William Butler Yeats var en irsk dikter og dramatiker. Yeats regnes som en av de fremste engelskspråklige diktere i 20. århundret. Han er i dag blant annet kjent for diktet «The Second Coming». Yeats vant nobelprisen i litteratur i 1923, og var medlem av det første irske senatet.

Yeats var sønn av den irske maleren John Butler Yeats. Mesteparten av barndommen ble tilbrakt i Dublin og London, mens faren slet med å etablere seg som kunstner. Ferier og lengre opphold i Sligo på vestkysten av Irland, sammen med familien til mora, ble et slags anker i tilværelsen til både den unge Yeats og hans bror, maleren Jack Butler Yeats. I sin tidlige diktning idealiserer han landskapet rundt Sligo som et mytologisk sentrum for Irland. Yeats studerte senere kunst ved Metropolitan School of Art i Dublin, og ble tidlig påvirket av hvordan både prerafaelittene og William Blake utforsket et uttrykk på tvers av kunstartene.

Yeats’ første betydelige verk er det lange, narrative heltediktet Wanderings of Oisin (1889), hvor irsk mytologi anvendes til å uttrykke et romantisk begjær som ikke kan tilfredsstilles. En mer moden poet viser seg i diktsamlingen The Wind Among the Reeds (1898), som er et av hovedverkene i den britiske dekadansen, og inneholder klassiske dikt som «The Song of Wandering Aengus» og «He Wishes for the Cloths of Heaven». Flere av diktene er merket av inspirasjon fra fransk symbolisme og Yeats’ deltagelse i Helena Petrovna Blavatskys teosofiske samfunn. Yeats’ diktning fra denne tiden preges også av flere kjærlighetsdikt adressert til nasjonalisten Maud Gonne, som fremstilles som en idealisert men også utfordrende muse.

Gonne var en inspirasjonskilde for dramaet The Countess Kathleen (1892) og spilte hovedrollen i urpremieren av Kathleen ni Houlihan (1902). Disse skuespillene var uttrykk for den gryende irske nasjonalromantikken, som Yeats fremmet i opposisjon til blant annet Edward Dowdens unionsme. På 1890-tallet var Yeats også med på å samle inn irske folkeeventyr og overnaturlige fortellinger sammen med aristokraten Isabella Augusta Gregory, som ble en viktig mesén og samarbeidspartner for Yeats de neste tiårene.

Tidlig på 1900-tallet var Yeats, sammen med Lady Gregory, med på å grunnlegge og lede Abbey Theatre i Dublin, som ble et viktig instrument i kampen for økt nasjonal bevissthet i Irland. Ved åpningen av teateret var Yeats’ nye stykke On Baile’s Strand (1904) blant de som ble uroppført. Dramaet er påvirket av William Shakespeare, og er det første av Yeats’ i alt fem dramaer om den irske mytologiske helten Cuchulain. Etter at uroppførelsen av John Millington Synges stykke The Playboy of the Western World fikk hard medfart av Abbey-publikummet i 1907, trådde Yeats selv opp på scenen og irettesatte kritikerne.

Som resultat av sin fremmedgjøring fra det han tolket som det allmenne, irske publikummets overfladiske materialisme, utviklet Yeats de neste årene en elitistisk form for drama. Skuespill som At the Hawk’s Well (1916) og The Dreaming of the Bones (1919) tar impulser fra det tradisjonelle, japanske Noh-teatret i sin bruk av masker, musikk og forenklete fortellinger. Påvirkningen fra Japan kom via dikteren Ezra Pound, som samarbeidet tett med Yeats mellom 1913 og 1916. Dette samarbeidet ble viktig for utviklingen av britisk modernisme, og var med på å endre Yeats’ uttrykk – selv om han ikke var villig til å kaste vrak på tradisjonelle litterære virkemidler.

En ny vilje til å bruke diktningen som instrument i den offentlige debatten er tydelig i Yeats’ diktsamlinger The Green Helmet (1910) og Responsibilities (1914), hvor både Abbey theatre-kontroversen rundt Synge og andre lokale stridstema berøres. Inspirert av renessanseforfattere som Ben Jonson og John Donne, fremstår Yeats’ dikt på denne tiden som kraftfulle uttrykk for en polemisk, mangfoldig og retorisk selvbevisst personlighet. Dette vises også i «Easter, 1916», et dikt om påskeopprøret i Irland, som reflekterer med sterk ambivalens på dikterens personlige relasjoner med, og innflytelse på, flere av de henrettede rebellene.

I 1916 innledet Yeats en serie selvbiografiske prosatekster – senere samlet som Autobiographies – med Reveries over Childhood and Youth, som blant annet tar et tilbakeblikk på barndommen i Sligo. Giftemålet i 1917 med Georgie Hyde-Lees, som i likhet med Yeats var medlem av den okkulte ordenen Golden Dawn, førte til en forsterket vektlegging av esoterisk spiritisme i forfatterskapet. Gjennom automatskriften til kona, som angivelig kommuniserte med åndeverdenen, utviklet Yeats en egen komplisert symbolikk. Det genreoverskridende verket A Vision – først publisert i 1926, og deretter i endret form i 1937 – setter i system fruktene av automatskriften.

Yeats’ mest anerkjente diktning oppsto fra en fruktbar kollisjon mellom hans sterke tro på den visjonære kraften i egen diktning og hans fortvilelse over den politiske samtiden og livets forgjengelighet. «The Second Coming» og «Nineteen Hundred and Nineteen» er apokalyptiske visjoner, som skildrer en sivilisasjon i fritt fall etter første verdenskrig. Diktsamlingen The Tower (1928) regnes som høydepunktet i karrieren. Tittelen henspiller på tårnet Thoor Ballylee som Yeats etablerte som sitt sommerhus på vestkysten av Irland. I diktene er tårnet ikke bare et fysisk sted, men også et symbol på Irlands voldelige historie og Yeats’ egen skaperkraft. «Meditations in Time of Civil War” reflekterer over de interne stridighetene i Irland mellom 1922 og 1923, mens aldringsmotivet blir sentralt i dikt som «Sailing to Byzantium» og «Among School Children».

Også The Winding Stair (1933) regnes som en sterk og velkomponert samling. «Coole Park» og «Coole and Ballylee, 1931» er elegiske feiringer av Lady Gregory og hennes gods, Coole Park, som tolkes som tragiske uttrykk for truede, siviliserende verdier. Samlingen inneholder også flere tekster – inkludert diktene om Crazy Jane-figuren i syklusen «Poems for Music Perhaps» – som har en polemisk brodd, og utfordrer tradisjonelle religiøse forestillinger.

Mye av den senere diktningen har en politisk undertone. I sin seksårige periode i det irske senatet, fra 1922 til 1928, var Yeats ansvarlig for prosessen med å utforme nasjonens første mynter, og gjorde seg bemerket med et sterkt forsvar for de irske protestantenes rett til skilsmisse. I den senere delen av forfatterskapet, fremstår Yeats som en uttalt kritiker av det han oppfatter som et katolsk-dominert og innadvendt politisk regime under Eamon de Valera i Irland. Kritikken tar liberal form når han forsvarer ytringsfriheten og åpenhet rundt seksualitet, men viser også totalitære trekk når han flørter med fascismen og viser sin fascinasjon for eugenikk i prosapamfletten On the Boiler (1939).

I de to siste diktsamlingene hans – New Poems (1938) og den posthumt utgitte Last Poems (1939) – er samfunnskritikken viktig, samtidig som dikteren mer og mer er opptatt av det hinsidige. Formelt sett er Yeats i denne fasen mer eksperimenterende og sprikende i uttrykket, og forsøker spesielt å gi den tradisjonelle, folkelige btragisk heltemotalladen en ny vitalitet. En rekke kraftfulle elegier – som «The Municipal Gallery Re-visited», «Under Ben Bulben» og «The Circus Animals’ Desertion” – foregriper dikterens egen død. I sitt siste drama, The Death of Cuchulain (1939), bruker Yeats irsk mytologi til et bittert oppgjør med et samfunn som ikke lenger har plass til tragisk heltemot.

Etter Yeats’ død, har det vært uenighet om hans ettermæle. Mens hans politiske standpunkter ofte har vært gjenstand for kritikk og noen lesere har følt seg fremmedgjort av hans spiritisme, er Yeats’ dikteriske mesterskap og innflytelse på senere engelskspråklig poesi ubestridt.

  • Foster, R.F.: W.B. Yeats: A Life, 2 bind. Oxford: Oxford University Press, 1997–2003.
  • Brown, Terence: The Life of W. B. Yeats. Oxford: Blackwell, 1999. ISBN: 0-631-22851-9.
  • Howes, Marjorie, og Kelly, John (red.), The Cambridge Companion to W. B. Yeats. Cambridge: Cambridge University Press, 2006. ISBN: 0-521-65886-1,
  • Holdeman, David, og Levitas, Ben (red.), W. B. Yeats in Context. Cambridge: Cambridge University Press, 2010. ISBN: 978-0-521-89705-1.
  • Vendler, Helen: “Our Secret Discipline»: Yeats and Lyric Form. Cambridge, Mass.: Harvard University Press, 2007. ISBN: 978-0674026957.
  • McAteer, Michael: Yeats and European Drama. Cambridge: Cambridge University Press, 2010. ISBN 978-0-521-76911-2.
  • Longenbach, James: Stone Cottage: Pound, Yeats, and Modernism. Oxford: Oxford University Press, 1988. ISBN: 978-0-195066623.
  • Allison, Jonathan (red.): Yeats’s Political Identities. Ann Arbor: University of Michigan Press, 1996. ISBN: 978-0472104451.
  • Chapman, Wayne K.: Yeats and English Renaissance Literature. Basingstoke: Palgrave Macmillan, 1991. ISBN: 978-0333521779.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.