vinter-OL

Fra de olympiske vinterlekene i Sotsji, Russland, i 2014. 15 kilometer skibytte kvinner med Marit Bjørgen, Therese Johaug og Heidi Weng (2.8.2014). Foto: Martin Slottemo Lyngstad, Aftenposten
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Olympiske vinterleker, vinter-OL, er et idrettsstevne der en rekke internasjonale idrettskonkurranser innen vinteridrett arrangeres under en felles olympisk paraply. Vinter-OL arrangeres hvert fjerde år.

De olympiske leker har vært arrangert i Norge to ganger. Begge ganger har det vært vinterleker; Oslo (1952) og Lillehammer (1994).

De første vinterlekene

Vinteridretter stod på programmet i sommerlekene i London i 1908 (kunstløp) og i Antwerpen i 1920 (kunstløp og ishockey). I mellomtiden var forsøk fra Den internasjonale olympiske komité (IOC) på å innføre olympiske vinterleker blitt motarbeidet i de nordiske landene, som så disse som en konkurrent til egne nasjonale og nordiske vinteridrettskonkurranser.

Olympiske vinterleker ble første gang arrangert i Chamonix i Frankrike i 1924. Konkurransene ble opprinnelig kalt «internasjonal vintersportsuke», men fikk offisiell status som olympiske vinterleker to år senere. Det deltok 258 utøvere fra 16 land i 16 enkeltøvelser fordelt på ski, skøyter, ishockey, bobsleigh og curling.

Den norske OL-motstanden ble mindre etter at Norge ble beste nasjon og vant alle fire skiøvelser, men også før de neste vinterlekene i 1928 var det norske motforestillinger, blant annet innen skiidrett.

Senere år

Senere ble vinterlekene arrangert samme år som sommerlekene og med fire års mellomrom. Lekene ble avlyst i 1940 og 1944, og i motsetning til for sommerlekene går avlyste vinterleker ikke inn i nummereringen.

Fra 1992 ble vinterlekenes syklus forskjøvet to år i forhold til sommerlekenes, slik at det ble vinterleker i 1994 (Lillehammer) og deretter hvert fjerde år. Det er følgelig OL annethvert år, vekselvis sommer- og vinterleker.

Utvikling i idretter

I 1936 ble alpin skiidrett tatt inn i OL-programmet i form av alpin kombinasjon (begge kjønn). Slalåm og utfor ble selvstendige øvelser i 1948, storslalåm i 1952. Kvinner fikk delta i langrenn første gang i 1952, i hurtigløp på skøyter i 1960. Senere er flere nye idretter kommet på OL-programmet: skiskyting, aking, freestyle på ski og kortbaneløp på skøyter, i 1998 (Nagano) også curling og snøbrett og i 2002 (Salt Lake City) skeletonaking på ny.

Nye øvelser i gamle idretter er også kommet til, og i 2002 fikk kvinner adgang til bobsleighkonkurransene. I Sotsji i 2014 ble også skihopping OL-idrett for kvinner. På 2010-tallet ble det også lagt til nye øvelser innenfor freestyle og snøbrett, samt mikskonkurranser i flere idretter. I Pyeongchang i 2018 var antallet øvelser for første gang over 100 i vinter-OL med totalt 102 medaljeøvelser.

Mestvinnende utøvere

Den norske langrennsløperen Marit Bjørgen er tidenes mestvinnende vinterolympier med åtte gull, fire sølv og tre bronsemedaljer i perioden 2002 til 2018. Skiskytter Ole Einar Bjørndalen har åtte gull, fire sølv og en bronse mellom 1998 og 2014, mens Bjørn Dæhlie har åtte gull og fire sølv i langrenn i perioden 1992 til 1998.

Etter vinter-OL i 2018 har Norge tatt totalt 368 medaljer i vinter-OL, deriblant 132 gullmedaljer. Det er flest av alle nasjoner. Norge har vunnet flest av sine medaljer i langrenn; totalt 121 medaljer, hvorav 47 gull.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg