. Begrenset gjenbruk
Olympiske vinterleker, vinter-OL, er et idrettsstevne der en rekke internasjonale idrettskonkurranser innen vinteridrett arrangeres under en felles olympisk paraply. Vinter-OL arrangeres hvert fjerde år.
De olympiske leker har vært arrangert i Norge to ganger. Begge ganger har det vært vinterleker; Oslo (1952) og Lillehammer (1994).
Vinteridretter stod på programmet i sommerlekene i London i 1908 (kunstløp) og i Antwerpen i 1920 (kunstløp og ishockey). I mellomtiden var forsøk fra Den internasjonale olympiske komité (IOC) på å innføre olympiske vinterleker blitt motarbeidet i de nordiske land, som så disse som en konkurrent til egne nasjonale og nordiske vinteridrettskonkurranser.
Olympiske vinterleker ble første gang arrangert i Chamonix i Frankrike i 1924. Konkurransene ble opprinnelig kalt «internasjonal vintersportsuke», men fikk offisiell status som olympiske vinterleker to år senere. Det deltok 258 utøvere fra 16 land i 16 enkeltøvelser fordelt på ski, skøyter, ishockey, bobsleigh og curling.
Den norske OL-motstanden ble mindre etter at Norge ble beste nasjon og vant alle fire skiøvelser, men også før de neste vinterlekene i 1928 var det norske motforestillinger, blant annet innen skiidrett.
Senere ble vinterlekene arrangert samme år som sommerlekene og med fire års mellomrom. Lekene ble avlyst i 1940 og 1944, og i motsetning til for sommerlekene går avlyste vinterleker ikke inn i nummereringen.
Fra 1992 ble vinterlekenes syklus forskjøvet to år i forhold til sommerlekenes, slik at det ble vinterleker i 1994 (Lillehammer) og deretter hvert fjerde år. Det er følgelig OL annethvert år, vekselvis sommer- og vinterleker.
I 1936 ble alpin skiidrett tatt inn i OL-programmet i form av alpin kombinasjon (begge kjønn). Slalåm og utfor ble selvstendige øvelser i 1948, storslalåm i 1952. Kvinner fikk delta i langrenn første gang i 1952, i hurtigløp på skøyter i 1960. Senere er flere nye idretter kommet på OL-programmet: skiskyting, rodelaking, freestyle på ski og kortbaneløp på skøyter, i 1998 (Nagano) også curling og snøbrett og i 2002 (Salt Lake City) skeletonaking på ny.
Nye øvelser i gamle idretter er også kommet til, og i 2002 fikk kvinner adgang til bobsleighkonkurransene. I Sotsji i 2014 ble også skihopping, normalbakke, åpnet for kvinner. I tillegg var følgende øvelser nye i Sotsji-OL: Fristil ski, halfpipe (for kvinner og menn), fristil ski, slopestyle (for kvinner og menn), snøbrett, slopestyle (for kvinner og menn), parallellslalåm i snøbrett (for kvinner og menn), miks-stafett i skiskyting, miks-lagkonkurranse i aking og miks-lagkonkurranse i kunstløp.
Den norske skiløper Bjørn Dæhlie var inntil 2014 verdens mestvinnende utøver i vinter-OL. Etter at skiskytteren Ole Einar Bjørndalen vant to gullmedaljer i Sotsji i 2014, står han som tidenes mestvinnende vinterolympier, med åtte gull, fire sølv og én bronsjemedalje. Marit Bjørgen er tidenes mestvinnende kvinnelige vinterolympier med 6 gull, 3 sølv og 1 bronsemedalje.
Etter vinter-OL i 2014 har Norge tatt totalt 330 medaljer i vinter-OL, deriblant 118 gullmedaljer.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.