samfunnsvitenskap

Blant samfunnsvitenskaper regnes sosiologi, sosialantropologi (etnografi), statsvitenskap, samfunnsøkonomi og psykologi. Det er også vanlig å regne historie og grendisipliner som samfunnsgeografi og sosiolingvistikk blant samfunnsvitenskapene.

Andre vil derimot plassere historie innenfor humaniora. Psykologi har elementer som passer både innenfor humaniora og naturvitenskapen.

Metodologisk kan samfunnsvitenskapene i noen grad plasseres mellom de humanistiske vitenskaper og naturvitenskapene. Samfunnsvitenskapene er mer generaliserende enn de humanistiske disipliner. Det vil si at de forsøker å si noe om generelle sammenhenger som for eksempel hvor vidt det å ha et demokrati fremmer økonomisk vekst sammenliknet med autoritære styresett. De bruker også oftere kvantitative metoder og benytter i større grad modeller.

På den andre siden er de mindre generaliserende, mindre kvantifiserende og mindre modellbyggende enn naturvitenskapene. Det er imidlertid ofte uklare skiller mellom de ulike vitenskapsområder.

Samfunnsvitenskapelige fag tilbys både ved universiteter og høyskoler. Det varierer noe mellom lærestedene hva som regnes som samfunnsvitenskapelige fag, men ofte vil et fag fra ett universitet eller én høyskole bli godkjent som en del av en grad ved et annet lærested.

Samfunnsvitenskapelige studier fører frem til gradene bachelor, master og doktorgrad (ph.d.). Psykologi og samfunnsøkonomi kan også tas som profesjonsstudium.

Samfunnsvitere arbeider særlig innen forskning, undervisning, samfunnsplanlegging, forvaltning og administrasjon, private organisasjoner, næringslivet, presse og kringkasting. Yrkestilbudene avhenger blant annet av fagkombinasjon.