Mayo

Irland har tradisjonelt vært et jordbruksland. Bilde fra landsbygda i Mayo.

Mayo
Av .
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Dublin Docklands
Irlands finansielle sentrum ligger i Dublin. Foto fra Docklands, som er et såkalt CBD (Central Buisness District).
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Irlands økonomi er i stor grad rettet mot eksport av varer og tjenester, da hjemmemarkedet er forholdsvis lite. Bruttonasjonalprodukt (BNP) lå i 2017 på 353,3 milliarder USD. BNP per innbygger lå samme år på 73 200 USD, noe som er blant de høyeste i verden.

Irland har tradisjonelt vært et jordbruksland med liten industri. I 1949 var bortimot halvparten av landets arbeidsplasser knyttet til jordbruket. I 2015 var det bare fem prosent av yrkesbefolkningen som var sysselsatt i landbruksnæringen, mens industri og særlig tjenesteytende næringer hadde vokst tilsvarende.

Fra midten av 1990-årene har myndighetene i Irland innført en rekke økonomiske reformer for å redusere inflasjonsnivået og for å fremme utenlandske investeringer. Resultatet er at det finnes en rekke utenlandske bedrifter i landet. Dette har bidratt til en kraftig økning i antall arbeidsplasser, og en reduksjon i arbeidsledigheten.

Irland innførte euro som valuta i 2002, sammen med elleve andre EU-land.

Jordbruk

Jordbruket har stor betydning, men spiller likevel mindre rolle i dag enn før. I 2004 sto jordbruket (inkludert skogbruk og fiske) for 6,4 prosent av sysselsettingen og 3,2 prosent av BNP. I 2017 hadde tallene sunket til henholdsvis 5 og 1,2 prosent. Medlemskapet i EF i 1973 ga de irske bøndene tilgang til større markeder, og inntektene fra jordbruket økte betraktelig i den første femårs-perioden. I den første tiden mottok Irland betydelige midler i forbindelse med de regionale støtteordningene, men i løpet av 1980-årene ble mye av dette omdirigert til medlemslandene i Sør-Europa. Sammen med den generelle jordbrukskrisen innen unionen, blant annet med store overskuddslagre, har dette skapt vansker for jordbruksnæringen i Irland.

Det irske landbruket er hovedsakelig et blandet åker- og husdyrbruk, der størstedelen av inntektene kommer fra husdyrbruket. Brukene er små, og mange drives som familiebruk eller i kombinasjon med andre næringer. Korndyrking (bygg, hvete, havre) er særlig viktig i øst og sørøst. Det dyrkes også poteter, turnips og sukkerbeter. Meieribruket dominerer i sør og sauehold i de høyereliggende deler av landet, især i vest.

Fiske

Irland (Fiske) (Killybegs)

Fra fiskehavnen Killybegs i Donegal, nord i landet.

Av /KF-arkiv ※.

Til tross for de relativt rike kystfarvannene omkring Irland spiller fiskeriene en mindre rolle i landets økonomi. Det innenlandske fiskekonsumet er dessuten svært lavt etter vesteuropeisk målestokk. De viktigste fiskeartene er makrell og sild. I elvemunninger og i elvene drives kommersielt fiske etter laks og ål.

Bergverk og energi

Vindkraft i Irland
Vindkraftfarm i Kilmuckridge, Wexford, Irland.

Irland har forekomster av olje og naturgass, bly, sink, sølv og kobber. Europas største bly- og sinkgruve ble åpnet 1977 i Navan. Utenfor sørkysten er det gjort drivverdige funn av både olje og naturgass. Naturgass, som utvinnes fra Kinsale-feltet, nyttes både til kraftproduksjon og i husholdningene.

Landets kraftproduksjon domineres av fossile energikilder som naturgass, kull og torv. Bidraget fra naturgass har de siste årene utgjort rundt 50 prosent, mens torv har stått for rundt 7 prosent av produsert kraft. For å minske avhengigheten av importerte energibærere har Irland de senere årene gjennomført en omfattende utbygging av vindkraft. Fra 2008 til 2020 gikk andelen vindkraft opp fra 7 til 36 prosent, som er svært høyt i verdensmålestokk. Sammen med vannkraft og bioenergi utgjør kraft basert på fornybar energi nå rundt 40 prosent av kraftmiksen.

Industri

Irland (Næringsliv) (mineraler og industri)

Mineralforekomster, energi og industri.

Av /Store norske leksikon ※.

Industri sysselsetter (sammen med bergverk, bygg og anlegg) 11 prosent av yrkesbefolkningen (2015) og bidrar med 38,6 prosent (2017) av BNP. Den raske industriveksten Irland gjennomgikk fra 1960-årene og fremover medførte i grove trekk en overgang fra småindustri rettet mot hjemmemarkedet, til høyteknologibasert, kapitalintensiv og eksportorientert industri. Disse bedriftene er i stor grad på utenlandske hender.

Viktigste bransjer er elektronisk, farmasøytisk og kjemisk industri. I tillegg kommer den tradisjonelle nærings- og nytelsesmiddelindustrien med slakterier, bryggerier, brennerier, møller, sukkerraffinerier og konservesfabrikker. Videre produseres det maskiner og transportutstyr, tekstil og konfeksjon. Mesteparten av industrien finnes i og omkring hovedstaden Dublin og i tilknytning til den internasjonale lufthavnen Shannon.

Utenrikshandel

Viktigste eksportvarer er maskiner og utstyr, datamaskiner, kjemikalier, legemidler, farmasøytiske varer, kjøtt og meieriprodukter. Viktigste importvarer er datautstyr, maskiner, kjemikalier, petroleumsprodukter og tekstiler.

Irland har gjennom historien vært økonomisk avhengig av Storbritannia. Da irene meldte seg inn i EF i 1973, var imidlertid ett av målene å minske avhengigheten til nabolandet. Samhandelen med Storbritannia og Nord-Irland har sunket kraftig de senere årene. Andre viktige handelspartnere er USA, Tyskland, Frankrike og Belgia.

Utenrikshandelen prosentvis fordelt på land (2017)

Land Eksport Import
USA 27,1 18,9
Storbritannia 13,4 29
Belgia 11 -
Tyskland 8,1 9,6
Sveits 5,1 -
Nederland 4,9 4,1
Frankrike 4,3 12,1

Samferdsel

Irland (Jordbruk) (landskap)

Typisk irsk landskap med små bondegårder og beitemarker, i Donegal.

Av /KF-arkiv ※.

Irland har et godt utviklet veinett med gjennomgående god standard. Jernbanenettet på 4301 kilometer (2018) er av sekundær betydning. Flytrafikken besørges av det statseide selskapet Aer Lingus. Internasjonale lufthavner finnes ved Dublin, Cork, Knock og Shannon; de to sistnevnte benyttes også på transatlantiske flygninger. Fergeforbindelsene med Storbritannia er av stor betydning, mens den kommersielle bruken av landets kanaler er opphørt. De viktigste havnebyene er Dublin, Cork, Dún Laoghaire, Waterford, Rosslare, Limerick og Galway.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg