Religion i Irland

St. Patrick's Cathedral i Dublin.

I folketellingen i Irland i 2016 identifiserte om lag 78 prosent av befolkningen seg som tilhørende den katolske kirke. Den nest største kristne retningen er protestantisk, hovedsakelig anglikanerne, som tilhører The Church of Ireland (rundt 4 prosent). Andre protestantiske retninger er blant annet presbyterianere og metodister. Islam utgjør drøye 1 prosent av den irske befolkningen.

Den hurtigst voksende gruppen er dem som identifiserer seg om «ikke-religiøse». I 2016 utgjorde denne gruppen i overkant av 10 prosent, og gruppen har også vokst de siste årene. Økningen i denne gruppen henger sammen med sekularisering og at den katolske kirke har mistet mer og mer fotfeste både sosialt, politisk og utdanningsmessig.

Den katolske kirken i Irland har 4 erkebispedømmer, 22 biskoper og 26 bispedømmer. Det betyr at noen bispedømmer ikke har biskop. Anglikanerne har to erkebispedømmer og 11 bispedømmer. I statsskolene tilbys religion og livssynsundervisning tilpasset den konfesjon barna tilhører. Inntil for få år siden har den katolske kirke vært ansvarlig for denne undervisningen i katolske skoler.

Historie og politikk

Den anglikanske kirken var statskirke frem til 1869, da kirke og stat ble skilt. Under den nasjonalistiske kampen for løsrivelse fra Storbritannia var den katolske kirken et naturlig samlingspunkt som støttet folkets kamp. Den hadde nærmest full oppslutning og sterk indirekte makt. Med dannelsen av den nye republikken i 1922 fikk kirken stor makt over lovgivningen. Flere grunnlovsendringer i 1920- og 1930-årene bar preg av katolsk ideologi, for eksempel forbudene mot skilsmisse og prevensjon (1935). Kirkens rolle ble ytterligere styrket i den reviderte grunnloven av 1937. Katolisismen ble tidlig institusjonalisert i skoleverket, og dens ideologiske innflytelse resulterte blant annet i kriminalisering av «umoralsk» skjønnlitteratur, som James Joyce, og litteratur om barnebegrensning.

Selv om den katolske kirken i 1980- og 1990-årene engasjerte seg sterkt i aktuelle politiske saker, blant annet mot legaliseringen av abort (folkeavstemninger 1983 og 1992) og skilsmisse (folkeavstemning 1986 og 1995), er dens posisjon dramatisk forandret og svekket. Inn på 2000-tallet har flere folkeavstemninger endret grunnloven.

Når det gjelder abort, fastslo en folkeavstemning i 2018 og lov fra 2019 at dette er tillat inntil 12 uker i svangerskapet. Det har de siste tiårene vært stor uenighet i Irland om denne konstitusjonelle endringen, men folkeavstemningen fra 2018 viste at 66,4 prosent av den irske befolkningen ønsket endring i abortloven.

I en folkeavstemning fra 2015 stemte 62 prosent for at de ønsket å endre grunnloven til å omfatte ekteskap mellom personer av samme kjønn.

I begge spørsmålene har den katolske kirke og andre kjempet for å bevare status quo.

Kirken har mistet mye av sin direkte politiske makt, blant annet som overhode for utdannelsespolitikk og -praksis, og som premissgiver for seksualmoralsk ideologi og praksis. Endringene startet for alvor mot slutten av 1960-årene, og sammenfaller med modernitetens spede inntog i Irland, fremveksten av den nye kvinnebevegelsen og dens krav til endring, og fra 1973 med EU-medlemskapet. EU har spilt en avgjørende rolle i denne utviklingen, med krav om at Irland på disse områdene skal være mest mulig konforme med andre EU-stater.

Opphevingen av den katolske kirkens hegemoni innebærer ikke at irene ikke lenger definerer seg som kristne. Fremdeles ønsker opp mot 80 prosent av befolkningen å beholde de katolske ritualene i forbindelse med fødsel, ekteskap og død, og selv om nye generasjoner er mindre religiøst aktive enn sine forgjengere, er fremdeles Irland, sammenlignet med andre europeiske stater, en utpreget katolsk nasjon.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg