firfisler

Firfisler er en krypdyrfamilie i underordenen øgler (Sauria). Hovedsakelig små landøgler, kjent fra mesteparten av den gamle verden, særlig Afrika. I alt er det kjent ca. 25 slekter og om lag 200 arter. Hodet og kroppen er dekket av små plater og skjell, ordnet i rader. Bena er korte med lange fingrer. Halen er lang og rund og kan, hvis det er fare på ferde, kastes av. Den vokser da senere ut igjen, men er kortere enn den opprinnelige og kan ikke kastes av mer (selvamputasjon).

Største slekt i Europa er Lacerta med ca. 30 arter.

I Norge har vi bare én art, Nordfirfisle (også kalt skogfirfisle eller bergfirfisle), Zootoca vivipara. Gjennomsnittslengden er ca. 12 cm, men den kan bli opptil 18 cm (halen utgjør over halvparten). Ryggen varierer fra grågrønn til rødbrun med mørke flekker hos hannen og hvitaktig hos hunnen. Det finnes også en nesten svart variant.

I Danmark og Sør-Sverige finnes dessuten sandfirfisle (L. agilis), som blir ca. 20 cm lang og legger egg som de fleste andre firfisler. Smaragdfirfisle (L. viridis) som kan bli 40 cm lang, er kjent fra Alpenes sørskråninger og andre steder i Sør- og Mellom-Europa.

Murfirfisle (Podarcis muralis), 20–25 cm, er alminnelig utbredt i Mellom-Europa og middelhavslandene, hvor den ofte opptrer i et stort antall varianter.

Perlefirfisle (L. lepida) i Portugal, Spania og Sør-Frankrike er Europas største firfisle; kan bli inntil 60 cm lang.

I egyptisk og gresk symbolikk stod firfislen for hell og lykke og for guddommelig visdom, mens den i kristendommen representerte det onde.

Navnet firfisle er en sammensetning av tallet fire og en avledning av fot.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.