Tradisjonelt har Irland vært et jordbruksland med liten industri. I 1949 var bortimot halvparten av landets arbeidsplasser knyttet til jordbruket. I 2004 er det bare 6 % av yrkesbefolkningen som er sysselsatt i landbruksnæringen, mens industri og særlig tjenesteytende næringer har vokst tilsvarende. Fra midten av 1990-årene har myndighetene i Irland innført en rekke økonomiske reformer for å redusere inflasjonsnivået og for å fremme utenlandske investeringer. Resultatet er at det finnes en rekke utenlandske bedrifter i landet. Dette har bidratt til en kraftig økning i antall arbeidsplasser, og en reduksjon i arbeidsledigheten.

Da Irland har et forholdsvis lite hjemmemarked, er økonomien i stor grad rettet mot eksport av varer og tjenester. Irland innførte euro som valuta, sammen med 11 andre EU-land, i 2002.

Jordbruket har stor betydning, men spiller likevel mindre rolle i dag enn før. I 2004 stod jordbruket (inkl. skogbruk og fiske) for 6,4 % av sysselsettingen og 3,2 % av bruttonasjonalproduktet. Medlemskapet i EF i 1973 gav de irske bøndene tilgang til større markeder, og inntektene fra jordbruket økte betraktelig i den første femårs-perioden. I den første tiden mottok Irland betydelige midler i forbindelse med de regionale støtteordningene, men i løpet av 1980-årene ble mye av dette omdirigert til medlemslandene i Sør-Europa. Sammen med den generelle jordbrukskrisen innen unionen, med bl.a. store overskuddslagre, har dette skapt vansker for jordbruksnæringen i Irland.

Det irske landbruket er hovedsakelig et blandet åker- og husdyrbruk, der størstedelen av inntektene kommer fra husdyrbruket. Brukene er små, og mange drives som familiebruk eller i kombinasjon med andre næringer. Korndyrking (bygg, hvete, havre) er særlig viktig i øst og sørøst. Det dyrkes også poteter, turnips og sukkerbeter. Meieribruket dominerer i sør og sauehold i de høyereliggende deler av landet, især i vest.

Til tross for de relativt rike kystfarvannene omkring Irland spiller fiskeriene en mindre rolle i landets økonomi. Det innenlandske fiskekonsumet er dessuten svært lavt etter vesteuropeisk målestokk. De viktigste fiskeartene er makrell og sild. I elvemunninger og i elvene drives kommersielt fiske etter laks og ål.

Irland har forekomster av olje og naturgass, bly, sink, sølv og kobber. Europas største bly- og sinkgruve ble åpnet 1977 i Navan. Utenfor sørkysten er det gjort drivverdige funn av både olje og naturgass. Naturgass, som utvinnes fra Kinsale-feltet, nyttes både til kraftproduksjon og i husholdningene.

Produksjonen av elektrisk kraft kommer fra naturgass, olje, torv, kull og vannkraft. For å minske avhengigheten av importerte energibærere er produksjonen av torv og innenlandsk kull økt.

Industri (sammen med bergverk, bygg og anlegg) sysselsatte 2004 ca. 20 % av yrkesbefolkningen og bidrog med 32,6 % av BNP. Den raske industriveksten Irland gjennomgikk fra 1960-årene og fremover medførte i grove trekk en overgang fra småindustri rettet mot hjemmemarkedet, til høyteknologibasert, kapitalintensiv og eksportorientert industri. Disse bedriftene er i stor grad på utenlandske hender.

Viktigste bransjer er elektronisk, farmasøytisk og kjemisk industri. I tillegg kommer den tradisjonelle nærings- og nytelsesmiddelindustrien med slakterier, bryggerier, brennerier, møller, sukkerraffinerier, konservesfabrikker m.m. Videre produseres det maskiner og transportutstyr, tekstil og konfeksjon. Mesteparten av industrien finnes i og omkring hovedstaden Dublin og i tilknytning til den internasjonale lufthavnen Shannon.

Viktigste eksportvarer er elektroniske varer, kjemikalier, kjøtt og meieriprodukter. Viktigste importvarer er petroleumsprodukter, maskiner og transportutstyr og kjemikalier.

Irland har gjennom historien vært økonomisk avhengig av Storbritannia. Da irene meldte seg inn i EF i 1973, var imidlertid ett av målene å minske avhengigheten til nabolandet. Samhandelen med Storbritannia og Nord-Irland har sunket kraftig de senere årene. Andre viktige handelspartnere er USA, Tyskland, Frankrike og Belgia.

UTENRIKSHANDELEN PROSENTVIS FORDELT PÅ LAND 2002

Eksport Import
Storbritannia 23,9 35,9
USA 17,5 15,4
Tyskland 7,2 6,4
Nederland 3,6 3,3

EKSPORTEN PROSENTVIS FORDELT PÅ HOVEDVAREGRUPPER 2002

Matvarer og levende dyr 6,1
Kjemikalier o.l. 41,9
Maskiner og transportutstyr 35,0
herav kontormaskiner, datautstyr o.l. 58,0

IMPORTEN PROSENTVIS FORDELT PÅ HOVEDVAREGRUPPER 2002

Matvarer og levende dyr 5,7
Petroleum og petroleumsprodukter 2,5
Kjemikalier o.l 12,7
Maskiner og transportutstyr 50,4

Irland har et godt utviklet veinett med gjennomgående god standard. Jernbanenettet på 3312 km (2004) er av sekundær betydning. Flytrafikken besørges av det statseide selskap Aer Lingus. Internasjonale lufthavner finnes ved Dublin, Cork, Knock og Shannon; de to sistnevnte benyttes også på transatlantiske flygninger. Fergeforbindelsene med Storbritannia er av stor betydning, mens den kommersielle bruk av landets kanaler er opphørt. De viktigste havnebyene er Dublin, Cork, Dún Laoghaire, Waterford, Rosslare, Limerick og Galway.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.