De olympiske ringer, Public Domain.

. fri

Det er en rekke symboler og ritualer knyttet til de olympiske lekene

De olympiske ringer er symbolet for IOC og den olympiske bevegelse, designet av Coubertin i 1913. Består av fem sammenlenkede ringer i hver sin farge: blå, gul, svart, grønn, rød. Ringene symboliserer brorskap og vennskap mellom de fem verdensdelene.

Det olympiske flagg har de olympiske ringer på hvit bunn og er IOCs offisielle flagg. Presentert i 1914, under OL første gang benyttet i Antwerpen 1920. Med de fem fargene samt bakgrunnsfargen (hvit) skal det være mulig å tegne alle verdens nasjonsflagg. Under åpningen av OL bæres et olympisk flagg inn og heises på hovedarenaen.

IOCs motto fra 1894 er Citius – altius – fortius (lat. 'hurtigere, høyere, sterkere'). Coubertin fikk ideen til mottoet av Henri Didon, tidligere lærer ved en skole i Arcueil, hvor ordene var hugd inn i inngangsfasaden.

Den olympiske ild er en flamme som tennes på hovedarenaen under åpningen av OL og brenner så lenge lekene varer, et fredssymbol hentet fra antikkens leker. Første gang brukt under OL i Amsterdam 1928. Fra og med sommerlekene i Berlin 1936 blir flammens ild overført ved en fakkelstafett fra Olympia i Hellas, hvor den tennes ved bruk av hulspeil og solstråler. I vinterlekene første gang fakkelstafett i Oslo 1952, da ilden ble tent i Morgedal. Dette ble gjentatt før OL i Lillehammer 1994, da som et supplement til den offisielle stafetten fra Olympia.

Den olympiske ed er et løfte og ridderlighetserklæring formulert av Coubertin, som avlegges av en idrettsutøver fra arrangørlandet ved åpningen av OL. Den lyder: «På vegne av alle konkurrenter lover jeg at vi vil delta i disse olympiske leker, idet vi respekterer og holder fast ved de lover som gjelder, i sann sportsånd til ære for idretten og til heder for våre lag». I 2000 kom et tillegg om å drive idretten dopingfritt. Den olympiske ed ble første gang brukt under OL i Antwerpen 1920. Fra 1972 avlegges også et lignende løfte av en representant for dommerne.

Det finnes også en uoffisiell såkalt olympisk «trosbekjennelse»: Det viktigste er ikke å vinne, men å delta.

Den olympiske hymne er en komposisjon som bl.a. benyttes ved åpningen og avslutningen av OL, innført som offisiell hymne av IOC i 1958. Opprinnelig laget av grekerne Spyros Samaras (musikk) og Kostis Palamas (tekst) til de første lekene i 1896.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.