Maltas flagg
Maltas nasjonalflagg er også statsflagg og orlogsflagg. Det ble antatt på landets selvstendighetsdag 21. september 1964.

Maltas nasjonalflagg har to like brede vertikale felter i hvitt (inne ved stangen) og rødt. Kantonen i det hvite feltet er belagt med en gjengivelse av georgskorset kantet med rød bord. Korset ble tildelt øyfestningen Malta av kong Georg 6. 15. april 1942 «for å vitne om folkets heroismen og hengivenhet», utvist under beleiringen av Malta fra 1940 til 1942 (under andre verdenskrig). Det ble satt inn i flagget i begynnelsen av 1943. Nasjonalflagget er også statsflagg og orlogsflagg. Det ble antatt 21. september 1964.

Flaggets historie

Maltas handelsflagg
Maltas handelsflagg fra 1955, et rødt flagg med hvit bord på alle sider og et hvitt malteserkors i midten.
Av /Wikimedia Commons.
Lisens: Gnu FDL

Det tofargede flagget i rødt og hvitt har vært brukt på Malta i flere hundre år. Ifølge en ubekreftet tradisjon skal flagget (eller fanen) ha vært gitt til Malta av grev Roger 1. av Sicilia i 1091, etter at han befridde øya fra muslimsk herredømme. Et mer sannsynlig forbilde for rødfargen er det røde flagget til Malteserordenen, med et hvitt malteserkors i midten. Dette flagget ble i 1955 antatt som Maltas handelsflagg.

Riksvåpenet

Våpen

En festningsmur formet som en krone er plassert øverst i Maltas våpenskjold.

Våpen
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Riksvåpenet har et skjold i flaggets farger. Det ble antatt 28. oktober 1988 som en heraldisk versjon av flagget, med St. Georgs kors øverst i dexter felt. Over skjoldet en gyllen murkrone med fem tårn. De symboliserer øya som en befestet bystat. Rundt skjoldet en krans av to grener, dexter en olivengren, sinister en palmegren, begge er fredssymboler. Under skjoldet er de bundet sammen av et tekstbånd med statens offisielle navn på maltesisk, REPUBBLIKA TA' MALTA.

Historie

Øya var en britisk koloni siden 1813 og ble selvstendig i 1964, men stadig med dronning Elizabeth 2. som statsoverhode. Som koloni fikk øya i 1975 et emblem med et hvitt og rødt skjold. I 1964 ble det innført et stort riksvåpen med dagens skjold under en gull hjelm med hjelmklede i hvitt og rødt, under en gull borgkrone. Skjoldholderne var to blå delfiner, den ene med en olivengren, den andre med en palmegren, alt på en grå øy i et blått Middelhav. Under skjoldet et hvitt malteserkors og et bånd med innskriften VIRTUTE ET CONSTANTIA — tapperhet og fasthet.

Etter at landet ble republikk i 1974 fikk det et skjold med et naturalistisk landskap som viser en strand mot en blå sjø under en strålende sol, med en tradisjonell maltesisk båt og på stranden en spade og en høygaffel. Det uheraldiske emblemet ble mislikt, og i 1988 ble det erstattet av det nåværende, en forenklet versjon av våpenet fra 1974.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg