Samuel Beckett

Anon. Begrenset gjenbruk

Samuel Beckett, irsk forfatter. Fra 1951 skrev Beckett hovedsakelig på fransk. Han regnes som en av de fremste representanter for 1950-årenes absurde teater, men har også skrevet prosaverker. Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1969

Var i årene 1928–29 lektor i engelsk ved École Normale Supérieure i Paris, og slo seg ned i Frankrike for godt i 1938. Beckett var sterkt knyttet til James Joyce og hans familie, og oversatte i 1930-årene flere av verkene hans.

Hans første prosaverk er Murphy utgitt på engelsk i 1938 og fransk 1947 (norsk oversettelse 1965). Ved starten av 50-tallet utga han tre romaner som ofte referes til som en trilogi: Molloy i 1951 (norsk oversettelse 1964), Malone dør i 1951 (Originaltittel: Malone meurt, norsk oversettelse 1965) og Den unevnelige i 1953 (Originaltittel: L'Innommable).

Imidlertid er det særlig skuespillene Mens vi venter på Godot fra 1952 (originaltittel En attendant Godot, norsk oversettelse 1964), Sluttspill (originaltittel Fin de partie, norsk oversettelse 1959) og Happy Days (1962) som har skaffet ham verdensberømmelse. Stykkene er uten tradisjonell handling og karaktertegning, preget av dialog ofte uten klar mening. Pantomime og klovnerier forenes med en dypt tragisk grunnstemning. Hans skuespill og prosatekster fra 1960- og 1970-årene, som Play (Comédie) (1968), Mercier et Camier (1970) og Pas (1978), går enda lenger i forenkling og bryter enda sterkere med de tradisjonelle forventninger til litteraturen.

Et viktig motiv i hans forfatterskap er ventingen på noe eller noen som aldri kommer; letingen som aldri fører noe sted hen. Han tegner mennesker som oppløser seg fysisk og psykisk, skildrer eksistensen som en lang dødskamp utholdt av elendige som venter på en slutt de aldri opplever. Becketts skildring av meningsløsheten og hans sterke mistillit til språket gjør ham til en typisk representant for etterkrigstidens avantgarde-litteratur.

Men selv om han har gitt impulser til unge forfattere i mange land, har han ikke dannet skole. Han adskiller seg også fra mange forfattere i sin tid ved at han i mindre grad er opptatt av sosiale og politiske problemstillinger, men kretser om enkeltmenneskets eksistensielle kriser.

Også som menneske har han levd isolert og forsøkt å unngå virkningene av berømmelsen. Da han fikk Nobelprisen i litteratur 1969, reiste han ikke til Stockholm for å ta imot den.

  • Claussen, Morten: Samuel Beckett : det nye litterære uttrykk, 1990, isbn 82-560-0676-5, Finn boken
  • Cronin, Anthony: Samuel Beckett : the last modernist, 1996, isbn 0-246-13769-x, Finn boken
  • Ekbom, Torsten: Samuel Beckett, 1995, isbn 82-7488-038-2, Finn boken
  • Esslin, Martin: The theatre of the absurd, 3rd ed., 2001, Finn boken
  • Kenner, Hugh: A reader's guide to Samuel Beckett, 1996, isbn 0-8156-0386-x, Finn boken
  • Aaslestad, Petter: Samuel Beckett, 2003, isbn 82-05-31172-2, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.