Dialektisk materialisme, filosofi som utgår fra Karl Marx og Friedrich Engels; har i de kommunistiske land vært den favoriserte eller eneste tillatte filosofi.

Dialektisk materialisme er en kombinasjon av Hegels dialektikk (som ikke var materialistisk) med fransk og tysk materialisme (Holbach, Feuerbach): Virkeligheten, som for Marx primært er den sosiale virkelighet, er i stadig utvikling. En tilstand slår over i sin motsetning og utløser derved konflikt og kamp som fører til enda en ny tilstand – som så igjen gir utgangspunkt for videre utvikling ved at denne nye tilstand slår over i sin motsetning. Denne utvikling, som kjennetegner all historie, men som blir særlig tydelig i kapitalistiske samfunn, bestemmes ifølge den dialektiske materialisme av samfunnsøkonomiens materielle basis: produktivkrefter og produksjonsforhold. Ikke-materielle fenomener (ideologi, kultur, moral, religion, rettsordning – med ett ord ofte kalt overbygningen) er også bestemt av utviklingen i basis. Denne utvikling foregår ved at motsetninger (eller motsigelser), f.eks. mellom klasser og klasseinteresser, kommer i kamp eller konflikt og derved skaper utgangspunkt for nye motsetninger og ny konflikt.

Dialektisk materialisme inneholder et utopisk element i forestillingen om at denne konfliktfylte utvikling kan og vil bringes til en endelig avslutning gjennom opprettelsen av et klasseløst og konfliktfritt samfunn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.