Dublin

Dublin, ved elven Liffeys utløp i Irskesjøen; 495 800 innb. (2002), med forsteder (Greater Dublin) ca. 1 million innb. Dublin er republikkens politiske, økonomiske og kulturelle sentrum. Fra havnen, som er beskyttet av lange moloer og utstyrt med store dokker og verft, utføres øl, whisky, kveg, kjøtt, lær m.m. Passasjertrafikken til Storbritannia (Holyhead i Wales) går over Dún Laoghaire, 12 km sør for sentrum. Den internasjonale lufthavnen ligger 10 km nord for sentrum. Industrien er betydelig. Det finnes store bryggerier (Guinness), bil- og jernbaneverksteder, videre fremstilles whisky, tobakk- og tekstilvarer, sko, maskiner m.m.

Dublin er sete for Trinity College eller University of Dublin, grunnlagt 1591 av Elizabeth 1 til fremme av protestantismen i Irland. Det er bl.a. kjent for sitt rikholdige bibliotek med mange gammelirske håndskrifter. University College fra 1909 ble etablert som en del av det irske nasjonaluniversitet. Dublin City University ble opprettet som en teknisk høyskole i 1975, og fikk universitetsstatus i 1989. Videre finnes høyskoler og fagskoler, vitenskapelige selskaper, zoologisk og botanisk hage, observatorium m.m. Dublin er romersk-katolsk erkebispesete. Abbey Theatre, grunnlagt 1904, var sentrum for den irske kulturelle frihetsbevegelsen. Av byens kunstsamlinger må nevnes National Museum (1731), National Gallery of Ireland (1864) og Municipal Gallery of Modern Art.

Dublin har mange historiske bygninger og vakre gjennomfartsårer. Særlig kjent er den brede O'Connell Street, byens hovedgate, på nordsiden av Liffey. En av de vakreste plassene er Merrion Square (1762), planlagt av John Ensor. Arkitekturen preges stort sett av 1700-tallet. Den protestantiske Christchurch-katedralen ble opprinnelig grunnlagt av den norskættede kong Sigtrygg ca. 1030. St. Patrick-katedralen (1190) er hovedkirke for den anglikanske kirke i Irland (Church of Ireland). Den rommer Jonathan Swifts gravmæle. Den romersk-katolske St Mary's Pro-Cathedral er fra 1825. På sørbredden av Liffey ligger Dublin Castle, påbegynt ca. 1200, men for det meste bygd i løpet av 1500-tallet eller senere. Det er nå tilholdssted for regjeringskontorer. Leinster House (1745) er sete for parlamentets to kamre. Et annet staselig byggverk er Bank of Ireland, påbegynt 1729, der det irske parlamentet holdt til frem til 1801. I Phoenix Park, en av de største og vakreste parker i Europa, ligger presidentpalasset (tidligere bopel for visekongen) og den zoologiske hage. I 2003 ble skulpturen The Dublin Spire, oppført i hovedgaten O'Connell Street midt i sentrum. Den er 120 m høy, og byens høyeste konstruksjon.

Dublin som by går tilbake til 840-årene, da norske vikinger anla en borg ved Liffey-munningen og grunnla kongeriket Dublin. I slaget ved den nåværende forstaden Clontarf 1014 falt den irske kongen Brian Boru, men irene seiret og holdt en tid Dublin besatt. Det nordiske riket opphørte likevel for godt først da engelskmennene inntok byen 1171. Henrik 2 gav Dublin til Bristols borgere og gjorde den til hovedstad i den engelskbesatte delen av øya (The Pale). I 1689 holdt Jakob 2 sitt siste parlament i Dublin. Byen var senere senter for de irske frihetsbestrebelser. Her ble Robert Emmet henrettet 1803 og her virket Daniel O'Connell og Charles Stewart Parnell. I 1916 var Dublin skueplass for påskeopprøret og 1920–22 for stadige stridigheter mellom irer og briter og forskjellige irske fraksjoner innbyrdes. Parlamentssete fra 1919, regjeringssete fra 1922.

Navnet Dublin, norrønt Dyflinn, betyr egentlig 'svart tjern' eller 'høl, kulp' (eng. black pool).