Karl Marx’ berømte grav på Highgatekirkegården i London. På støtten står to av hans mest kjente sitater: «Arbeidere i alle land foren dere!» og «Filosofene har bare fortolket verden på forskjellige måter. Det som derimot er poenget, er å forandre den.»
Karl Marx av Ukjent/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse
Karl Marx
Karl Marx av Ukjent/KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse
Karl Marx var en tysk filosof og grunnlegger av den teoretiske grunnstrukturen for sosialismen. Hans teorier kalles marxisme.
Marx' teorier fikk avgjørende betydning for den internasjonale arbeiderbevegelsen, og siden dannet de den autoritative statsideologien i de kommunistiske landene.
Begge disse formene for materialisme manglet ifølge Marx et dynamisk prinsipp, og dette fant han for sin egen læres vedkommende i Hegelsdialektikk.
I 1842 ble Marx sjefredaktør for Rheinische Zeitung i Köln. Denne avisen ble stanset av sensuren i 1843, hvoretter Marx slo seg ned i Paris. I 1845 ble han utvist fra Frankrike og bosatte seg i Brussel. Her utgav han sitt første større skrift Misère de la philosophie (1847), en polemikk mot Proudhons lære.
I London forfattet han først to samtidshistoriske skrifter, Die Klassenkämpfe in Frankreich 1848 bis 1850 (1850) og Der Achtzehnte Brumaire des Louis Bonaparte (1852), som omhandler perioden frem til Louis Bonapartes valg til president. Så kastet han seg over studiet av økonomi, og utgav sitt første økonomiske skrift, Zur Kritik der politischen Oekonomie (1859). I 1864 var Marx en av lederne ved dannelsen av den internasjonale arbeidersammenslutningen som senere fikk navnet Den første Internasjonale.
Marx' hovedverk er Das Kapital; første bind ble utgitt i 1867. Det andre og tredje bindet ble utgitt etter hans død av Engels i henholdsvis 1885 og 1894. Et fjerde bind, Theorien über den Mehrwert, en analyse av den samfunnsøkonomiske vitenskapens historie, ble utgitt av Karl Kautsky i tre bind i 1904–1910.
Filosofi
Karl Marx la grunnlaget for kommunismen, som fikk enorme konsekvenser for historiens utvikling.
Det var særlig i forordet til Zur Kritik der politischen Oekonomie at Marx fremla de synspunkter som senere ble kalt den materialistiske historieoppfatning. Her fremstiller han utviklingen som et samspill mellom produktivkrefter, produksjonsforhold og ideologi. Produktivkreftenes utvikling er det grunnleggende, og endringene av produksjonsforholdene, det vil si det innbyrdes sosiale forhold mellom menneskene, og av ideologiene blir følger av endringer i produktivkreftene.
I Das Kapital bygger Marx opp en verdilære som i sitt hovedinnhold består av en videreføring av den klassiske arbeidsverdilæren til David Ricardo. Han innfører her begrepet merverdi. Varenes verdi bestemmes av den arbeidsmengden som direkte og indirekte nedlegges i dem, mens varenes pris bestemmes av deres kostpris pluss en gjennomsnittlig profitt.
Han fremsetter samtidig en teori om den kapitalistiske produksjonsmåtes utviklingslover. Ut fra disse må produktivkreftenes utvikling et visst trinn må føre til nye produksjonsforhold, nemlig en sosialistisk produksjonsordning.
Marx' teorier fikk avgjørende betydning for den internasjonale arbeiderbevegelsen, og siden dannet de den autoritative statsideologien i de kommunistiske landene.
Flere viktige arbeider fra Marx' yngre år ble først utgitt omkring 1930, og en del av synspunktene fra disse slo først inn i filosofisk og politisk debatt i 1950- og 1960-årene. De bidrog da til en kraftig fornyelse av interessen for hans filosofiske og vitenskapelige innsats. Hans verker vant innpass og respekt hos filosofer, historikere og samfunnsforskere, og var ofte en viktig del av plattformen for 1960- og 1970-årenes politisk radikale retninger, både i den industrialiserte del av verden og i utviklingsland og tidligere kolonier. Likevel er det stor uenighet om hva han egentlig sa og mente, og om gyldigheten av hans teorier.
Utgaver
En utgave av Marx' og Engels' verker ble i perioden 1961–1968 utgitt i DDR i 42 bind. Kapitalen ble oversatt til norsk av Erling Falk i 1930–1932, og av Erling Kielland og Stein Rafoss i 1983. Verker i utvalg, ved Jon Elster og Einhart Lorenz, kom i 7 bind 1970–72; Marx i ett bind, ved Fredrik Engelstad og Jon Elster, utgitt 1973.
Kommentarer
11. mars 2015 skrev emilie moen
Dette er en artikkel som hjalp meg veldig mye!!! Jeg har lært en del mere om Karl Marx nå...
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.