Ideologi, idésystem, grunnsyn, samfunnssyn.

Ideologi er blitt brukt i flere betydninger:

  • som en nøytral beskrivelse av sosialt forklarende systemer,
  • som en positiv betegnelse for ordnende og motiverende ideer som et samfunn er avhengig av
  • negativt som interessebestemte og virkelighetsfordreiende kollektive oppfatninger

Sosialisme og liberalisme er eksempler på ideologier i nøytral forstand.

Karl Marx brukte ordet i sistnevnte betydning, og det er denne som i en tid ble den vanligste i samfunnsvitenskapelig litteratur, ikke bare i den marxistisk orienterte.

Betegnelsen ble innført av den franske greven Destutt de Tracy i 1796 for et program for en vitenskap om hvordan ideer eller forestillinger forbindes med hverandre i sosiale grupperinger.

I marxistisk tolkning er en ideologi noe som utgår fra en overklasse med egeninteresse av å opprettholde en bestemt samfunnsorden, selv om denne virker undertrykkende på andre klasser.

Ideologiens funksjon skulle slik sett være å gi en harmoniserende fremstilling av sosiale motsetninger for å legitimere en overklasses privilegier, og å hindre eller dempe opposisjonen mot en gitt samfunnsorden.

For å få ideologien til å virke troverdig, måtte den bli sosialt realitetsfordreiende og fremstille overklassens særinteresser som allmenne, noe som progressive kulturarbeidere burde avsløre.

Marx tenkte seg ikke at hans lære, som var rettet mot borgerskapet i en tidlig fase av kapitalismens utvikling, i sin tur kunne bli en legitimerende ideologi for politiske partier som ga seg ut for å styre på vegne av proletariatet og de undertrykte, slik den ble blant annet i Sovjetunionen.

Karl Mannheim argumenterte i mellomkrigstiden for at det var feilaktig å gå ut fra at én klasses interesser disponerte for ideologisk fordreining, mens en annen klasses interesser skulle disponere for en utilslørt sannhet.

Sosiologisk sett var det mer fruktbart å se alle politiske læresystemer som preget av interessene til spesielle grupper. Mannheim hevdet at både konservative og liberale, fascistiske og nazistiske, kommunistiske og sosialistiske samfunnsfortolkninger kunne analyseres som ideologier, med hver sine forutsetninger og begrensninger som deres talsmenn ikke alltid gjorde rede for.

I nyere tid er ideologi brukt om forskjellige samfunnsforklaringer som kan virke mer til fordel for noen grupper enn for andre. Det kan tales om klasseideologi, kjønnsideologi, generasjonsideologi og raseideologi.

I en vurdering av denne ordbruken er det grunn til å være oppmerksom på at også utlegninger som gir seg ut for å være konkurrerende gruppers ideologier, kan være ledd i en ideologioppbygging for egen gruppe.

Det er ikke bare grupper som ønsker å bevare bestemte privilegier som utvikler ideologier for å legitimere sine interesser som allmenne.

Også grupper som mener seg å ha rett til flere goder enn de har, kan utvikle ideologier om at en innfrielse av nettopp deres krav vil være allment fordelaktig for samfunnet som helhet, økonomisk eller moralsk.

Kampen om «offerstatus» kan bli en del av en ideologisk strid. Likeså kan forsøk på å latterliggjøre eller diskreditere folk og grupper med holdninger som avviker fra dominerende synsmåter innenfor organisasjoner, kulturliv og underholdningsvirksomhet, inneholde elementer av ideologisk maktkamp.

Se også falsk bevissthet og kunnskapssosiologi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

29. januar 2015 skrev Harry Potter

Hei. Jeg har en skoleoppgave om hva som er sammenheng mellom KOMMUNISMEN, KONSERVATISMEN,SOSIALISMEN, ANARKISMEN OG LIBERALISMEN. I tillegg må jeg fortelle mye om deres syn på kristendommen evt. Andre religioner. Om du kan hjelpe, vær så snill å sende mail på hira.azeem@hotmail.com

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.