Irlands politiske system

Leinster House er siden 1922 sete for Irlands deputertkammer, Dáil Éireann.
Av .
Lisens: CC BY NC 2.0
Dáil Éireann er navnet på det irske deputertkammeret. Bildet viser salen der møtene holdes.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Irland er etter forfatningen av 1937 (med senere endringer) en enhetsstatlig og parlamentarisk-demokratisk republikk. Forfatningen ble vedtatt i folkeavstemning, og krever at alle senere forfatningsendringer blir vedtatt i folkeavstemninger.

Den øverste myndighet i Irland er tillagt parlamentet (tOireachtas), som består av en president (Uachtarán na hÉireann), representanthuset (Dáil Éireann) og senatet (Seanad Éireann). Presidenten velges i allmenne valg for sju år, er landets statsoverhode og spiller primært en formell rolle. Presidenten utnevner statsministeren (Taoiseach) og – på dennes forslag – de øvrige ministre. Presidenten har også adgang til å sende visse lovforslag til høyesterett for å få dem vurdert i forhold til forfatningen.

Forfatning

Den nåværende forfatningen bygger i noen grad på forfatningen fra 1922, da den irske fristat (Saorstát Éireann) fikk indre selvstyre under den britiske tronen. I 1931 gav The Statute of Westminster alle dominions og den irske fristat juridisk rett til å løsne båndene til Storbritannia ensidig. Inntil 1937 fungerte Irland i praksis som en dominion innenfor det britiske samveldet. Forfatningen av 1937 gjorde landet i gavnet, men ikke i navnet, til en uavhengig republikk. Det var likevel først ved The Republic of Ireland Act i 1948 at den irske stat formelt brøt alle bånd til Storbritannia.

Forfatningen av 1937 gjør krav på å gjelde for hele Irland, men etter fredsavtalen om Nord-Irland fra 1998 (Langfredagsavtalen) ble det tatt inn en presisering om at en irsk gjenforening bare kan skje ved folkeavstemninger som gir flertall for dette både i republikken og i Nord-Irland.

Nasjonalforsamling

Den lovgivende makt ligger hos Dáil. Det har 166 medlemmer, valgt i allmenne valg etter forholdstallsmetoden med overførbar stemme. Valgperioden er fem år, med oppløsningsrett. Regjeringen er ansvarlig overfor representanthuset. Senatet har 60 medlemmer, valgt for fem år: 11 nomineres av statsministeren, seks velges av universitetene, mens 43 velges fra fem yrkesbaserte paneler av kandidater. Senatet har 90 dager til å vurdere lovforslag vedtatt av representanthuset, men kan ikke nedlegge veto mot forslag.

Grunnlovsendringer og suverenitetsavståelser må godkjennes gjennom folkeavstemning. Irland har av denne grunn hyppigere folkeavstemninger om EU-traktater enn noe annet land.

Partier

De to viktigste partiene i Irland, Fine Gael og Fianna Fáil, sprang begge ut av uavhengighetskampen mot britene. Nasjonalistbevegelsen Sinn Féin delte seg i to på grunn av uenighet om hvorvidt man skulle godta den irsk-britiske traktat av 1921, som var fremforhandlet av bevegelsens ledelse. Flertallet, som dannet forløperen til partiet Fine Gael, aksepterte traktaten som gjorde Irland de facto selvstendig med lojaltetsed til den britiske monark, mens mindretallet, som senere dannet Fianna Fáil, ville ha full uavhengighet og republikk. Den politiske forskjellen på de to store partiene er ikke særlig stor, men Fianna Fáil har siden 1932 vært det dominerende partiet og oftest hatt makten. Fine Gael har i kortere perioder hatt regjeringsmakten, i den senere tid i en flerpartikoalisjon der blant annet Labour Party har inngått.

Fra presidentembetet ble innført i 1937 og frem til til 2011 var samtlige statsoverhoder, med unntak av uavhengige Mary Robinson (1990–1997), medlemmer av og nominert av partiet Fianna Fáil. I 2011 ble Michael D. Higgins fra Labour den første presidenten fra et annet parti.

Administrativt

Etter lokalreformen i 2014 Irland har 31 fylker. Hvert fylke er ledet av et folkevalgt råd (county council). Fylkesidentiteten er meget sterk, og fylkesgrensene har i stor grad vært uendret i over fire hundre år. Irland er nokså sentralisert, og rådene har derfor begrenset myndighet. Den tradisjonelle inndelingen av Irland i fire provinser – Leinster, Munster, Connaght og Ulster – gjenspeiles blant annet i valgkretsene ved europaparlamentsvalg. De lokale myndighetene er ansvarlige for planlegging, lokale veier, renovasjon og biblioteker og tjener dessuten til koordinering og statistiske forhold.

På lokalt nivå ble de tidligere by- og landdistriktene ved en lovendring i 2001 erstattet av 80 nye enheter, kalt henholdsvis cities, boroughs og towns. Disse har også folkevalgte råd.

Fylke Adminstrasjonssenter Innbyggere (2016) Areal (km2)

Provinsen Leinster

Carlow Carlow 56 875 898
Dublin Dublin 553 165 118
Dún Laoghaire-Rathdown Dún Laoghaire 217 274 127
Fingal Swords 296 214 453
South Dublin Tallaght 278 749 223
Kildare Naas 222 130 1694
Kilkenny Kilkenny 99 118 2072
Laois Port Laoise 84 732 1719
Longford Longford 40 810 1091
Louth Dundalk 128 375 832
Meath Navan 194 942 2334
Offaly Tullamore 78 003 1990
Westmeath Mullingar 88 396 1825
Wexford Wexford 149 605 2365
Wicklow Wicklow 142 332 2032

Provinsen Munster

Clare Ennis 118 627 3442
Cork City Cork 210 000 187
Cork Cork 331 574 7281
Kerry Tralee 147 554 4735
Limerick Limerick 195 175 2760
Tipperary Clonmel & Nenagh 160 441 4304
Waterford Waterford 116 401 1859

Provinsen Connaught

Galway City Galway 79 504 51
Galway Galway 170 048 6100
Leitrim Carrick-on-Shannon 31 972 1589
Mayo Castlebar 130 425 5588
Roscommon Roscommon 64 436 2548
Sligo Sligo 65 357 1838

Provinsen Ulster

Cavan Cavan 76 092 1932
Donegal Lifford 158 755 4860
Monaghan Monaghan 61 273 1296

Rettsvesen

Forfatningene av 1922 og 1937 opprettholdt den tidligere rettstilstand for så vidt den ikke stred mot den nye forfatningen. Gjennom ny lovgivning og kodifikasjonstiltak er mye av den gamle retten erstattet, selv om irsk rett fortsatt har en del til felles med britisk, særlig innen privat-, straffe- og prosessrett. Alle embetsdommere utnevnes av presidenten.

I mindre saker, og i noe større kriminalsaker når partene godtar det, dømmer lokale District Courts i første instans. Saker fra disse rettene kan appelleres til Circuit Courts (åtte i alt), som også har domsmyndighet i første instans i alvorligere straffe- og sivilsaker. Svært alvorlige forbrytelser hører under Central Criminal Court i Dublin. Øverste appellrett i straffesaker er Court of Criminal Appeal, bestående av høyesterettsjustitiarius eller en annen høyesterettsdommer og to dommere fra High Court.

Som i England finnes det en sentral High Court, med 35 dommere og ledet av en rettspresident, som har omfattende domsmyndighet i første instans, men som normalt ikke behandler saker hvor underordnede domstoler er kompetente. Den fungerer som appellrett i sivile saker. Øverste instans er høyesterett, Supreme Court, som består av en formann, Chief Justice, og sju andre dommere. Jury benyttes i alvorlige straffesaker, til dels også i sivile saker.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg