Dublin

Dublin er sete for Trinity College eller University of Dublin, grunnlagt i 1591 av Elizabeth 1 til fremme av protestantismen i Irland. Det er blant annet kjent for sitt rikholdige bibliotek med mange gammelirske håndskrifter. University College Dublin fra 1909 ble etablert som en del av det irske nasjonaluniversitetet, som siden er oppløst. Dublin City University ble opprettet som en teknisk høyskole i 1975, og fikk universitetsstatus i 1989. Videre finnes høyskoler og fagskoler, vitenskapelige selskaper, zoologisk og botanisk hage, observatorium m.m.

Dublin er romersk-katolsk og anglikansk erkebispesete. Abbey Theatre, grunnlagt 1904, var sentrum for den irske kulturelle frihetsbevegelsen. Av byens kunstsamlinger må nevnes National Museum (1731), National Gallery of Ireland (1864) og Municipal Gallery of Modern Art.

Dublin har mange historiske bygninger og vakre gjennomfartsårer. Særlig kjent er den brede O'Connell Street, byens hovedgate, på nordsiden av elven Liffey. En av de vakreste plassene er Merrion Square (1762), planlagt av John Ensor. Arkitekturen preges stort sett av 1700-tallet.

Den protestantiske Christchurch-katedralen ble opprinnelig grunnlagt av den norskættede Sigtrygg Silkeskjegg rundt 1030. St. Patrick-katedralen (1190) er hovedkirke for den anglikanske kirke i Irland (Church of Ireland). Den rommer Jonathan Swifts gravmæle. Den katolske St Mary's Pro-Cathedral er fra 1825.

På sørbredden av Liffey ligger Dublin Castle, påbegynt cirka 1200, men for det meste bygd i på 1500-tallet og senere. Det er nå tilholdssted for regjeringskontorer. Leinster House (1745) er sete for parlamentets to kamre. Et annet staselig byggverk er Bank of Ireland, påbegynt i 1729, der det irske parlamentet holdt til frem til 1801. I Phoenix Park, en av de største byparkene i Europa, ligger presidentpalasset (tidligere bopel for visekongen) og en zoologisk hage. I 2003 ble skulpturen The Dublin Spire, oppført i hovedgaten O'Connell Street midt i sentrum. Den er 120 m høy, og byens høyeste konstruksjon.

Dublin som by går tilbake til 840-årene, da norske vikinger anla en borg ved Liffey-munningen og grunnla kongeriket Dublin. I slaget ved den nåværende forstaden Clontarf i 1014, falt den irske kongen Brian Boru, men irene seiret og holdt en tid Dublin besatt. Det nordiske riket opphørte likevel for godt først da engelskmennene inntok byen i 1171. Henrik 2 ga Dublin til Bristols borgere og gjorde den til hovedstad i den engelskbesatte delen av øya (The Pale). I 1689 holdt Jakob 2 sitt siste parlament i Dublin.

Byen var senere senter for irske frihetsbestrebelser. Her ble Robert Emmet henrettet i 1803 og her virket Daniel O'Connell og Charles Stewart Parnell. I 1916 var Dublin skueplass for påskeopprøret og i 1920–1922 for stadige stridigheter mellom irer og briter og forskjellige irske fraksjoner innbyrdes. Parlamentssete fra 1919, regjeringssete fra 1922.

Dublin og forstedene ble i første halvdel av 1990-årene kraftig modernisert. Byen fikk et betydelig økonomisk løft og mange nye arbeidsplasser ved å trekke til seg flere internasjonale IT-selskaper. Byen opplevde økonomisk nedgang tidlig på 2000-tallet.

Navnet Dublin, norrønt Dyvlin, betyr egentlig 'svart kulp' (engelsk black pool).

• Irland
• Irlands historie