Connacht

Ved sørøstkysten av Galway Bay ligger Dunguaire Castle fra 1500-tallet.
Dunguaire Castle
Av .
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Bilde fra landsbygda i Mayo.

Mayo
Av .
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Croagh Patrick er et 764 meter høyt fjell i Mayo som har fått navn etter den hellige St. Patrick.
Croagh Patrick
Av .
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Connacht er en provins i nordvestlige Irland, omfatter fylkene Galway, Leitrim, Mayo, Roscommon og Sligo. Provinsen hadde 550 742 innbyggere i 2016 og har et areal på 17 788 kvadratkilometer. De største byene er Galway og Sligo.

Faktaboks

Uttale
kˈånaxt, engelsk k'ånå:t
Også kjent som

Engelsk: Connaught

Den østre del av provinsen er lavtliggende, mens den vestre er mer kupert med fjell på over 600 meter over havet. Her ligger blant annet landskapet Connemara med fjellkjedene Maumturks og Twelve Bens. Høyeste punkt er Mweelrea på 814 meter over havet. I provinsen ligger også Croagh Patrick, Irlands hellige fjell. Connacht har mange innsjøer, den største av dem er Lough Corrib. Kystlinjen er sterkt innskåret, med blant annet fjorden Killary Harbour.

Connacht er hovedsakelig et jordbruksområde som domineres av små gårdsbruk. Jordsmonnet er lite fruktbart, og jordbruket har hovedvekt på kvegavl. Turisttrafikken er betydelig, og har sitt høydepunkt på Reek Sunday, den siste søndagen i juli, når mange tusen pilegrimer bestiger toppen av Croagh Patrick.

Historie

Connacht var etter tradisjonen irsk kongerike fra ca. 150 (til 487 sammen med Meath) til 1224. Provinsen ble inndelt i grevskap fra 1576. Folketallet har i de senere tiårene økt noe, men har i et lengre tidsperspektiv gått sterkt tilbake: I 1814 var det 1,4 millioner innbyggere i Connacht.

Kart

Av /Shutterstock.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg