Parti fra den gamle havnen i Montreal. Nede til venstre sees det gamle klokketårnet. Bygningen med den blanke kuppelen er Bonsecour-markedet, videre sees kirken Notre Dame de Bon-Secours med to grønne tårn. Det grå høyhuset rett bak er det nye tinghuset. Helt til høyre (med grønt tak) sees det gamle rådhuset.

Anon. Begrenset gjenbruk

Montreal, by i Canada i provinsen Québec. Byen ligger på øya Île de Montréal, ved samløpet av elvene Ottawa og Saint Lawrence (Fleuve Saint-Laurent). Montréal er Canadas nest største by, med 1 704 694 innbyggere (2016) i byen og 4 098 927 innbyggere i storbyområdet (2016).

Over halvparten (52 prosent) av Québecs befolkning bor i storbyregionen, og Montreal regnes som verdens nest største fransktalende by, etter Paris. Av de yrkesaktive bruker 66,5 prosent (2006) hovedsakelig fransk som arbeidsspråk, 13,2 prosent (2006) hovedsakelig engelsk, mens de fleste resterende bruker enten begge eller andre språk.

Navnet er fra fransk: 'Mont Réal' eller 'Mont Royal', høyden litt vest for byens sentrumsområde.

Byen ligger mellom Atlanterhavet i øst og Great Lakes i vest, og er den største havnebyen ved Saint Lawrence Seaway. Omlastingshavn for gods fra jernbane- og elvetrafikken til havgående skip. Her er store havneanlegg, og kaier, kornsiloer og lagerskur strekker seg i en lengde av 16 km langs havnen. Her ligger også store møller, sukkerraffinerier, kjemiske fabrikker, stål- og kobberverk. Byens øvrige industri omfatter produksjon av transportmidler (blant annet fly), maskiner, elektriske artikler, tekstiler, konfeksjon (tredje størst i Nord-Amerika), sko og papir.

Montréal er videre Canadas viktigste bank- og forsikringssentrum, og sete for både fransk- og engelskspråklige universiteter, samt hovedkvarterene til Canadian National Railway, FN-organet International Civil Aviation Organization (ICAO), World Anti-doping Agency (WADA) og International Air Transport Association (IATA). Byen er kjent for sitt frodige kulturliv og er blant annet base for show- og underholdningsselskapet Cirque du Soleil. Byen har to internasjonale lufthavner, Dorval (Pierre Elliott Trudeau) for passasjertrafikk og Mirabel for godstrafikk, og er det østlige endepunktet for Canadian Pacific Railway.

Øya Île de Montréal (500 km2) er ca. 15 km bred og 40 km lang, og er forbundet med fastlandet gjennom en rekke broer. Sentralt på øya ligger den utslokte vulkanen Mont Royal (233 moh.), og utgjør et vakkert parkområde. Den eldste og sentrale bydelen (Vieux Montréal) ligger mellom denne og Saint Lawrence. Sørvest for denne er Downtown med sine mange skyskrapere, shopping- og utelivsgaten Rue Ste. Catherine, og en av verdens største undergrunnsbyer, med langt over 1000 butikker, kontorer, restauranter og kinoer. Byen har fire universiteter og flere andre høyere undervisningsinstitusjoner. 

Siden 1960-årene er det bygd et stort kompleks av forretninger, restauranter og teatre midt i Downtown Montreal, Place Ville-Marie, en rekke skyskrapere og en moderne tunnelbane. Byen har flere storslåtte kirkebygg, blant annet Notre Dame i gotikk fra 1824 og katedralen (bygd 1870–94), en forminsket kopi av Peterskirken i Roma. Botanisk og zoologisk hage, insektarium, planetarium, mange museer og gallerier. Île de Montréal er den største av to store og 232 mindre øyer som ligger i sammenløpet mellom elvene Ottawa og Saint Lawrence. Den andre store øya er naboøya Laval i nordvest. På to øyer i Saint Lawrence River ble et parkområde anlagt i forbindelse med verdensutstillingen i 1967. Siden 1978 har Formel 1s Canada Grand Prix vært holdt på den ene av disse.

Alle øyene danner sammen med omkringliggende urbane områder en storbyregion som fungerer som en større administrativ enhet, Communauté Métropolitaine de Montréal (3838 km2), og som står for felles planlegging, koordinering, og finansiering av økonomisk utvikling, drift av transportsystemet og lignende i storbyregionen.

Paleo-indianere bodde på Montréal-øya for 4000 år siden. Omkring år 1000 hadde de begynt med maisdyrking, og i tiden som fulgte bygde de befestede landsbyer. Da den franske oppdagelsesreisende Jacques Cartier kom til stedet i 1535, lå det en irokesisk indianerlandsby her med navnet Hochelaga. Cartier kalte stedet Mont Royal (Montréal). I 1642 anla franskmennene en pelshandel- og misjonsstasjon her, som ble befestet mot irokeserne. Byen ble erobret av britene i 1760, og var fra 1844 til 1849 hovedstad i den britiske kolonien United Province of Canada.

Byggingen av de første jernbanene, oppdyrkingen av prærien og utbyggingen av havneanleggene omkring 1900 gjorde Montréal til Canadas ubestridte største handelsby. Montreal passerte 1 million innbyggere i 1951. Byens senere vekst ble blant annet stimulert av kanaliseringen av Saint Lawrence River (fullført 1959). Byen arrangerte Verdensutstillingen 1967 ('Expo '67') og var vertsby for sommerolympiaden 1976. 2009 ble Montréal utnevnt til Nord-Amerikas ledende vertsby for internasjonale arrangementer. Blant annet arrangeres International Jazz Festival, verdens største jazzfestival, i Montréal.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.