Stryknin, plantegift, et meget giftig alkaloid som forekommer i forskjellige tropiske treslag i Strychnos-slekten, bl.a. i frøene av S. nux-vomica (revekake) og S. ignatii (ignatiusbønner). Finnes i disse sammen med det beslektede alkaloidet brucin.
Kjemisk sammensetning og egenskaper
Strykninmolekylet inneholder en kinolinring, og stryknin klassifiseres gjerne som et kinolinalkaloid, formel C21H22N2O2. Foreligger som hvite, prismeformede krystaller med intenst bitter smak. Tungt løselig i vann, lettere i etanol. Forbindelsen er optisk aktiv (venstredreiende) og kan anvendes til spalting av racemiske blandinger (se stereokjemi).
Anvendelse
Stryknin har nå nærmest bare historisk interesse i medisinen. Anvendes enkelte steder ennå i «styrkemedisiner» (tonika), sammen med en rekke salter av stryknin. Har tidligere også vært mye brukt som rottegift.
Forgiftninger
Forgiftning medfører sterke muskelrykninger, kramper og åndedrettslammelse. Strykninforgiftning kan behandles med krampedempende medikamenter, blant annet diazepam, i alvorlige tilfeller eventuelt i narkose med muskellammende midler og kunstig åndedrett.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.