Stryknin, plantegift, et meget giftig alkaloid som forekommer i forskjellige tropiske treslag i Strychnos-slekten, bl.a. i frøene av S. nux-vomica (revekake) og S. ignatii (ignatiusbønner). Finnes i disse sammen med det beslektede alkaloidet brucin.
Strykninmolekylet inneholder en kinolinring, og stryknin klassifiseres gjerne som et kinolinalkaloid, formel C21H22N2O2. Foreligger som hvite, prismeformede krystaller med intenst bitter smak. Tungt løselig i vann, lettere i etanol. Forbindelsen er optisk aktiv (venstredreiende) og kan anvendes til spalting av racemiske blandinger (se stereokjemi).
Stryknin har nå nærmest bare historisk interesse i medisinen. Anvendes enkelte steder ennå i «styrkemedisiner» (tonika), sammen med en rekke salter av stryknin. Har tidligere også vært mye brukt som rottegift.
Forgiftning medfører sterke muskelrykninger, kramper og åndedrettslammelse. Strykninforgiftning kan behandles med krampedempende medikamenter, blant annet diazepam, i alvorlige tilfeller eventuelt i narkose med muskellammende midler og kunstig åndedrett.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.