Likhet kan bety at alle skal ha like muligheter i samfunnet uansett hvilken bakgrunn de har, eller at godene i et samfunn skal fordeles likt. ©2013 iStockphoto LP.

. Begrenset gjenbruk

Likhet vil si å ha samme status, kår og rettigheter som andre.

Likhet er et meget sentralt begrep i moderne politisk tenkning, og har vært det siden Den franske revolusjon. Siden stor ulikhet i levevilkår og status har vært den vanlige situasjon i alle samfunn, har likhetsbegrepet stort sett vært knyttet til ideologier som i utgangspunktet var i opposisjon til makthavere, eller ideologier som er radikale.

Likhet er et viktig begrep i liberalismen, men da i betydningen likhet i muligheter eller sjanselikhet. På 17- og 1800-tallet var tilhengerne av liberalismen imot at fordelingen av godene, særlig de økonomiske, skulle være en funksjon av arv og adelige titler.

De ville fjerne medfødte privilegier, og i stedet la evne og dyktighet være bestemmende for fordelingen av goder og av makt. Det skulle være like sjanser til å oppleve suksess, og enhver skulle være sin egen lykkes smed.

Sosialismen, som utviklet seg med fremveksten av en arbeiderklasse midt på 1800-tallet, gjorde bruk av et mer radikalt likhetsbegrep. Mens liberalistene hadde nøyd seg med å kreve likere muligheter, krevde sosialistene i større grad det som ettertiden har kalt resultatlikhet, eller at alle burde ende opp med omtrent de samme levevilkår og rettigheter som alle andre.

For å oppnå resultatlikhet kreves det imidlertid en omfattende offentlig omfordeling av godene i et samfunn. Sosialistene forlangte derfor, i tillegg til fjerning av arvede privilegier, en sterk utvidelse av den offentlige sfære.

I de første tre fjerdedeler av 1900-tallet fikk det mer radikale, sosialistiske likhetsbegrepet, med en del tilbakeslag, en stadig sterkere stilling. I demokratiske samfunn hadde et flertall av velgerne i denne tiden interesse av at staten ble brukt til å omfordele ressurser fra de rikeste til de mindre rike. Skattene ble gjort mer progressive, og omfattende velferdsstatsordninger ble bygd ut.

I vår egen tid, med økende internasjonal konkurranse og stadig større velferdsutgifter, har de radikale likhetsideene tapt noe tilslutning, men ligger fortsatt til grunn for den rådende velferdspolitikken og den økonomiske politikken i mange land.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.