Økonomi og næringsliv på Malta – Store norske leksikon

Maltas bruttonasjonalproduktet (BNP) utgjorde 17,36 milliarder amerikanske dollar i 2021 og økte det året med 16,3 prosent. I perioden fra 2011 til 2021 økte landets BNP med 80,1 prosent. BNP per innbygger utgjør 81,5 prosent av gjennomsnittet av BNP per innbygger i de 27 EU-landene (2021). Arbeidsledigheten var i 2021 3,5 prosent, mens inflasjonen det året utgjorde 1,5 prosent. Den offentlige gjelden utgjorde 50,7 prosent av BNP i 2017.

Historisk bakgrunn

Maltas økonomi var tidligere i stor grad avhengig av britiske marineanlegg. Da marinebasen ble nedlagt i 1979, fikk Malta alvorlige økonomiske problemer. Disse problemene ble løst i løpet av få år, ved blant annet utbygging av lettindustrien og sterk satsing på turisme. Malta ble medlem av EU og en del av EØS i 2004.

Primærnæringer

Primærnæringene bidrar med 1,1 prosent av landets BNP (2017) og sysselsetter 1,6 prosent av den yrkesaktive befolkningen (2016).

Jordbruk

Jord er hentet utenfra og blir holdt på plass ved omhyggelig terrassering. Nærmere halve arealet er dyrket og gir på oppdelte småbruk tidligpoteter, grønnsaker, hvete, bygg, blomkål, pepper, vindruer, sitrusfrukter og melkeprodukter.

Fiske

I 2021 var den samlede fangst av fisk 2322 tonn. Det fiskes spesielt makrell, sverdfisk og størje. Den viktigste fiskerihavnen er Marsaxlokk på øya Maltas sørøst-kyst. Produksjonen fra fiskeoppdrett utgjorde 19 829 tonn i 2020.

Industri

Industrien bidrar med 10,2 prosent av landets BNP (2017) og sysselsetter 20,7 prosent av den yrkesaktive befolkningen (2016). Industriproduksjonen omfatter elektronikk, informasjonsteknologi, skipsbygging, farmasøytiske produkter, tobakk, klær og sko, samt næringsmidler.

Energi

Konsumet av elektrisitet var i 2020 2122 millioner kWh. Av dette ble cirka 400 millioner kWh importert. 88,5 prosent av produksjonen av elektrisitet på Malta kommer fra fossilt brensel, 11,2 prosent fra solenergi og 0,3 prosent fra biomasse (2020).

Tjenesteytende næringer

De tjenesteytende næringene bidrar med 88,7 prosent av landets BNP (2017) og sysselsetter 77,7 prosent av den yrkesaktive befolkningen (2016). Turismen er av stor betydning for landets økonomi. I 2019 besøkte 4,3 millioner turister Malta. På grunn av koronapandemien ble antall turister redusert til 0,8 millioner i 2020. I 2021 var det 1,6 millioner turister. Landet har en godt utbygd bank- og finanssektor.

Samferdsel

Veinettet er forholdsvis godt utbygd, men er av varierende standard. I alt er det 3096 kilometer veier, hvorav 1704 kilometer er asfaltert. Det er gode bussforbindelser. Valletta har landets største havn med terminaler for både container-, tank- og cruiseskip. Det er båtforbindelse med Salerno, Italia. Maltas internasjonale lufthavn er sør for Valletta.

Utenrikshandel

I 2021 utgjorde Maltas samlede import 21,36 milliarder amerikanske dollar, mens eksporten beløp seg til 22,11 milliarder amerikanske dollar. Landet hadde med dette et overskudd i handelsbalansen med utlandet på 0,75 milliarder amerikanske dollar.

Eksporten omfatter raffinerte petroleumsprodukter, maskiner og utstyr, farmasøytiske produkter, skip, flydeler, elektronikk, leker og sportsutstyr, samt grønnsaker. I 2019 hadde Malta størst eksport til følgende tre land: Tyskland (12 prosent), Frankrike og Italia (begge 9 prosent).

De viktigste importvarene er olje og brensel, elektrisk utstyr, maskiner, motorvogner og deler til motorvogner. De sju viktigste markedene for Maltas import var i 2019: Russland (22 prosent), Italia (12 prosent) og Storbritannia (11 prosent), samt Tyskland, Frankrike, Kina og Sør-Korea (alle fire 5 prosent).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Maltas geografi

Sten Lundbo

Siviløkonom, tidligere ambassadør