Verdensutstillingen i Brussel, 1897
Reklameplakat for verdensutstillingen i Brussel i 1897
Av /Bibliothèque municipale de Lyon.
Dronning Victoria åpner the Great Exhibition i Crystal Palace, Hyde Park, London.
Fra åpningen av The Great Exhibition i 1851.
Crystal Palace

Crystal Palace er et byggverk av prefabrikkerte elementer av støpejern, limtrebuer og glass for verdensutstillingen i London i 1851. Det ble tegnet av Joseph Paxton og reist på litt over seks måneder.

Crystal Palace
Av /Getty Images.

En verdensutstilling, i dag også kalt World Expo, er en internasjonal arena med utstillinger der kultur- og næringsliv, forskning og teknologi fra rundt 170 deltakerland møtes. Tradisjonelt var utstillingene en mønstring av det ypperste landene kunne frembringe av nytenkning og teknologiske nyvinninger. I dag brukes utstillingene mer til å eksponere landenes kultur og profilerte produkter med høy kvalitet.

De ulike landene har hver sin utstillingspaviljong som gjerne er midlertidig satt opp, men som i noen tilfeller blir stående som permanente byggverk eller konstruksjoner. En verdensutstilling, World Expo, varer rundt seks måneder, og de arrangeres hvert femte år. Mellom hver verdensutstilling arrangeres det en mindre utstilling med et smalere tema, denne kalles Specialised Expo. Norge deltar ikke nødvendigvis på disse.

Det internasjonale utstillingsbyrået BIE (Bureau International des Expositions) er en mellomstatlig organisasjon for medlemslandene, deriblant Norge, og har kontor i Paris. BIE har fastsatte retningslinjer for at en utstilling kan være del av en verdensutstilling. Disse må Norge også følge. BIE avgjør også hvilken by som får være vertskap. Beslutningen om norsk deltakelse avhenger av innspill fra sentrale aktører i offentlig og privat sektor for hver gang det arrangeres. Næringslivets engasjement tillegges stor betydning.

Som historiens første verdensutstilling regnes den som ble arrangert i London i 1851. Utstillingen hyllet den britiske industrielle revolusjon og iscenesatte Storbritannia som verdens ledende industrinasjon.

Franske tradisjoner

Allerede fra 1798 hadde franske produsenter med få års mellomrom stilt ut sine arbeider i overdådig stil på industriutstillinger. Først da britene i 1851 med dronning Victorias prinsgemal Albert og Royal Society for the Encouragement of Arts, Manifactures and Commerce (RSA) i spissen kopierte konseptet, ble det en utstilling åpen for alle land og en stor verdensbegivenhet.

Verdensutstillingen i London i 1851

Pris Albert og dronning Victoria
Prins Albert og dronning Victoria av Storbritannia, fotografert i 1854.
Av .

Den første verdensutstillingen fant sted i London i 1851 og ble kalt The Great Exhibition of the Works of Industry of all Nations. Som et konkret uttrykk for viktoriatidens sterke framskrittstro ble Crystal Palace (Krystallpalasset) reist for anledningen. Det 563 meter lange og 33 meter høye drivhuset ble oppført i Hyde Park i London. Det britiske imperiet skapte på denne måten en spektakulær ramme rundt historiens første verdensutstilling og oppfordret til økt internasjonal handel.

Crystal Palace, tegnet av gartneren, botanikeren og arkitekten Joseph Paxton, ble bygd i jern og glass og av prefabrikerte og gjenbrukbare deler. Ideen og bygget ble både møtt med entusiasme og heftig mistro til at det fysisk kunne være gjennomførbart. Kritikken ble gjort til skamme da verdensutstillingen ble en stor verdenssuksess med seks millioner besøkende, deriblant Charles Darwin, Karl Marx og den franske kongefamilien. Maskinen som redskap oppnådde høy status, og industriproduktene ble vitner om en ny æra; en åndelig og materiell framgang som hadde tatt verden et steg videre.

En fredens festival

Prins Alberts «fredsfestival» skulle fremme det ypperste fra de mer enn 25 deltakende nasjonene. Verdensutstillingen skulle varsle en ny tid, der nyvinninger innen vitenskap, industri og kunsthåndverk kunne «konkurrere sivilisert, og ikke med gammeldags brutal makt», slik det sto uttrykt i The Times.

Publikum kunne blant annet stifte bekjentskap med en faksmaskin, et apparat for elektronisk avstemming, et imponerende teleskop på fem meter, egyptiske statuer, en slåmaskin, britiske dampmaskiner og en tidlig versjon av et fotografi, kalt daguerreotypi.

Politiske og moralske føringer

Framvisningene av epokens banebrytende oppfinnelser skulle også gjøres tilgjengelig for allmennheten, og på tvers av klasseskiller. Prisene ble etter noen uker justert ned for at også industriarbeidere, bønder, skoleklasser og Londons mindre bemidlede skulle ha råd til billett. Utover å fremme fred, brorskap og solidaritet blant verdens ulike folkeslag, lå det et dannelsesprosjekt under overflaten. Ved å skolere middelklassen og løfte arbeiderklassen moralsk skulle de viktorianske verdiene som ærlighet, etikk, hardt arbeid og sosial orden befeste seg. Fred og fordragelighet skulle øke verdenshandelen, dempe tilbøyelighet til sosiale opprør og markere Storbritannia som ledende industrinasjon.

«The Great Exhibition of 1851» ble en stor suksess, og det økonomiske overskuddet kunne finansiere etableringen av nye kunnskapsinstitusjoner som The Victoria and Albert Museum, Science Museum og Natural History Museum i London.

Verdensutstillingene etter Crystal Palace

Fra verdensutstillingen i Paris i 1900
Italias bidrag til «Exposition Universelle», verdensutstillingen i Paris i 1900.
Fra verdensutstillingen i Paris i 1900
Av /Getty Images.

Etter 1851 eksploderte verdensutstillingene i antall. De har blitt arrangert mer enn 50 ganger i en mengde ulike land. Den første byen som etter London arrangerte den prestisjefylte verdensutstillingen var Paris. Exposition Universelle, som den het i Frankrike, fant sted i 1855. I 1862 kom verdensutstillingen igjen til London, for i 1867 å vende tilbake til Paris. For første gang ble det nå stilt egne paviljonger til rådighet for deltakerne. Norge, som var i union med Sverige, løftet fram egen folkekultur gjennom å vise et stabbur.

Eiffeltårnet og verdenutstillingen i Paris i 1889

Eiffeltårnet og Globe Celeste
Eiffeltårnet og Globe Celeste på verdensutstillingen i Paris i 1900 sett fra bredden av Seinen.
Eiffeltårnet og Globe Celeste
Av /Getty Images.

Blant verdensutstillingene som fulgte utover på 1800-tallet, skiller den i Paris i 1889 seg ut. Frankrike skulle igjen være vertsland. Temaet for utstillingen skulle markere at det var 100 år siden den franske revolusjon fant sted gjennom stormingen av Bastillen i 1789. Det ble i den anledning utlyst en arkitektkonkurranse om å tegne et 300 meter høyt tårn.

Den 55 år gamle arkitekten og ingeniøren Gustave Eiffel vant den prestisjefylte konkurransen. Eiffel hadde allerede høstet stor berømmelse for sitt arbeid med å forme og bygge med smijern. Utenfor Frankrike hadde særlig det amerikanske nasjonalmonumentet Frihetsgudinnen i New York gjort ham kjent. Etter 5300 tegninger som beskrev på millimeteren hvor de enkelte delene skulle plasseres, gikk han i januar 1889 løs på byggeprosjektet som arbeidsleder.

Etter to utfordrende år var verdens høyeste konstruksjon reist. Gustave Eiffel kunne heise trikoloren i toppen av tårnet og erklære konstruksjonen som ferdig. Nye byggemetoder hadde gjort det mulig å ferdigstille tårnet på rekordtid. Eiffeltårnet ble raskt en av byens største turistattraksjoner, og ble derfor stående permanent. Rekorden som verdens høyeste konstruksjon ble beholdt fram til art deco-bygget Chrysler Building i New York så dagens lys i 1930.

Verdensutstillingene har gjerne vært organisert rundt et tema. Vertslandene tiltrekker seg stor internasjonal oppmerksomhet, noe som er av stor betydning for utveksling av næring og kultur.

Norsk deltakelse på utstillingene siden 1998

Den norske paviljongen på verdensutstillingen i Shanghai i 2010
Arkitektene bak den norske paviljongen på verdensutstillingen i Shanghai i 2010 var arkitektfirmaet Helen & Hard.
Den norske paviljongen på verdensutstillingen i Shanghai i 2010
Av /Universal Images Group via Getty Images.
  • Specialised Expo 1998 – Lisboa, Portugal
  • World Expo 2000 – Hannover, Tyskland
  • World Expo 2005 – Aichi, Japan
  • World Expo 2010 – Shanghai, Kina
  • Specialised Expo 2012 – Yeosu, Sør-Korea
  • World Expo 2020 – Dubai, De forente arabiske emirater (gjennomført i 2021 på grunn av covid-19)

Planlagte utstillinger

  • Specialised Expo 2023 – Buenos Aires, Argentina – Norsk deltakelse ikke besluttet
  • World Expo 2025 – Osaka, Japan – Norsk deltakelse ikke besluttet

Samlet liste over verdensutstillingene

Fra verdensutstillingen i Wien i 1873
Gravering av interiøret i Krupp-paviljongen på verdensutstillingen i Wien i 1873.
Fra verdensutstillingen i Wien i 1873
Av /PHAS/Universal Images Group via Getty Images.
By År
London 1851
Paris 1855
London 1862
Paris 1867
Wien 1873
Philadelphia 1876
Paris 1878
Paris 1889
Chicago 1893
Paris 1900
Saint Louis 1904
San Francisco 1915
Barcelona 1929/1930
Chicago 1933/1934
Brussel 1935
Paris 1937
New York 1939/1940
Brussel 1958
Seattle 1962
New York¹ 1964/1965
Montreal 1967
Osaka 1970
Philadelphia 1976
Tokyo¹ 1985
Vancouver 1986
Sevilla 1992
Lisboa 1998
Hannover 2000
Nagoya 2005
Shanghai 2010
Milano 2015
Dubai 2020
Osaka 2025

1) Utenfor rammen av Pariskonvensjonen 1928

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (4)

skrev Tor-Ivar Krogsæter

Det siste bildet refererer «The State Opening of The Great Exhibition, England, 1951», men denne er ikke med i listen over verdensutstillingene. Er denne ikke en offisiell utstilling, eller er det en mangel i lista?

skrev Annette Faltin

Hei Thor-Ivar Krogsæter! Takk for våkent blikk; dette skal jeg undersøke. God pinse så lenge! Mvh Annette

skrev Ola Nordal

Dette var nok en skrivefeil. Det skal være 1851. Takk for et våkent blikk. Alt godt fra Ola i SNL-redaksjonen

skrev Annette Faltin

Hei igjen, da er årstallet korrigert av redaksjonen, så nå burde det se riktig ut. Takk for beskjeden! Hilsen Annette -

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg