Dialektisk materialisme, filosofi som utgår fra Karl Marx og Friedrich Engels; har i de kommunistiske land vært den favoriserte eller eneste tillatte filosofi.

Dialektisk materialisme er en kombinasjon av Hegels dialektikk (som ikke var materialistisk) med fransk og tysk materialisme (Holbach, Feuerbach): Virkeligheten, som for Marx primært er den sosiale virkelighet, er i stadig utvikling. En tilstand slår over i sin motsetning og utløser derved konflikt og kamp som fører til enda en ny tilstand – som så igjen gir utgangspunkt for videre utvikling ved at denne nye tilstand slår over i sin motsetning. Denne utvikling, som kjennetegner all historie, men som blir særlig tydelig i kapitalistiske samfunn, bestemmes ifølge den dialektiske materialisme av samfunnsøkonomiens materielle basis: produktivkrefter og produksjonsforhold. Ikke-materielle fenomener (ideologi, kultur, moral, religion, rettsordning – med ett ord ofte kalt overbygningen) er også bestemt av utviklingen i basis. Denne utvikling foregår ved at motsetninger (eller motsigelser), for eksempel mellom klasser og klasseinteresser, kommer i kamp eller konflikt og derved skaper utgangspunkt for nye motsetninger og ny konflikt.

Dialektisk materialisme inneholder et utopisk element i forestillingen om at denne konfliktfylte utvikling kan og vil bringes til en endelig avslutning gjennom opprettelsen av et klasseløst og konfliktfritt samfunn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.