Folketallet i Irland er beregnet til 4 595 000 (Verdensbanken 2013), mens det i 1841 var 6,5 mill. I årene 1840–1940 sank folketallet fra 6,5 millioner til snaue 3 millioner. Denne voldsomme nedgangen skyldes både hungersnød og utvandring. I slutten av 1840-årene ble potetavlingene rammet av gjentatte katastrofale ødeleggelser, og nærmere en million mennesker døde av sult. Samtidig emigrerte over 1,5 millioner, for det meste til USA. Senere ble Storbritannia det viktigste mål for emigrasjonen. Mellom 1841 og 1920 utvandret i alt 4,5 millioner irer, og utvandringen er fremdeles relativt stor. Folketallet gikk tilbake helt frem til 1960-årene, men har senere vært i vekst, men med enkelte perioder av tilbakegang på grunn av høy utvandring. Den naturlige tilveksten (fødte ÷ døde) er svært høy i europeisk sammenheng. I 2013 var fødselshyppigheten 15,7 ‰ og dødeligheten 6,3 ‰ (Verdensbanken). På grunn av fortsatt emigrasjon er den årlige reelle tilveksten i befolkningen (2013) på 0,2 %. Forventet levealder er 83,2 år for kvinner og 78,7 år for menn.

Befolkningen er av keltisk opprinnelse med sterke innslag av skandinaver og angelsaksere.

Innenfor landet har det foregått en folkeflytting fra de indre områder og ut til kysten, der de fleste byene ligger. De største byene er hovedstaden Dublin og Cork.

Offisielle språk er irsk og engelsk. Engelsk dominerer som både muntlig og skriftlig språk. De aller fleste irskspråklige er tospråklige med irsk som andrespråk. De irskspråklige distriktene (Gaeltacht) ligger på øyene og langs kysten i vest.

Innb. (2002)
Dublin 1 004 600
Cork 186 200
Limerick 87 000
Galway 66 200
Waterford 46 700

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.