Kvinnesymbol med knyttneve

Kvinnekampmerket ble laget som "button" av den amerikanske forfatteren Robin Morgan til bruk i demonstrasjonene mot den andre Miss America-konkurransen i Atlantic City i 1969. Det spredte seg til mange land, og ble et symbol for kvinnekampen i 1970-årene. 8. mars preger det fremdeles plakater og faner.

Feminisme er en fellesbetegnelse for ideologi, idétradisjon, etikk, politikk, og akademisk virksomhet som handler primært om kvinnefrigjøring, men også om frihet, likestilling og rettferdighet for alle.

Faktaboks

Uttale
feminˈisme
Etymologi
latin femina, ‘kvinne’

Selve ordet feminisme kommer opprinnelig fra det latinske ordet femina, som betyr kvinne.

Feminisme ble en utbredt betegnelse på den nye retningen som kvinnekampen tok i 60- og 70-årene. Mens det lenge ble brukt som et skjellsord av motstanderne, er begrepet senere blitt tatt opp av så å si alle politiske retninger. I dag er dermed feministbegrepet del av flere ideologiske posisjoner, men felles står målsetninger om at menn og kvinner skal ha like rettigheter, muligheter og ansvar. Både politiske, økonomiske og sosiale sider av likestilling mellom kjønnene analyseres. Dette omfatter også analyse av ideer om hva kvinnelighet/femininitet og mannlighet/maskulinitet er, og om hvordan dette endres.

Feminisme er en kritisk ideologi som kan legges til grunn for politisk handling, hvor målet er å endre skjev maktfordeling mellom kjønnene. Det er særlig i kvinnebevegelsen at den feministiske ideologi praktiseres gjennom aksjoner og politisk press.

Den tidligste kjente feministiske samfunnskritikken, boken Skatten i Kvinnens by, ble skrevet i 1404 av franske Christine de Pisan og ble utgitt i 1497.

Flere ideologiske retninger

Feminisme har flere ideologiske retninger, dels knyttet til andre ideologier.

Den marxistiske og sosialistiske feminismen ser både kjønn og klasse som årsaker til kvinners undertrykkelse. Kvinner er dobbelt undertrykket, og for å frigjøre dem må både patriarkatet og kapitalismen bekjempes.

Den radikale feminismen legger vekt på at patriarkatet er det grunnleggende undertrykkelsessystem, som derfor må avskaffes. Den radikale feminismen vektlegger kvinners kjønnsbestemte undertrykkelse globalt og nasjonalt, og analyserer hvordan dette gjenfinnes i en lang rekke samfunnsfenomener (ressurs-, makt-, og arbeidsfordeling, voldsutøvelse, pornografi, med mer)

Liberalfeminismens ideer bygde videre på likestillingstanken, og legger vekt på at oppdragelse og påvirkning av både menn og kvinner ligger til grunn for kvinners underordning. Løsningen for begge kjønn ligger i bevisstgjøring og i juridiske reformer.

På tross av store ulikheter mellom disse retningene, støttet alle hovedtanken om at kvinners posisjon må bedres, at kvinner har noe særlig å bidra med i kraft av sine erfaringer som kvinner, samt at disse erkjennelsene må nå ut til vanlige kvinner og menn.

Forskning

I 1960- og 1970-årene var feministisk forskning sterkt fokusert på å synliggjøre kvinners rolle og posisjon i historien, et perspektiv som frem til da var blitt usynliggjort og forsømt, samt å finne holdbare forklaringer på hvordan og hvorfor patriarkatet som samfunnssystem oppstod og kunne endres.

Mye av den teoretiske kunnskapsproduksjonen som dette resulterte i, dannet grunnlaget for kvinne- og kjønnsforskningen som kjennetegnet 1980- og 1990-årene. Kvinne og kjønn som analysekategori blir stadig hyppigere anvendt i et økende antall fagdisipliner, for eksempel lingvistikk, historie, film- og litteraturteori.

Feminisme i dag

Etter hvert som argumenter og krav fra feminister har fått økt synlighet og gjennomslag, har også nye temaer kommet til. Pornografi og utnytting av kvinner i den globale sex-industrien er et tema som spesielt radikale feminister har satt på dagsorden. Forholdet mellom feminisme, seksuell legning og kjønnsidentitet er ett eksempel på felt hvor det pågår stor debatt, og hvor motsetningen mellom radikal og liberal feminisme er tydelig. Andre eksempler er spørsmål om i hvor stor grad feminisme er preget av vestlige tradisjoner og majoritetskultur, hvordan feminisme forholder seg til konsum- og populærkultur, og hvilken betydning henholdsvis arv og miljø har for enkeltpersoners muligheter og valg.

Samtidig er oppmerksomhet om seksuell trakassering i kjølvannet av #metoo-bevegelsen fra 2017 et eksempel på at også feministiske temaer som lenge har vært diskutert fortsatt har stor samfunnsrelevans.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg