Idealisme, betegner i filosofihistorien en rekke svært ulike retninger av til dels motstridende art. Et fellestrekk er at bevisstheten (eller ånden eller ideene) tillegges et primat fremfor den konkrete, sansemessige verden. Vi kan generelt skille mellom:

Metafysisk idealisme, som hevder at abstrakte forhold er mer virkelige enn de objektene som er gitt for sansene, og at disse forholdene eksisterer uavhengig av enkelttingene. Motsatt: materialisme.

Erkjennelsesteoretisk idealisme, hvor objektenes virkelighet er avhengig av deres erkjennbarhet. Motsatt: realisme.

Estetisk idealisme. Det skjønne er skjønt i kraft av å bringe en (platonsk) idé til uttrykk i noe materielt. Motsatt: formalisme.

Moralsk idealisme. Handlinger bør springe ut av høyere motiver enn de egoistiske og sanselige. Begrepet brukes også i alminnelighet om en streben for å realisere idealer.

Mange filosofer har utviklet egne idealistiske oppfatninger. Platon hevdet at det virkelige er evige og uforanderlige ideer som bare kan gripes gjennom tenkningen, men som eksisterer uavhengig av den menneskelige bevissthet, altså en form for objektiv idealisme. Berkeley representerer en subjektiv idealisme og hevder at et objekt bare eksisterer såfremt de erfares av en menneskelig eller guddommelig bevissthet. Det er uenighet om hvordan Kants transcendentale idealisme skal forstås, men et hovedpunkt er at erkjennelsens allmenngyldighet og nødvendighet bare kan sikres såfremt erkjennelsens gjenstander er konstituerte av våre erkjennelsesevner. Tingene i seg selv, uavhengig erkjennelsesevnene, kan ikke være gjenstand for erfaring, og vi erkjenner følgelig bare fremtredelser (Erscheinungen).

Den tyske idealisme betegner hovedretningen i tysk filosofi etter Kant i årene 1790–1830. De mest sentrale skikkelsene er Fichte, Schelling og Hegel, som representerer en form for objektiv eller absolutt idealisme. Disse kritiserte Kants skille mellom tingene i seg selv og deres fremtredelser, og hevdet, på noe ulikt grunnlag, at det må ligge ett prinsipp til grunn for både virkeligheten og erkjennelsen; dette prinsipp er det absolutte.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.