Sinn Féin

Sinn Féins logo viser et forent Irland
Logo av . Gjengitt med tillatelse

Sinn Féin er et politisk parti i både republikken Irland og i det britiske Nord-Irland, og har irsk forening som sin viktigste politiske sak. Partiet er republikansk og regnes til venstresiden i politikken; det er blant annet tilknyttet European United Left i EU-parlamentet.

Faktaboks

Uttale
ʃinj fe:nj
Etymologi
irsk ‘vi selv’

Sinn Féin har tradisjonelt vært knyttet til IRA.

Grunnleggelse og partiets første år

Sinn Féin støttet påskeopprøret, et opprør mot det britiske styret i Irland i 1916. Bildet viser Dublin kort tid etter opprøret.

Påskeopprøret av /NTB scanpix. Gjengitt med tillatelse
Arthur Griffith grunnla Sinn Féin i 1904.
Arthur Griffith av . Falt i det fri (Public domain)

Sinn Féin ble stiftet av Arthur Griffith i 1904. Da var Irland en del av den britiske unionen. Partiet gikk inn for en uavhengig irsk republikk, i opposisjon til det irske parlamentariske partiet, som ville oppnå Home Rule (internt selvstyre) med parlamentariske midler. Unionistene i nord var imot både internt selvstyre og uavhengighet for Irland. Sinn Féin fikk under ledelse av Eamon De Valera en stadig mer revolusjonær karakter og støttet «påskeopprøret» i 1916. Ved valgene i 1918 fikk Sinn Féin et overveldende flertall i Irland. Partiet nektet å møte i parlamentet i London, men organiserte et illegalt parlament, Dáil Éireann, og en illegal administrasjon i Irland. Sinn Féin var gjennom hele det tyvende århundre et selvstendighetsparti.

I årene som fulgte stod Sinn Féin i spissen for en væpnet kamp mot Storbritannia, i et politisk håp om selvstendighet. Samtidig kjempet Sinn Féins frivillige, kjent som den Irske republikanske hær (IRA), en geriljakrig mot styresmaktene i London. Den anglo-irske krigen, eller den første uavhengighetskrigen, som Sinn Féin kalte den, raste fra 1919 til 1921. Ved fredsavtalen i 1921–1922 ble partiet delt mellom en «konstitusjonell» fløy under Griffith og Michael Collins, som gikk inn for forlik med Storbritannia, og en «republikansk» fløy under De Valera, som fortsatte kampen. Fredsavtalen delte øya Irland. Den ga republikken begrenset selvstyre som en fristat, mens Nord-Irland ble opprettet og forble en del av Storbritannia.

I 1927 besluttet De Valera å delta i parlamentet. Dette førte til en ny splittelse. De Valera kalte sitt parti Fianna Fáil, mens den gruppen som beholdt navnet Sinn Féin ble uten politisk innflytelse. Irland ble uavhengig av Storbritannia i 1937 og ble republikk i 1949.

I Nord-Irland og Storbritannia

Sinn Féin ble siden navnet på den politiske delen av IRA (PIRA – The Provisional IRA). I 1970 ble partiet igjen delt i to, i en provisorisk del som var mer militær og en offisiell del som var mer politisk. Splittelsen hadde sammenheng med de katolske nasjonalistenes dårlige levevilkår i i det protestantisk unioniststyrte Nord-Irland. I partiet var det uenighet om hvordan situasjonen i Nord-Irland på slutten av 1960-tallet skulle håndteres.

Demonstrasjoner og gatekamper mellom unionister (som ønsket fortsatt tilhørighet til Storbritannia) og republikanere (som ønsket forening med republikken Irland) førte til at den britiske hæren ble sendt inn i provinsen i 1969. Britisk tilstedeværelse endret både Sinn Féin og (P)IRA, og begge gruppene, som på 1970 og 1980-tallet var vanskelig å skille, utviklet en klarere militær strategi for å bli kvitt britene og på sikt gjennomføre en gjenforening med den irske republikken. Politisk ideologisk utviklet Sinn Féin seg i retning av sosialistisk marxisme, og ønsket å kjempe militært mot britene i Nord-Irland.

I 1990-årene spilte partiet en viktig rolle i fredsprosessen i Nord-Irland. Den britiske regjeringen ga partiet klarsignal til deltagelse i fredsprosessen da IRA erklærte våpenhvile. Sinn Féin var avgjørende for å få på plass Langfredagsavtalen i 1998. Ved valget til provinsforsamlingen (opprettet som et resultat av Langfredagsavtalen) i 1998 fikk partiet 17,7 prosent av stemmene i Nord-Irland; en andel som økte til 23,5 prosent i 2003, 26,2 prosent i 2007, 26, 9 prosent i 2011 og 27, 9 prosent i 2017. Partiet deltok fra 2007–2017 i den nordirske samlingsregjeringen sammen med Det demokratiske unionistpartiet (DUP).

Ved det britiske parlamentsvalget i 2010 fikk Sinn Féin 5 mandater og 25,5 prosent av stemmene i Nord-Irland. I 2015 fikk de 4 mandater og i 2017 fikk de 7 mandater. Sinn Féin møter ikke i det britiske underhuset siden de nekter å sverge troskap til den britiske tronen.

I Irland

Partileder Mary Lou McDonald (til venstre) og nestleder/leder for partiets nord-irske avdeling Michelle O'Neill.
Mary Lou McDonald og Michelle O'Neill av . CC BY 2.0

Ved parlamentsvalget i Irland i 2011 gjorde Sinn Féin et av sine beste valg og fikk 9,9 prosent av stemmene og 14 mandater i parlamentet i Dublin. I valget i 2016 styrket partiet ytterligere sin stilling i parlamentet med 23 mandater og en prosentoppslutning på 13,8.

Den mangeårige partilederen Gerry Adams ble i februar 2018 avløst av Mary Lou McDonald. Nestleder Michelle O'Neill er leder for partiet i Nord-Irland og leder Sinn Féin representanter i den nordirske folkeforsamlingen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg