varefetisjisme

Varefetisjisme er et begrep beskrevet av Karl Marx som «et bestemt samfunnsmessig forhold mellom mennesker, som i deres øyne antar den fantastiske formen av et forhold mellom ting» (Kapitalen Bok I, kap. 1).

Begrepet har opphav i kjernen av Marx’ kapitalismekritikk, nemlig hans påstand om at en vare ikke bare er en materiell ting med en verdi bestemt av dets naturlige egenskaper, men et objekt som eksisterer i en sosial kontekst: det kapitalistiske systemet. Varen skjuler dermed det (utbyttende) forhold mellom kapital og arbeidskraft, og varens verdi framstår som om den var naturgitt, ifølge Marx.

Begrepet ‘fetisjisme’ henspiller på en analogi mellom kapitalismens ‘mysterium’ og religion, en analogi Marx benyttet i flere av sine arbeider. Hans bruk av konseptet endret seg over tid fra å være en polemisk analogi, til å bli en analytisk kategori som går til kjernen av hans filosofi. Marx brukte ordet i 1842 som en ung journalist for å kritisere oppfatninger om privat eiendomsrett som kom til uttrykk i ‘debatten om loven ved tyverier’ i Rhinlands delstatsforsamling, og til slutt i bind 1 av Kapitalen (1867).

Det er uklart om Marx mente at kapitalistene og økonomene, som Marx omtalte som ‘profesjonelle håndlangere’, er klar over den mystifiseringen som en fremstilling av profitt som ren kapitalavkastning innebærer. Men det er uansett klart, ifølge Marx, at de drar nytte av den.

Kritikere av Marx’ arbeidsverditeori har generelt fokusert bare på den ‘kvantitative’ verditeorien, og har dermed oversett hva han kalte den ‘kvalitative’ teorien som kommer til uttrykk i begrepet varefetisjisme. Forskjeller mellom viktoriansk kapitalisme og dagens økonomiske system til tross, Marx’ innsikt i kraften til ‘mystifiserende’ kategorier kan fortsatt være relevant for vår forståelse av det moderne samfunn. Det bør, imidlertid, understrekes at varefetisjisme ikke refererer til en usunn fascinasjon for forbruksvarer, som mange synes å tro.