Downtown Los Angeles sett fra motorvei 110.

iStockPhoto. Begrenset gjenbruk

USAs nest største by, i sørlige California, ligger ved Stillehavet ca. 200 km nord for grensen mot Mexico. Byen har ca. 3 929 000 innbyggere (2014). Det bor mennesker fra mer enn 140 forskjellige land i byen, og det er registrert 224 forskjellige språk. Ca. 29 % av befolkningen er hvite (mot 86 % i 1940), mens Latinos og Hispanics utgjør 48,5 % og afroamerikanere 9,6 %. Byen er en del av storbyregionen Los Angeles–Long BeachAnaheim (metropolitan area) med ca.13,1 millioner innbyggere (2014). Den såkalte Greater Los Angeles Area (combined statistical area) - også kalt The Southland - inkluderer Los Angeles, Orange, San Bernardino, Riverside og Ventura counties, og er med ca. 18,5 millioner innbyggere (2014) det nest største storbyområdet i USA etter New York metropolitan area.

Los Angeles har hatt flere perioder med svært stor befolkningsvekst. Viktige årsaker til dette var blandt annet at jernbaneforbindelse ble opprettet i 1876 (Southern Pacific), etableringen av stabil vannforsyning (Los Angeles Aqueduct i 1913) og ikke minst at Hollywood ble en del av byen i 1910. Filmindustrien var allerede godt etablert her, og i 1921 var mer enn 80 % av verdens filmindustri lokalisert i Hollywood og omegn. Industrien bidro sterkt til at Los Angeles ikke opplevde samme dramatiske nedgang som resten av USA under depresjonen i 1930-årene. Under 2. verdenskrig var Los Angeles et vesentlig senter for krigsindustrien med såvel verft som flyproduksjon. Etter krigen vokste byen sterkt, særlig i utstrekning, og dekket etterhvert store deler av San Fernando Valley. Utviklingen av Interstate Highway-systemet i 1950- og 1960-årene bidro ytterligere til forstadsutvikling og bruk av bil som primært transportmiddel. Nedenfor vises befolkningutviklingen i Los Angeles.

Folketelling     Befolkning  Endring i %
          1850                   1 600             ---
          1860                   4 400             175 %
          1870                   5 700               30 %
          1880                 11 000               93 %
          1890                 50 500             359 %
          1900               102 500             103 %
          1910               319 000             211 %
          1920               577 000               81 %
          1930            1 238 000             115 %
          1940            1 504 000                21 %
          1950            1 970 000                31 %
          1960            2 479 000                26 %
          1970            2 812 000                13 %
          1980            2 968 500                  6 %
          1990            3 485 000                17 %  
          2000            3 695 000                  6 %
          2010            3 793 000                  3 %
Est.   2014            3 929 000                  4 %

Kilde: U.S.Census. Tallene er avrundet.

Selve Los Angeles, som dekker et landareal på 1214 km2, brer seg vidt omkring på kystsletta mellom San Gabriel Mountains og Stillehavet. Innenfor bygrensene ligger flere selvstendige byer, bl.a. Beverly Hills, Culver City og Santa Monica. Byen omgis av et utall forsteder, og bebyggelsen strekker seg ca. 150 km i retning vest–øst, fra San Fernando Valley til San Bernardino Mountains, og ca. 75 km nord–sør fra fjellene ned mot stillehavskysten.

Los Angeles-området har et solrikt halvtropisk middelhavsklima. Middeltemperaturen i den kaldeste måneden (desember) er 14,8 °C, i den varmeste måneden (august) 24,1 °C. Den beskjedne nedbøren (379 mm) faller stort sett om vinteren. Den store biltettheten og en lav gjennomsnittlig vindstyrke fører til hyppige alvorlige luftforurensninger (fotokjemisk smog), som bl.a. forårsaker øyelidelser.

Los Angeles er endepunkt for en rekke motorveier og tre transkontinentale jernbanelinjer, og er et betydelig lufttrafikk-knutepunkt. Den internasjonale flyplassen betjente nesten 71 millioner passasjerer (2014) og er USAs nest travleste, bare slått av Atlanta. Byens havn ligger i San Pedro med en stor containerhavn. Den lokale transporten i Los Angeles-området er nesten helt basert på privatbilismen. Byggingen av et av verdens mest omfattende motorveisystemer har likevel ikke kunnet forhindre enorme trafikkproblemer med køer og opphopninger på hovedveiene. Nå er man imidlertid i ferd med å planlegge gjeninnføring av trikken – i «light rail»-versjon, atskilt fra annen trafikk.

Drikkevann hentes bl.a. fra Colorado River gjennom den 385 km lange Colorado River Aqueduct som ble fullført 1939, men forsyningen av drikkevann er fortsatt et problem, og Los Angeles så vel som staten California, har stadig rettstvister gående med nabostater, særlig Arizona, om rett til vann fra Colorado-elven.

Los Angeles er det økonomiske sentrum for Sør-California og byens næringsliv er allsidig og dekker et vidt spekter, fra jordbruk, som en gang var dominerende, til oljeproduksjon, fremstilling av industrivarer, bankvesen og transport. Los Angeles er USAs tredje største industriby, med særlig vekt på produksjon av fly, biler og elektronikk. Byen har også en betydelig verksted- og maskinindustri, stål-, konfeksjons-, gummivare- og konservesindustri og petrokjemisk industri. Forsvarsindustrien har vært svært viktig i hele etterkrigstiden, og med nedskjæringene i forsvarsbevilgninger som en følge av slutten på Den kalde krigen, har mange bedrifter vansker. Filmindustrien er fortsatt viktig, men fjernsynsindustrien spiller i dag en større rolle. Også turistindustrien bringer store inntekter. I omegnen dyrkes appelsiner, ferskener o.a. frukt ved kunstig vanning.

Byen er sete for en rekke universiteter og andre høyere læresteder. Mest kjent er statsuniversitetet, University of California, som har en avdeling i Los Angeles (UCLA), og det metodistisk-episkopale University of Southern California. I forstedene ligger bl.a. statsuniversitetets avdeling i Irvine.

Los Angeles er en vidstrakt by med brede avenyer og store parker og med overveiende eneboliger utenom de sentrale strøk. Bykjernen er mindre utviklet enn i de fleste andre amerikanske storbyer, og Los Angeles er ofte spøkefullt blitt betegnet som «tusen forsteder på jakt etter et sentrum». Bykjernen består for det meste av kontor- og bankbygg. Før 1958 var bygningshøyden begrenset til 13 etasjer, men etter den tid er det bygd en rekke høyhus i sentrumsområdet, bl.a. First Interstate Bank (62 etasjer), Security Pacific National Bank (55), Crocker Center (53) og Atlantic Richfield Plaza (52). Her ligger også byens Music Center, med bl.a. Walt Disney Concert Hall (tegnet av Frank Gehry) og kongressenteret. Nord for bykjernen ligger filmbyen Hollywood og en rekke elegante villastrøk (Beverly Hills), i vest bl.a. badestedet Santa Monica. Også San Fernando-dalen (inkl. Burbank og Glendale), på den andre siden av Santa Monica Mountains, hører til de velstående områder av byen, med en hovedsakelig hvit befolkning. De etniske minoritetsgruppene er konsentrert til bestemte områder. Således er den tallrike spansktalende befolkningen særlig konsentrert til East Los Angeles, mens den svarte befolkningsgruppen hovedsakelig bor i Los Angeles' sørlige bydeler (bl.a. Watts). Watts ble i 1965 hjemsøkt av alvorlige raseopptøyer, og i South Central var det i 1992 raseuro med store ødeleggelser, utløst av et video-opptak av politivold (Rodney King-saken). Det har også vært gnisninger mellom svarte beboere og orientalske grupper, særlig koreanere, som eier mange butikker i de fattige strøkene. Ellers bor de orientalske gruppene gjerne i egne enklaver (Chinatown, Little Tokyo, Little Saigon o.l.). Innvandring fra Mexico (chicanos) har skapt mange spansktalende barrios eller colonias. Mesteparten av industrien ligger i sør omkring havnebyen San Pedro og Long Beach.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.