Samuel Beckett

Anon. begrenset

Samuel Beckett, irsk forfatter. Var i årene 1928–29 lektor i engelsk ved École Normale Supérieure i Paris, og slo seg ned i Frankrike for godt i 1938. Beckett var sterkt knyttet til James Joyce og hans familie, og oversatte i 1930-årene flere av verkene hans.

Fra 1951 skrev Beckett hovedsakelig på fransk. Han regnes som en av de fremste representanter for 1950-årenes absurde teater, men har også skrevet prosaverker, bl.a. romanene Murphy (1947, norsk overs. 1965), Molloy (1951, norsk overs. 1964), Malone meurt (1951, norsk overs. Malone dør, 1965) og L'Innommable (1953). Imidlertid er det særlig skuespillene En attendant Godot (1952, norsk overs. Mens vi venter på Godot, 1964), Fin de partie (1957, norsk overs. Sluttspill, 1959) og Happy Days (1962) som har skaffet ham verdensberømmelse. Stykkene er uten tradisjonell handling og karaktertegning, preget av dialog ofte uten klar mening. Pantomime og klovnerier forenes med en dypt tragisk grunnstemning. Hans skuespill og prosatekster fra 1960- og 1970-årene, som Play (Comédie) (1968), Mercier et Camier (1970) og Pas (1978), går enda lenger i forenkling og bryter enda sterkere med de tradisjonelle forventninger til litteraturen.

Et viktig motiv i hans forfatterskap er ventingen på noe eller noen som aldri kommer; letingen som aldri fører noe sted hen. Han tegner mennesker som oppløser seg fysisk og psykisk, skildrer eksistensen som en lang dødskamp utholdt av elendige som venter på en slutt de aldri opplever. Becketts skildring av meningsløsheten og hans sterke mistillit til språket gjør ham til en typisk representant for etterkrigstidens avantgarde-litteratur. Men selv om han har gitt impulser til unge forfattere i mange land, har han ikke dannet skole. Han adskiller seg også fra mange forfattere i sin tid ved at han i mindre grad er opptatt av sosiale og politiske problemstillinger, men kretser om enkeltmenneskets eksistensielle kriser. Også som menneske har han levd isolert og forsøkt å unngå virkningene av berømmelsen. Da han fikk Nobelprisen i litteratur 1969, reiste han ikke til Stockholm for å ta imot den.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.