Partiet Sinn Féin ble stiftet ved sammenslåing av to eksisterende organisasjoner i 1905. De to sentrale personene bak partidanningen var den Dublin-fødte journalisten Arthur Griffith (1872–1922) og den Belfast-fødte journalisten Bulmer Hobson (1883–1969). Den siste hadde protestantisk slektsbakgrunn. Ved partistiftelsen var hele øya Irland del av Det forente kongeriket Storbritannia og Irland.
Fra starten ønsket sterke krefter i partiet, med tilslutning fra Arthur Griffith, en radikal variant av Home Rule (internt selvstyre) som første skritt mot full selvstendighet. Unionistene, som var særlig konsentrert i nordøst, var imot både internt selvstyre og uavhengighet for Irland.
Etter påskeopprøret i 1916, som Sinn Féin ble tildelt æren/skylda for, ble partiet radikalisert. I 1918 vant Sinn Féin en knusende seier i valget fra de irske valgkretsene til Westminster-parlamentet i London. Partiets folkevalgte parlamentsrepresentanter møtte ikke i London, men opprettet et irsk parlament i Dublin tidlig i 1919. Dette utløste den irske frigjøringskrigen (1919–1921). Fra da av var Sinn Féin et støtteparti for IRA (Irish Republican Army).
I årene som fulgte stod Sinn Féin i spissen for en politisk kamp mot Storbritannia, i et politisk håp om selvstendighet. Samtidig kjempet Sinn Féins frivillige, IRA, en geriljakrig mot styresmaktene i London. Den anglo-irske krigen, eller den første uavhengighetskrigen, som Sinn Féin kalte den, raste fra 1919 til 1921. Ved fredsavtalen i 1921–1922 ble partiet delt mellom en «konstitusjonell» fløy under Griffith og Michael Collins, som gikk inn for forlik med Storbritannia, og en «republikansk» fløy under Éamon De Valera, som fortsatte kampen. Fredsavtalen medførte politisk deling av øya Irland. Den ga republikken begrenset selvstyre som en fristat, mens Nord-Irland ble opprettet og forble en del av det Forente Kongeriket i union med Storbritannia.
I 1926 brøt De Valera, som hadde vært fremtredende i påskeopprøret ti år tidligere, ut av Sinn Féin. Sammen med sine støttespillere grunnla han da partiet Fianna Fáil. Nederlaget, som lå i delingen av Irland og nederlaget i den irske borgerkrigen, gjorde at De Valera mente at republikanere måtte ta den lojalitetseden til det britiske monarkiet som var påkrevd for å sitte i det nye Dublin-parlamentet. Dette var i strid med Sinn Féins prinsipper, og dette ga splittelse både i IRA og Sinn Féin.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.