Feminisme er en fellesbetegnelse for ideologi, idétradisjon, etikk, politikk, og akademisk virksomhet som handler om frihet, likestilling og rettferdighet for begge kjønn.

Selve ordet feminisme kommer opprinnelig av det latinske ordet feminia, som betyr kvinne.

Feminismen har flere ideologiske retninger, men felles står målsetninger om at menn og kvinner skal ha like rettigheter, muligheter og ansvar. Både politiske, økonomiske og sosiale sider av likestilling mellom kjønnene analyseres. Dette omfatter også analyse av ideer om hva kvinnelighet/femininitet er, om hvordan seksualitet definerer kjønnsidentitet, og om hvordan dette endres.

Feminisme er en kritisk ideologi som kan legges til grunn for politisk handling, hvor målet er å endre skjev maktfordeling mellom kjønnene. Det er særlig i kvinnebevegelsen den feministiske ideologi praktiseres gjennom aksjoner og politisk press.

Den tidligste kjente feministiske samfunnskritikken, boken Skatten i Kvinnens by, ble skrevet i 1404 av franske Christine de Pisan og kom ut i 1497.

Feminisme har flere ideologiske retninger, dels knyttet til andre ideologier.

Den marxistiske og sosialistiske feminismen så både kjønn og klasse som årsaker til kvinners undertrykkelse. Kvinner var dobbelt undertrykket, og for å frigjøre dem måtte både patriarkatet og kapitalismen bekjempes.

Den radikale feminismen hevdet at patriarkatet var det grunnleggende undertrykkelsessystem, som derfor måtte avskaffes. Noen av de mest ekstreme ideene, som opprettelse av egne kvinnesamfunn, oppstod her. De fikk svært liten støtte. Kjønn ble her oppfattet som viktigere enn klasse, og den lesbiske feminismen vokste ut av denne retningen.

Liberalfeminismens ideer bygde på at oppdragelse og påvirkning av både menn og kvinner lå til grunn for kvinners underordning. Løsningen for begge kjønn lå i bevisstgjøring, og i å presse frem juridiske reformer.

På tross av store ulikheter mellom disse retningene, støttet alle krontanken om at kvinners posisjon måtte bedres, at kvinner hadde noe særlig å bidra med i kraft av sine erfaringer som kvinner, samt at disse erkjennelsene måtte nå ut til den vanlige kvinne og mann.

I 1960- og 1970-årene var feministisk forskning sterkt fokusert på å finne holdbare forklaringer på hvordan og hvorfor patriarkatet som samfunnssystem oppstod.

Mye av den teoretiske kunnskapsproduksjonen som dette resulterte i, dannet grunnlaget for den mer nyanserte kvinne- og kjønnsforskningen som kjennetegner 1980- og 1990-årene. Kvinne og kjønn som analysekategori blir nå stadig hyppigere anvendt i et økende antall fagdisipliner, for eksempel lingvistikk, historie, film- og litteraturteori.

Etter hvert som argumenter og krav fra feminister har fått økt synlighet og gjennomslag, har også nye temaer kommet til. Forholdet mellom feminisme, seksuell legning og kjønnsidentitet er ett eksempel på felt der det pågår debatter. Andre eksempler er spørsmål om i hvor stor grad feminisme er preget av vestlige tradisjoner og majoritetskultur, hvordan feminisme forholder seg til konsum- og populærkultur, og hvilken betydning henholdsvis arv og miljø har for enkeltpersoners muligheter og valg.

Samtidig er oppmerksomhet om seksuell trakassering i kjølvannet av #metoo-bevegelsen fra 2017 et eksempel på at også feministiske temaer som lenge har vært diskutert fortsatt har samfunnsrelevans.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.