Klassekamp, betegnelse som, særlig innen marxistisk teori, brukes om den uforsonlige striden sosiale klasser imellom. Striden påstås å være uforsonlig fordi den springer ut av klassenes ulike forhold til produksjonsmidlene. I det kapitalistiske samfunn vil det således, hevdet Marx, bli en stadig bitrere strid mellom representanter for to klasser: de som eier produksjonsmidlene, kapitalistene, og de som står for produksjonen, arbeiderne. Striden skal til sist ende i en sosialistisk revolusjon, dvs. i en opphevelse av forskjellene i forholdet til produksjonsmidlene og dermed også i en opphevelse av klasser og klassekamp. Fordi Marx så den økonomisk baserte samfunnsmotsetningen som den helt dominerende, mente han også at arbeiderklassens kamp mot borgerskapet måtte og ville internasjonaliseres. – Hans oppfordring lød: Proletarer i alle land forén eder!

Ideen om klassekamp og teorien om klassekampens betydning har vært mye kritisert, også fra personer som har stått marxismen nær. Det har f.eks. vært pekt på at den økonomiske og tekniske utviklingen i vestlige land istedenfor å skape to distinkte, fiendtlige klasser, har ført til en vidtdreven oppstykking av klassene og til at klasseforskjellene er blitt mer og mer diffuse. Det har også vært pekt på at andre interesser enn de økonomiske (klassemessige) inneholder stridspotensial, bl.a. interesser knyttet til etnisk, religiøs, kulturell, geografisk eller nasjonal identifikasjon.

Klassekampbegrepet har spilt en viss rolle både i historie- og samfunnsforskningen på 1900-tallet, men begreper som interessestrid, interessemotsetninger o.l. ansees nå av de fleste som mer anvendelige.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.