Etter forfatningen av 1974 er Malta en parlamentarisk-demokratisk og enhetsstatlig republikk. Statsoverhodet er en president, valgt for fem år av representanthuset. Presidenten har primært formelle oppgaver. Utøvende makt er lagt til regjeringen, som igjen utgår fra og er ansvarlig overfor det folkevalgte representanthuset. Huset velges i allmenne valg for fem år, basert på forholdstallsvalg. Det har minst 65 mandater; partiet med flest stemmer får tilleggsmandater for å sikre flertall.

Malta er inndelt i seks administrative enheter, men de styres sentralt.

Maltesisk sivilrett er basert på romersk rett, mens offentlig rett er sterkt influert av britisk rett. Landet har en forfatningsdomstol, en appellrett, en strafferettslig appellrett, en sivil- og en strafferettslig domstol, magistratretter, en ungdomsrett og forliksråd. Forfatningsdomstolens og appellrettens leder er landets høyesterettsjustitiarius.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.