Asiatisk produksjonsmåte er et begrep i marxistisk teori. Karl Marx var blant annet opptatt av hvorfor kapitalismen ikke oppstod andre steder enn i Europa, og studerte i denne forbindelse orientalske samfunn. Disse fremstod som kontraster til europeiske føydalsamfunn, og begrepet asiatisk produksjonsmåte er sentralt i sammenligningen. Marx brukte begrepet om India, Kina og de tidlige statene i Midtøsten, og så denne formen som et mellomstadium mellom primitiv kommunisme (stammesamfunn) og den slavebaserte antikke produksjonsmåte (greske og romerske områder i oldtiden) i en serie utviklingsstadier.

På den ene side fant man i Asia en sentralisert, despotisk stat som var grunnlagt på overskudd fra en landsbyøkonomi. Landsbysamfunnene var på den annen side selvforsynte, lukkede og atskilt fra hverandre, hadde kollektiv jordeiendom og manglet lokalt aristokrati, samtidig som de var underlagt de sentraliserte produksjonsbetingelser. Staten og lokalsamfunnene var institusjonelt stabile og i en viss forstand upåvirkelige av hverandre.

I europeisk føydalisme, derimot, var politisk autoritet og jordeiendom utstykket til et hierarki av lokale herrer med arvelige embeter. Under disse fant man avhengige leilendinger som ikke inngikk i uavhengige lokalsamfunn. Mens man i orienten hadde en form for kollektivt slaveri, var føydalsamfunnets leilendingevesen individuelt – organisert gjennom gjensidige forpliktelser mellom herren og hans tjener. De føydale samfunnene i Europa bar i seg kimer til endring i retning av kapitalismen, mens de orientalske samfunnene manglet dette utviklingspotensialet; de ble oppløst gjennom en kapitalistisk dominans utenfra, nemlig kolonialismen.

Marx' bruk av begrepet asiatisk produksjonsmåte er langt fra entydig, og han utelot den i sin senere inndeling av utviklingsstadier. Begrepet har senere gitt opphav til en serie debatter marxister i mellom og blant samfunnsforskere.

Litteratur

  • Dunn, Stephen P. (1982). The fall and rise of the Asiatic mode of production. London: Routledge and Kegan Paul.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg