Store norske leksikon
Estlands nasjonalflagg har tre like brede horisontale felter i blått, svart og hvitt (regnet ovenfra). Det er også handelsflagg og statsflagg. Flaggets kallenavn er sinimustvalge (blått, svart, hvitt). Riksvåpenet viser på gull tre blå løver med røde tunger.
Estlands flagg og våpen
Estlands nasjonalflagg ble antatt 21. november 1918, forbudt i august 1940 etter at landet ble annektert av Sovjetunionen og gjeninnført 7. august 1990. Proporsjoner 7:11. Flagg for alle sivile formål.
Flagg
Av
Estland.
Lisens:
Gnu FDL
Flagget
Estlands riksvåpen ble antatt 19. juni 1925 av Riigikogu, landets parlament, forbudt etter at landet ble annektert av Sovjetunionen, og gjeninnført 6. april 1993. Våpenets tre blå løver i gull skjold ble til da landet var under dansk herredømme fra 1219 og senere brukt under tysk, svensk og russisk styre.
Flagget ble første gang brukt i 1881 av en studentorganisasjon. Det ble brukt under frigjøringen fra Russland fra 21. november 1918 og ble offisielt nasjonalflagg 16. juli 1922. Etter at det ble forbudt under sovjetisk okkupasjon fra 1940 til 1991 ble flagget brukt av Estlands eksilregjeringer i utlandet, i Oslo fra 12. januar 1953.
Blåfargen i flagget symboliserer lojalitet og tillit. Svart står for forfedrene og fortiden i mange århundrer med svarte tanker. Hvitt står snøen og fremtiden. Det finnes også andre tolkninger: Blått for himmelen, svart for jorden, hvitt for renhet, arbeid og pliktoppfyllelse.
Sovjetunionens flagg ble heist fra borgtårnet Pikk Hermann «Lange Hermann» i Tallinn 27. juli 1940. Med unntak for årene under tysk okkupasjom fra 1941 til 1944 ble det hengende til Estlands flagg igjen ble heist fra tårnet 24. februar 1989. Som sovjetrepublikk (1940–1991) hadde Estland en variant av Sovjetunionens flagg, men 7. august 1990 ble nasjonalflagget offisielt gjeninnført av Estlands Kongress, den provisoriske nasjonalforsamlingen som virket under frigjøringsårene fra 1990 til 1992.
Orlogsflagget, vedtatt i 1991, er som nasjonalflagget, men med riksvåpenet i midten. Det har også splitt og tunge som Sveriges og Finlands flagg. Gjøsen er tydelig inspirert av Russlands orlogsgjøs.
Tilknytningen til Norden og særlig til Finland (med beslektet språk) fremgår av at mange flaggforslag i 1919 hadde form som nordiske korsflagg, alle med fargene blått, svart og hvitt.
Riksvåpenet
Riksvåpenet viser på gull skjold tre blå løver med røde tunger, en arv fra Danmarks riksvåpen, som følge av dansk herredømme fra 1219 til 1346 og over Øsel fra 1562 til 1645. Våpenet ble brukt av byen Reval (Tallinn) allerede i middelalderen, av det svenske hertugdømmet Estland fra 1561 til 1721 og av det russiske guvernementet Estland fra 1721 til 1918. Som våpen for det selvstendige Estland ble det offisielt antatt i 1925, avskaffet i 1940 og gjeninnført i 1990.
Under sovjetisk okkupasjon hadde Estland et statsemblem til forveksling likt de andre sovjetrepublikkenes emblemer, med hammer og sigd under rød stjerne over oppgående sol, innrammet i en krans av granbar og hvetekorn, og med Karl Marx' opprop til proletarene på rødt bånd med estiksk og russisk tekst.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.