Feminisme er en fellesbetegnelse for ideologi, idétradisjon, etikk, politikk, og akademisk virksomhet som handler om frihet, likestilling og rettferdighet for begge kjønn.

Selve ordet feminisme kommer opprinnelig av det latinske ordet feminia, som betyr kvinne.

Feminismen har flere ideologiske retninger, men felles står målsetninger om at menn og kvinner skal ha like rettigheter, muligheter og ansvar. Både politiske, økonomiske og sosiale sider av likestilling mellom kjønnene analyseres. Dette omfatter også analyse av ideer om hva kvinnelighet/femininitet er, om hvordan seksualitet definerer kjønnsidentitet, og om hvordan dette endres.

Feminisme er en kritisk ideologi som kan legges til grunn for politisk handling, hvor målet er å endre skjev maktfordeling mellom kjønnene. Det er særlig i kvinnebevegelsen den feministiske ideologi praktiseres gjennom aksjoner og politisk press.

Den tidligste kjente feministiske samfunnskritikken, boken Skatten i Kvinnens by, ble skrevet i 1404 av franske Christine de Pisan og kom ut i 1497.

Feminisme har flere ideologiske retninger, dels knyttet til andre ideologier.

Den marxistiske og sosialistiske feminismen så både kjønn og klasse som årsaker til kvinners undertrykkelse. Kvinner var dobbelt undertrykket, og for å frigjøre dem måtte både patriarkatet og kapitalismen bekjempes.

Den radikale feminismen hevdet at patriarkatet var det grunnleggende undertrykkelsessystem, som derfor måtte avskaffes. Noen av de mest ekstreme ideene, som opprettelse av egne kvinnesamfunn, oppstod her. De fikk svært liten støtte. Kjønn ble her oppfattet som viktigere enn klasse, og den lesbiske feminismen vokste ut av denne retningen.

Liberalfeminismens ideer bygde på at oppdragelse og påvirkning av både menn og kvinner lå til grunn for kvinners underordning. Løsningen for begge kjønn lå i bevisstgjøring, og i å presse frem juridiske reformer.

På tross av store ulikheter mellom disse retningene, støttet alle krontanken om at kvinners posisjon måtte bedres, at kvinner hadde noe særlig å bidra med i kraft av sine erfaringer som kvinner, samt at disse erkjennelsene måtte nå ut til den vanlige kvinne og mann.

I 1960- og 1970-årene var feministisk forskning sterkt fokusert på å finne holdbare forklaringer på hvordan og hvorfor patriarkatet som samfunnssystem oppstod.

Mye av den teoretiske kunnskapsproduksjonen som dette resulterte i, dannet grunnlaget for den mer nyanserte kvinne- og kjønnsforskningen som kjennetegner 1980- og 1990-årene. Kvinne og kjønn som analysekategori blir nå stadig hyppigere anvendt i et økende antall fagdisipliner, for eksempel lingvistikk, historie, film- og litteraturteori.

1990-årenes feministiske ideologi i den vestlige verden bærer preg av at mange av kravene fra 1960- og 1970-årene langt på vei er innfridd. I tidligere østblokkland og den tredje verden har feministiske ideer imidlertid først nå begynt å få organisert oppslutning, og i andre land har de så vidt kommet på agendaen.

På tross av at feminismen blir sterkt motarbeidet av religiøse fundamentalister i mange land, viste Kvinnekonferansen i Beijing høsten 1995 at feministisk ideologi fortsatt er på fremmarsj og blir stadig mer verdensomspennende.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.