren til David Ricardo.

Han innfører her begrepet merverdi. Varenes verdi bestemmes av den arbeidsmengde som direkte og indirekte nedlegges i dem, mens varenes pris bestemmes av deres kostpris pluss en gjennomsnittlig profitt.

Han fremsetter samtidig en teori om den kapitalistiske produksjonsmåtes utviklingslover, hvoretter produktivkreftenes utvikling på et visst trinn må føre til nye produksjonsforhold, nemlig en sosialistisk produksjonsordning.

Marx' teorier fikk avgjørende betydning for den internasjonale arbeiderbevegelse, og siden dannet de den autoritative statsideologi i de kommunistiske land.

Flere viktige arbeider fra Marx' yngre år ble først utgitt omkring 1930, og en del av synspunktene fra disse slo først inn i filosofisk og politisk debatt i 1950- og 1960-årene. De bidrog da til en kraftig fornyelse av interessen for hans filosofiske og vitenskapelige innsats. Hans verker vant innpass og respekt hos filosofer, historikere og samfunnsforskere, og var ofte en viktig del av plattformen for 1960- og 1970-årenes politisk radikale retninger, både i den industrialiserte del av verden og i utviklingsland og tidligere kolonier. Likevel er det stor uenighet om hva han egentlig sa og mente, og om gyldigheten av hans teorier.

En utgave av Marx' og Engels' verker ble 1961–68 utgitt i DDR i 42 bind. Kapitalen ble oversatt til norsk av Erling Falk 1930–32, av Erling Kielland og Stein Rafoss 1983. Verker i utvalg, ved Jon Elster og Einhart Lorenz, kom i 7 bind 1970–72; Marx i ett bind, ved Fredrik Engelstad og Jon Elster, utgitt 1973.

Se også artikkelen marxistisk filosofi.

  • Carver, Terrell, (red.): The Cambridge companion to Marx, 1991
  • Elster, Jon: Hva er igjen av Marx?, 1988
  • Berg Eriksen, Trond (red.): Vestens store tenkere, 2002
  • Wheen, Francis: Karl Marx, 2001

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

11. mars 2015 skrev emilie moen

Dette er en artikkel som hjalp meg veldig mye!!! Jeg har lært en del mere om Karl Marx nå...

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.