Artikkelstart
Borgerskap, brukes i dag som begrep på en noenlunde velstående, men ikke-adelig middelklasse som besitter eiendom. Borgerskapets historie knytter seg nær til det nye bylivet i Europa fra rundt år 1200. En økning i handelen i siste del av middelalderen innledet en stortid for borgerstanden, og de gamle knutepunktene på Kontinentet har bevart mange minnesmerker om dette, ikke minst byggverk.
En rekke av senmiddelalderens og 1600-tallets store kunstnere hadde også borgerlig opphav. Senere tok de nye sterke konge- eller fyrstestatene borgerne i sin tjeneste; borgerstanden trengte inn i administrasjon og rettspleie, og ikke minst i industrireising.
Ved den franske revolusjon i 1789 og etterdønningene etter den, spilte borgerskapet en hovedrolle som den mest handledyktige gruppe innen tredjestanden.
I Frankrike gikk begrepet borgerskap – bourgeoisie – over til å bety den rikeste del av byborgerne, som etter hvert ble den herskende klassen i det kapitalistiske samfunnet.
Det er i denne betydning Karl Marx kritiserer borgerskapet: Det kontrollerer produksjonsmidlene, og for å kunne benytte seg av dem, må borgerne kjøpe arbeidskraft av proletarene, som dermed blir utbyttet.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.