– 2) Fra starten på 100 m under de første moderne olympiske leker i Athen 1896.
olympiske leker. OL, idrettskonkurranser i det gamle Hellas som ble regelmessig arrangert i nesten 1200 år. Gjenopptatt i moderne form 1896.
Antikkens olympiske leker
Oldtidens idrettsleker ble holdt i Olympia i landskapet Elis på nordvestkysten av Peloponnes, Hellas. Man vet ikke nøyaktig når lekene startet, men en liste over seierherrer, som er bevart hos Evsebios av Caesarea, setter årstallet til 776 f.Kr. Mye tyder imidlertid på at lekene er ennå eldre. De ble arrangert hvert fjerde år, og regelmessigheten førte til at man på 200-tallet f.Kr. begynte å betegne intervallene mellom lekene som 'olympiader'. Lekene døde langsomt ut på 300-tallet e.Kr. De ble arrangert siste gang 393, da de ble forbudt av den romerske keiser Theodosius på grunn av deres hedenske, religiøst pregede karakter.
Opprinnelig varte lekene bare én dag og omfattet én øvelse: dromos, som var kappløp over én stadionlengde (1 stadion = 192,27 m). Senere (fra 728) kom løp over to stadier, med tverrvending midtveis, og langdistanseløp over opptil 24 stadier, dvs. vel 4600 m (dolikhos). Boksing, bryting, pankration (en kombinasjon av boksing og bryting) og femkamp (pentathlon, omfattet løp, bryting, lengdehopp, diskoskast og spydkast) ble også øvelser, samt kappridning og kappkjøring med stridsvogner. Lekene varte etter hvert i fem dager.
Seierherrene fikk opprinnelig bare en ærespris, som var en kvist eller en krans fra et hellig oliventre. Fremtredende idrettsstjerner ble dessuten æret med statuer innenfor det hellige tempelområdet (Temenos) eller på sitt hjemsted. Lekene var nemlig religiøse sammenkomster med omfattende ofringer i templene til guden Zevs og hans hustru Hera, og seierherrene ble betraktet som bærere av guddommelig kraft, som brakte velsignelse fra gudene til deres hjemsted. Senere fikk lekene et mer profesjonelt preg med bl.a. pengepremier til vinnerne.
Listen over seierherrer tyder på at spartanerne var de fremste idrettsmenn i det gamle Hellas. Fra starten av kunne bare frie greske borgere delta i lekene, altså ingen utlendinger eller slaver. Senere ble de åpnet også for grekere fra koloniene rundt Middelhavet. I 80 f.Kr. lot den romerske feltherren Sulla en del av lekene flytte til Roma som ledd i sin triumf, deretter var lekene også åpne for romerske borgere. Kvinner fikk ikke delta.
I Storbritannia ble ulike nasjonale arrangementer kalt olympiske leker alt fra 1600-tallet. I Tyskland ble det også fremkastet tanker om å gjenopplive ...
Les mer
Vinteridretter stod på programmet i sommerlekene i London 1908 (kunstløp) og i Antwerpen 1920 (kunstløp og ishockey). I mellomtiden var forsøk fra IOC ...
Les mer
Lekene ble arrangert 14.–25. feb. med over 500 000 betalende tilskuere, derav rundt 105 000 under hopprennet i Holmenkollbakken. Under åpningen på Bi ...
Les mer
Etter den første verdenskrig ble Tyskland, Østerrike, Ungarn, Bulgaria og Tyrkia utestengt fra OL 1920 (Antwerpen), Tyskland også 1924 (Paris og Chamo ...
Les mer
De olympiske ringer er symbolet for IOC og den olympiske bevegelse, designet av Coubertin i 1913. Består av fem sammenlenkede ringer i hver sin ...
Les mer
1 I skytesport er det uklart om det de første årene, foruten sammenlagtvinnere, ble kåret separate mestere i de forskjellige skytestillinger ( ...
Les mer
1 Jubileumsleker
2I tillegg ridekonkurranser i Stockholm med 159 utøvere (4 norske) fra 29 land i 6 øvelser
Kilde: Athens to Athens –The Officia ...
Les mer
1 Mange idretter er ikke blitt arrangert kontinuerlig siden debuten, bl.a. tennis (ikke arrangert 1928–84), bueskyting (1924–68) og håndball (1948 ...
Les mer
1 Vant også stående og liggende
2 Bie beholdt sin gullmedalje selv om diskvalifikasjonen av vinneren Jim Th ...
Les mer
Utøvere med 5 eller flere gullmedaljer i sommerlekene og 4 eller flere i vinterlekene. Ekstralekene i 1906 er medregnet. Listen omfatter også medalj ...
Les mer