Østgotere, ostrogotere, (ostro- av senlat. 'øst', fra germansk), germansk folk. Ca. 150 e.Kr. skal de ha brutt opp fra Østersjøområdet og vandret til egnene rundt Svartehavet. Kong Ermanrik (norrønt Jormundrekr) og østgoternes kamper med hunerne er kjent fra eddakvad og nordiske sagn.

Etter hunernes nederlag på De katalauniske marker 451 følte den østromerske keiser seg truet av østgoterne, og for å avlede presset mot Bysants oppfordret keiser Zeno østgoterkongen Theoderik til å gå mot Italia. Slik håpet han samtidig å få slått den germanske fyrsten Odovaker, som behersket Italia siden 476. Theoderik slo Odovaker, og 488–493 ble det opprettet et østgotisk rike i Italia, som var det sterkeste germanske riket innenfor det gamle vestromerske riksområdet ved slutten av 400-tallet. Gjennom ekteskap og allianser fikk riket en lederstilling i det vestlige middelhavsområdet.

Etter Theoderiks død 526 oppstod indre stridigheter, og østgoternes velde i Italia ble knust av keiser Justinians hærer 552–555.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.