Parti fra den gamle havnen i Montreal. Nede til venstre sees det gamle klokketårnet. Bygningen med den blanke kuppelen er Bonsecour-markedet, videre sees kirken Notre Dame de Bon-Secours med to grønne tårn. Det grå høyhuset rett bak er det nye tinghuset. Helt til høyre (med grønt tak) sees det gamle rådhuset.

Anon. begrenset

Montreal, by i Canada i provinsen Québec, ligger på en øy (Île de Montréal) ved samløpet av elvene Ottawa og St. Lawrence (St. Laurent). Montréal er Canadas nest største by, med 3 981 000 innbyggere i storbyområdet (estimat for 2015, FNs befolkningsdivisjon).

Over halvparten (52 prosent) av Québecs befolkning bor i storbyregionen, og Montreal regnes som verdens nest største fransktalende by, etter Paris. Av de yrkesaktive bruker 71 prosent hovedsakelig fransk som arbeidsspråk, 19 prosent hovedsakelig engelsk, mens resten bruker enten begge eller andre språk.

Byen ligger mellom Atlanterhavet i øst og Great Lakes i vest, og er den største havnebyen ved St. Lawrence Seaway. Omlastingshavn for gods fra jernbane- og elvetrafikken til havgående skip. Her er store havneanlegg, og kaier, kornsiloer og lagerskur strekker seg i en lengde av 16 km langs havnen. Her ligger også store møller, sukkerraffinerier, kjemiske fabrikker, stål- og kobberverk. Byens øvrige industri omfatter produksjon av transportmidler (blant annet fly), maskiner, elektriske artikler, tekstiler, konfeksjon (tredje størst i Nord-Amerika), sko og papir.

Montréal er videre Canadas viktigste bank- og forsikringssentrum, og sete for både fransk- og engelskspråklige universiteter, samt hovedkvarterene til Canadian National Railway, FN-organet International Civil Aviation Organization (ICAO), World Anti-doping Agency (WADA) og International Air Transport Association (IATA). Byen er kjent for sitt frodige kulturliv og er blant annet base for show- og underholdningsselskapet Cirque du Soleil. Byen har to internasjonale lufthavner, Dorval (Pierre Elliott Trudeau) for passasjertrafikk og Mirabel for godstrafikk, og er det østlige endepunktet for Canadian Pacific Railway.

Øya Île de Montréal (500 km2) er ca. 15 km bred og 40 km lang, og er forbundet med fastlandet gjennom en rekke broer. Sentralt på øya ligger den utslokte vulkanen Mont Royal (233 moh.), og utgjør et vakkert parkområde. Den eldste og sentrale bydelen (Vieux Montréal) ligger mellom denne og St. Lawrence. Sørvest for denne er Downtown med sine mange skyskrapere, shopping- og utelivsgaten Rue Ste. Catherine, og en av verdens største undergrunnsbyer, med langt over 1000 butikker, kontorer, restauranter og kinoer. Bybildet ble delvis fornyet i forbindelse med verdensutstillingen i 1967 (Expo 67), samt i forbindelse med arrangementet av de olympiske sommerleker i 1976.

Siden 1960-årene er det bygd et stort kompleks av forretninger, restauranter og teatre midt Downtown, Place Ville-Marie, en rekke skyskrapere og en moderne tunnelbane. Byen har flere storslåtte kirkebygg, blant annet Notre Dame i gotikk fra 1824 og katedralen (bygd 1870–94), en forminsket kopi av Peterskirken i Roma. Botanisk og zoologisk hage, insektarium, planetarium, mange museer og gallerier. Île de Montréal er den største av to store og 232 mindre øyer som ligger i sammenløpet mellom elvene Ottawa og St. Lawrence. Den andre store øya er naboøya Laval i nordvest. På to øyer i St. Lawrence River ble et parkområde anlagt i forbindelse med verdensutstillingen i 1967. Siden 1978 har Formel 1s Canada Grand Prix vært holdt på den ene av disse.

Alle øyene danner sammen med omkringliggende urbane områder en storbyregion som fungerer som en større administrativ enhet, Communauté Métropolitaine de Montréal (3838 km2), og som står for felles planlegging, koordinering, og finansiering av økonomisk utvikling, drift av transportsystemet og lignende i storbyregionen

Da den franske oppdagelsesreisende Jacques Cartier kom hit i 1535, lå det en irokesisk indianerlandsby her med navnet Hochelaga. Cartier kalte stedet Mont Royal (Montréal). I 1642 anla franskmennene en pelshandel- og misjonsstasjon her, som ble befestet mot irokeserne. Byen ble erobret av britene i 1760, og var fra 1844 til 1849 hovedstad i den britiske besetningen United Canada. Byggingen av de første jernbanene, oppdyrkingen av prærien og utbyggingen av havneanleggene omkring 1900 gjorde Montréal til Canadas ubestridte største handelsby. Byens senere vekst ble blant annet stimulert av kanaliseringen av St. Lawrence (fullført 1959).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.