Rosa Luxemburg var en polskfødt tysk revolusjonær politiker. Hun var med å grunnlegge Spartakusforbundet (spartakistene), den revolusjonære delen av Tysklands sosialdemokratiske parti. Spartakistene ville føre klassekamp mot det kapitalistiske samfunn med sikte på en sosialistisk revolusjon bygd på proletariatets diktatur. Under spartakistenes opprør i 1919 ble hun skutt og drept.

Som ung deltok Luxemburg i den illegale kampen mot tsarveldet i Polen og flyktet til Sveits i 1889. I 1898 slo hun seg ned i Tyskland. Luxemburg arbeidet aktivt i Den annen internasjonale og deltok ivrig i striden mot Eduard Bernstein og revisjonismen.

Etter utbruddet av første verdenskrig i 1914 gikk Luxemburg sterkt imot den sosialdemokratiske borgfredspolitikk og var en lidenskapelig antimilitaristisk agitator. Fra 1915 til krigens slutt satt hun med korte avbrudd i fengsel. I 1916 var hun en av initiativtagerne til den sosialistiske opposisjonsgruppen, senere kjent som Spartakusforbundet, og hun ble gruppens ledende ideolog. Hun og hennes medarbeider Karl Liebknecht ble skutt av en gruppe reaksjonære offiserer i forbindelse med det mislykkede spartakistopprøret  i Berlin januar 1919.

Rosa Luxemburg øvde stor innflytelse på sin samtid og har også hatt stor betydning senere. Hun oppfattes som en eksponent for den «demokratiske kommunisme». Med sin tiltro til spontane masseaksjoner og avvisning av Lenins demokratiske sentralisme ble Rosa Luxemburg også en viktig inspirasjonskilde for mange intellektuelle på venstresiden under den politiske radikaliseringen i 1960- og 1970-årene.

Hennes teoretiske hovedverk er Die Akkumulation des Kapitals (1913). På norsk er utgitt Skrifter i utvalg (2 bind 1973)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.