3) Brystsvømming. Bildet er fra OL i Atlanta 1996 og viser Børge Mørk under forsøket på 100 m bryst. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Svømmesport av Ukjent/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

4) Butterfly. Bildet er fra kortbane-VM i 2002 og viser Petria Thomas fra Australia på 200 m butterfly, som hun vant. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Svømmesport av Ukjent/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

2) Crawl. Bildet er fra kortbane-VM i 2002 og viser Chen Hua fra Kina på 800 m fri, som hun vant. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Svømmesport av Ukjent/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Svømmesport. 1) Fra en veksling under stafett. To svømmere starter på sine etapper, mens andre er i ferd med å avslutte sine. Bildet er fra VM 2001 og viser amerikaneren Anthony Ervin (nærmest) og australieren Ian Thorpe starte siste etappe i 4x100 m medley. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Svømmesport av Ukjent/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Fra 1. utgave av Aschehougs leksikon (1906–13).

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Svømmesport, kappsvømming i ulike svømmestiler på standarddistanser i innendørs eller utendørs svømmebasseng. Svømmesport omfatter også distansesvømming i elver, innsjøer eller til havs, synkronsvømming, stup og ballspillet vannpolo, som alle er organisert i Norges Svømmeforbund og i Det internasjonale svømmeforbundet.

Et internasjonalt basseng for langbanesvømming er 50 m langt, 25 m bredt og 3 m dypt. Det er delt i ti 2,5 m brede baner atskilt ved flytende banetau, i nasjonale konkurranser er seks baner à 2 m tilstrekkelig. Kortbanekonkurranser arrangeres i 25 m lange bassenger. Midt under hver bane er det en mørk linje på bassengbunnen. Den stopper i tverrlinjer to meter fra endeveggene for å vise svømmerne når vendingene kommer. I ryggsvømming strekkes for samme formål flaggliner tvers over bassenget fem meter fra endeveggene. Starten foregår ved stup fra 50–75 cm høye startpaller ved den ene bassengenden, unntatt i ryggsvømming, hvor man starter i vannet med ansiktet mot startveggen, bena spent mot veggen under vannet og armtak i håndtak på startpallen. Tyvstart fører til diskvalifikasjon. 15 m fra startsiden er det strekt en nedslippbar stoppline for tyvstart over bassenget. Tidene og plasseringene fastsettes ved hjelp av berøringspaneler for elektronisk tidtaking på endeveggene i hver bane.

Det er separate konkurranseøvelser i svømmestilene brystsvømming, butterflysvømming, ryggsvømming og frisvømming. I frisvømming er alle svømmestiler tillatt, men i praksis benyttes crawl, den raskeste. Det er også øvelser medley, hvor distansen er delt i fire like lange deler som svømmes i ulike svømmestiler i en bestemt rekkefølge. Mesterskapsdistanser i VM langbane er i frisvømming 50, 100, 200, 400, 800 og 1500 m, i brystsvømming, ryggsvømming og butterfly 50, 100 og 200 m og i medley 200 og 400 m; i tillegg lagsvømming (stafett) over 4×100 m fri, 4×200 m fri og 4×100 m medley. I OL (per 2008) svømmes 800 m fri bare av kvinner og 1500 m fri bare av menn, og på 50 m konkurreres det bare i frisvømming. På kortbane er det også konkurranser i 4×50 m for lag og i 100 m individuell medley. En distanse svømmes raskere i et kort enn i et langt basseng, dette på grunn av flere vendinger i et kort basseng, som hver gir en tidsgevinst.

Svømming var kjent flere tusen år f.Kr., bl.a. fremstilt i assyriske og egyptiske relieffer og papyrusruller. Svømmekonkurranser er kjent fra bl.a. Japan like etter Kristi fødsel, og hos grekere og romere var svømmeferdighet viktig, selv om konkurranseaspektet var neddempet. Moderne konkurransesvømming oppstod i Storbritannia i første halvdel av 1800-tallet, og Det Internasjonale Svømmeforbundet, Fédération Internationale de Natation (FINA), ble stiftet i 1908 som Fédération Internationale de Natation Amateur. Det har hovedsete i Lausanne i Sveits med tilslutning fra over 190 nasjoner (per 2006). Det europeiske svømmeforbundet, Ligue Européenne de Natation (LEN), ble stiftet i 1926.

I europeisk svømming var dominerende svømmestil opprinnelig brystsvømming. Senere kom sidesvømming med asymmetriske armtak, saksespark med bena og kroppen i sidestilling. Trudgen ble en populær svømmestil sist på 1800-tallet, før australsk og senere amerikansk  slo igjennom rundt 1900. Samtidig kom rygg-crawl til erstatning for «omvendt brystsvømming», som tidligere var metoden i ryggsvømming. Butterfly ble i 1953 utskilt fra brystsvømming.

Svømming på langbane er OL-idrett fra 1896 (kvinner 1912), men med øvelser i butterfly først fra 1956 og i medley fra 1960. EM på langbane er arrangert fra 1926 (kvinner 1927), fra 1981 annethvert år i de år det ikke er langbane-VM. EM på kortbane fra 1991, nå hvert år. VM på langbane er arrangert fra 1973, fra 2001 annethvert år (tidligere vanligvis med tre eller fire års intervall). VM på kortbane fra 1993, nå annethvert år mellom hvert langbane-VM. På kortbane også verdenscup i de ulike svømmestiler.

Sagaene beretter om kappsvømming både over og under vann. Moderne konkurransesvømming vakte liten interesse før mot slutten av 1890-årene, da de første klubbkonkurranser ble holdt i Oslo (Oslo Idrettslag, IF Ørnulf) og Bergen (IL Norrøna). Fra 1902 drev Leonard Hasvold (1878–1930) svømmeskole i Oslo. Den første rene svømmeklubb, Bergens Svømme-Club, ble stiftet i 1908. Norges Livredningsselskap ble stiftet i 1906 og organiserte svømmesporten til Norges Svømmeforbund ble stiftet i 1910. NM er arrangert fra 1911, fra 1961 både langbane- og kortbanemesterskap. Konkurransene ble opprinnelig holdt utendørs i sjøbad, og den første norske offentlige svømmehall ble anlagt i 1920, Bislett bad i Oslo. Det er (per 2006) 50 m-anlegg innendørs i Hamar (Ankerskogen), Oslo (Tøyenbadet), Namsos (Oasen) og Trondheim (Pirbadet). Norges Svømmeforbund har ca. 45 000 medlemmer (per 2004). Både Livredningsselskapet og Svømmeforbundet arrangerer svømmekurs, og forbundet holder ungdomsmesterskap og skolemesterskap i svømming og deler ut ferdighetsmerker, bl.a. Svømmeknappen og Havhesten.

De beste norske svømmeprestasjonene er VM-sølv til Lene Jenssen på 100 m fri i 1978, EM-gull til Irene Dalby på 400 og 800 m fri i 1991, EM-sølv til Alexander Dale Oen på 100 m bryst i 2006, EM-gull til Sara Nordenstam på 200 m bryst i 2012 og EM-gull til Ingvild Snildal på 100 m butterfly i 2012 (alle på langbane).

Kappsvømming hvis ikke grenen er spesifisert

MENN

1912–13 John Johnsen
1914 Ikke utdelt
1915 John Johnsen
1915 Simeon Bowim (stup)
1916 John Johnsen
1916 Alfred Engelsen (stup)
1916 Kristiania IF (vannpolo)
1917 Michael Grønner (stup)
1917 Bergens SLK
1918 John Johnsen
1919 Jean Johnson
1919 Kristiania IF (vannpolo)
1920 Sigvart Andersen (stup)
1921–22 Alfred Steen
1923 Haldor Johansen (stup)
1924 Rolf Lund
1925 Kristoffer Sem Nielsen
1926 Sven Thaulow
1927 Nils Kapstad (stup)
1928 Knut K. Olsen
1929 Sverre Kristoffersen
1930 Nils Ivar Hagness
1931 William Karlsen
1932 Sam Melberg (stup)
1933–34 William Karlsen
1935 Sam Melberg (stup)
1936 William Karlsen
1937–39 Olaf Tandberg
1940–45 Ikke utdelt
1946 Eigil Groseth
1947 Arve Halvorsen
1948 SK Speed (vannpolo)
1949 Arve Halvorsen
1950 Erik Eriksen
1951 Erik Haugen
1952 Rolf Stigersand (stup)
1953 SK Speed
1954 Erik Gulbrandsen
1955–56 Øivind Gunnerud
1957 Egil Nylenna
1958–61 Christer Bjarne
1962–63 Jon Vengel
1964 Per Arne Pedersen
1965–66 Ulf Gustavsen
1967 Jan Erik Korsvold
1968 Ørjan Madsen
1969 Frank Johnson (stup)
1970 Ørjan Madsen
1971–72 Sverre Kile
1973–76 Ove Wisløff
1977–78 Arne Borgstrøm
1979 Bent Brask
1980 Arne Borgstrøm
1981 Andreas Vold
1982 Arne Borgstrøm
1983 Jon Grunde Vegard (stup)
1984 Arne Borgstrøm
1985 Lambertseter SK (vannpolo)
1986 Bjørn Warland
1987 Torgeir Ekkje
1988–89 Jarl Inge Melberg
1990 Ole Johnny Aasen (stup)
1991 Børge Mørk
1992 Frogner VK (vannpolo)
1993 Bengt Staveland
1994 Ole Johnny Aasen (stup)
1995 Børge Mørk
1996 Tom Eilert Karlsen
1997–98 Børge Mørk
1999 Tom Eilert Karlsen
2000 Børge Mørk
2001 Morten Nystrøm
2002 Christopher Hansen
2003 Gard Kvale
2004–11 Alexander Dale Oen
2012 Aleksander Hetland
2013 Lavrans Solli
1916 Gudrun Kristiansen
1917–18 Ragnhild Larsen
1919 Sofie Aronsen
1920–21 Ragnhild Larsen
1922 Rakel Olsen
1923 Brynhild Berge
1924–25 Rakel Olsen Gram
1926 Brynhild Berge
1927 Dagny Kristiansen
1928–29 Gudrun Røstad
1930–32 Aud Olsen
1933 Else Johansen
1934–35 Edith Pettersen
1936 Inger Nordbø (stup)
1937 Edith Pettersen
1938–39 Berit Haugen
1940–45 Ikke utdelt
1946 Liv Staib
1947 Vera Sohr (stup)
1948 Anne Marie Bjønnes-Jacobsen
1949 Liv Staib
1950 Oslo IL
1951 Helene Lorentzen
1952–54 Åse Skaslien
1955 Silja Hafsaas
1956 Marit Sæther
1957 Gerd Kjellsby
1958 Liv Staib Mangseth
1959 Kari Kjellsby Grov
1960 Liv Staib Mangseth
1961 Leni Kristiansen
1962–63 Lisbeth Søderstrøm
1964 Inger Johanne Alfstad
1965–66 Ida Bjerke
1967–68 Berit Hafstad
1969 Tone Brændvik
1970 Bente Haraldsen (stup)
1971–73 Grethe Mathisen
1974 Bjørg Jensen
1975 Marita Karlsen
1976 Lene Jenssen
1977 Guri Kogstad
1978–79 Lene Jenssen
1980 Monique Rødahl
1981 Katrine Bomstad
1982 Tine Tollan (stup)
1983 Lise Lotte Nylund
1984 Helene Bjørnstad
1985 Bente Rist
1986–87 Irene Dalby
1988 Kamilla Gamme (stup)
1989 Irene Dalby
1990 Vika IF (vannpolo)
1991 Irene Dalby
1992 Marit Maana (synkronsvømming)
1993 Irene Dalby
1994 Kristin Grøsvik (stup)
1995 Irene Dalby
1996–97 Vibeke Lambersøy Johansen
1998 Elin Austevoll
1999 Ann Kristin Riiser
2000–01 Terrie Miller
2002–03 Anne-Mari Gulbrandsen
2004 Sara Nordenstam
2005–06 Anne-Mari Gulbrandsen
2007 Ingvild Snildal
2008 Sara Nordenstam
2009 Ingvild Snildal
2010-12 Sara Nordenstam
2013 Ingvild Snildal

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

10. juli 2013 skrev Vidar Andreassen

Navnene i listen over kongepokalvinnere burde ha link til de aktuelle svømmerne.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.