overbygning - filosofi

Begrepsparet overbygning og økonomisk basis stammer fra Karl Marx' og Friedrich Engels' forfatterskap.
Sammenstilling av to fotografier fra 1860-årene av Karl Marx (til venstre) og Friedrich Engels.
Av .
Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Artikkelstart

Overbygning er et marxistisk begrep som viser til et historisk samfunns politiske, sosiale og kulturelle former (også kalt «ideologi») og som forstår disse som sterkt betinget av dette samfunnets underliggende økonomiske forhold (også kalt «infrastruktur» eller «materielle basis»).

Faktaboks

Også kjent som

tysk Überbau

engelsk Superstructure

Den økonomisk-materielle basisen og den ideologisk-symbolske overbygningen er en topologisk fremstilling av samfunnets totalitet, der det er den økonomiske basisen som danner målestokken for de «virkelige» endringene i samfunnet.

Eksempelvis kan det sies at klassekampen mellom borgerskapet og arbeiderklassen i kapitalismen finner konkret sted i den økonomiske basisen, mens den reflekteres og inntar symbolske former i overbygningen.

I overbygningen inkluderte Karl Marx (1818-1883) blant annet jus, politikk, religion, kunst og filosofi, og i visse tekster også vitenskap og bevissthet.

En svært omdiskutert teori

Hvordan forholdet mellom overbygningen og basisen skal forstås fremgår ikke klart fra Karl Marx' og Friedrich Engels' (1820-1895) tekster og har vært et svært omdiskutert tema i den marxistiske tradisjonen. Ofte knyttes basis-overbygning-teorien til en ortodoks form for marxisme.

Selv benyttet Marx denne terminologien lite og sporadisk, og det har blitt hevdet at det først og fremst var Engels som fremmet den og som dreide marxismen inn i en mer rigid og positivistisk retning. Dette skulle være knyttet til hans fremstilling av marxismen som vitenskapelig sosialisme i motsetning til utopisk sosialisme, noe som også har ekko fra Det kommunistiske manifest (1848).

Ettertidens fortolkninger

Med sitt begrep om ideologiske statsapparater, bidro Louis Althusser til en nyfortolkning av forholdet mellom overbygning og økonomisk basis.
.
Lisens: CC BY 2.0

I den mest ekstreme versjonen av teorien forstås overbygningen som determinert av den økonomiske basisen, altså som en ren refleksjon av samfunnets økonomiske struktur som ikke tjener annet formål enn å legitimere, rettferdiggjøre og reprodusere dets maktforhold. Et slikt syn ligger gjerne til grunn for en radikal kritikk av den moderne staten forstått som et rent middel for borgerskapets interesser.

I mer moderate versjoner tildeles overbygningen en viss autonomi. For eksempel argumenterte den franske marxisten Louis Althusser (1918-1990) for en viss uavhengighet mellom overbygningens ideologiske former og samfunnets økonomiske infrastruktur og hevdet at overbygningen bare var bestemt av basisen «i siste instans».

Imidlertid har flere også avvist at denne teorien bør spille noen som helst rolle i marxistisk teori. Det settes spørsmålstegn ved det å skille mellom symbolske og materielle samfunnsformer og behovet for å utlede et spesielt betingelsesforhold mellom dem, og det argumenteres heller for at disse aspektene betinger hverandre i alle samfunnsrom, også i den produktive sfæren. Dette gjelder blant andre Walter Benjamin (1892-1940), Étienne Balibar (1942), Immanuel Wallerstein (1930-2019), Gilles Deleuze (1925-1995), David Harvey (1935), Christian Laval (1953) og Pierre Dardot (1952).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Marxistisk filosofi

Anders Fjeld
Doktor i politisk filosofi, Université Paris Diderot