Arbeid, menneskets målrettede, bevisste virksomhet. I samfunnsøkonomien er menneskelig arbeidsinnsats en viktig produksjonsfaktor.

De fleste mennesker føler trang til virksomhet og til å se resultater av sine anstrengelser; arbeid kan derfor være ledsaget av en viss lystfølelse. På den andre siden vil arbeid, særlig når det varer ut over en viss tid, skape tretthet og ulystfølelse.

Spesielt innenfor mange former for industriell produksjon, der et produkt ikke produseres direkte av den enkelte arbeider eller mindre gruppers innsats (f.eks. samlebåndsproduksjon, prosessindustri), kan det være vanskelig for den enkelte arbeider å bli motivert av de resultatene arbeidet hennes fremskaper. Da vil inntekten være det dominerende motivet for arbeid.

I samfunnsøkonomiske modeller er det derfor vanlig å modellere arbeidsinnsats som en belastning i nyttefunksjonene, eller alternativt å modellere fritid som et gode. Arbeidstagere vil derfor veie ulystfølelsen ved en ekstra time arbeid mot den ekstra inntekten som blir opptjent av denne timen arbeid når de skal vurdere hvor mye og om de skal jobbe.

Se også arbeidsdeling, arbeidsavtale, arbeidslønn, arbeidstid.

Allerede i antikken skilte man skarpt mellom håndens og åndens arbeid. Manuelt arbeid ble foraktet. Fritid (skhole) ble ansett som en betingelse for å filosofere av blant annet Aristoteles.

På 1800-tallet ble arbeid mer og mer fremhevet som kilden til menneskets rikdom. Hos Hegel fremheves arbeidets rolle i forandringen av historien og personligheten. Dette synspunktet videreføres av Marx som en utopi om arbeidet som menneskets selvrealisering; ved å erkjenne naturlovene kan mennesket beherske naturen gjennom planmessig arbeid. Dette er riktignok bare mulig hvis de rådende eiendomsforhold under kapitalismen endres, slik at det marxismen forstår som utbytting og merarbeid forsvinner.

Den tyske filosofen Jürgen Habermas har kritisert Marx for ikke å skille tilstrekkelig mellom arbeid eller formålsrasjonell handling og symbolsk interaksjon eller utveksling.

Sosiologen Max Weber hevdet i motsetning til Marx at det var arbeidsmoralen i den protestantiske etikken som lå til grunn for kapitalismens utvikling, og nedtonet således en rent økonomisk forklaringsmåte.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

15. mai 2014 skrev Aksel Braanen Sterri

Tillegget under min underskrift 15. mai, 15.17 er en overføring av Eivind Tjønnesland artikkel om arbeidets filosofi.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.