Teknologi, læren om teknikker og de tilhørende materielle produkter innenfor et bestemt område. Teknologibegrepet kan ha en praktisk og en teoretisk betydning; fundamentalt i begge betydningene er kravet om at kunnskapen skal være formålsrasjonell, dvs. anvendelig eller samfunnsnyttig.

Knyttet til det praktiske liv blir teknologibegrepet særlig brukt om produksjonsteknikker, dvs. de fremgangsmåter og hjelpemidler som brukes for å omdanne et råstoff til ferdige produkter. I produksjonsteknikken skjelner man mellom mekanisk teknologi og kjemisk teknologi, alt etter som bearbeidelsen skjer med fysiske eller kjemiske hjelpemidler.

Teknologi betegner også teoretisk kunnskap innen de forskjellige vitenskapene, dvs. de vitenskapelige forskningsresultatene som kan brukes eller blir brukt for å lage nye teknikker eller materielle produkter. Eksempler på teknologisk kunnskap er pedagogikkens kunnskaper om læringsprosesser, som ligger til grunn for undervisningsteknikker, og fysikkens kunnskaper om kjerneenergi, som ligger til grunn for militærindustriens fremstilling av kjernevåpen.

I uttrykk som det teknologiske samfunnet blir begrepet brukt for å karakterisere det moderne industrisamfunnet som fulgte etter den industrielle revolusjon, og som i stadig økende grad bygger på og er avhengig av avansert teknologi.

Teknologi er et moderne begrep, men i et historisk tilbakeblikk kan vi si at teknologien oppstod i det mennesket fant tekniske løsninger på praktiske problemer i hverdagslivet. Karakteristisk for teknologien er at den som praktisk aktivitet ble knyttet til de forskjellige håndverkstradisjonene, og at den utviklet seg relativt uavhengig av vitenskapen helt frem til moderne tid.

I oldtiden og middelalderen ble riktignok tekniske instrumenter tatt i bruk i den vitenskapelige utforskningen av verden, f.eks. ble måleinstrumenter brukt i astronomien, men funksjonene til håndverkeren og vitenskapsmannen forble atskilte, bl.a. fordi de hadde forskjellige målsetninger med arbeidet (hhv. skape og forklare). Skipsbyggerkunst, boktrykkerpresse, kompass og teleskop, og senere dampmaskinen og spinnemaskinen, er eksempler på tekniske kunnskaper og oppfinnelser som hovedsakelig vokste ut av den praktiske erfaringen de ulike håndverkertradisjonene gradvis hadde ervervet seg.

Grunnlaget for en tilnærming mellom vitenskap og teknologi ble lagt med den vitenskapelige revolusjonen i Europa på 1500- og 1600-tallet. Den nye eksperimentelle vitenskapen avdekket bl.a. naturlover og grunnstoffer, og gjorde det mulig å gripe inn i og endre forhold i naturen. Dette førte til at vitenskapen ble knyttet til nytteprinsippet, som ble formulert av Francis Bacon. For å styre vitenskapelig forskning mot nyttige formål, ble Royal Society grunnlagt i London 1660, og tilsvarende vitenskapsakademi ble snart opprettet i andre land. På 1700- og 1800-tallet ble vitenskapelige forskningsresultater gradvis tatt i bruk i industrien, og i den kjemiske industrien ble det dermed teknisk mulig å fremstille bl.a. svovelsyre, kunstige fargestoffer og metaller som aluminium. Eksempler på teknologiområder som har kommet til i de senere år - fra slutten av det 20. århundre - og som fortsatt er i rask utvikling kan nevnes informasjonsteknologien (IT/IKT) og nanoteknologien, hvor det siste er et område der kjemi, fysikk og biologi smelter sammen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.