Pasient i smittekarantene. Av Mongkolchon Akesin/Shutterstock. Begrenset gjenbruk

karantene (smitte)

Artikkelstart

Karantene benyttes i medisinsk sammenheng om tiltak som har til hensikt å begrense kontakten mellom personer som kan tenkes å være rammet av en smittsom sykdom, og andre mennesker.

Faktaboks

Uttale: karantˈene
Etymologi: av fransk quarante, ‘førti’, egentlig ‘tidsrom på 40 dager’

Tradisjonelt sett har begrepet karantene blitt brukt om tiltak som iverksettes for å motvirke at smittsomme sykdommer føres inn i landet eller spres til andre land. I forbindelse med det verdensomspennende utbruddet av sykdom på grunn av koronavirus (covid-19) vinteren 2020 er begrepet karantene også hyppig benyttet om tiltak som skal hindre innenlands spredning av sykdommen.

Når det handler om å begrense kontakten mellom personer med påvist smitte eller sykdom og andre mennesker, benevnes det ofte som isolering.

I forbindelse med koronavirus-pandemien i 2020 definerte Folkehelseinstituttet skillet mellom sosial distansering, karantene og isolering. Sosial distansering handler om at folk flest skal holde større avstand til hverandre enn vanlig, for eksempler i butikker, på arbeidsplasser og i det offentlige rommet ellers. Karantene betyr at personer som ikke er syke, men som har vært i mulig smitteoverførende situasjoner, skal holde seg borte fra kontakt med andre. Nivået for karantene avhenger av smitterisikoen. Isolering benyttes når man er smitteførende og det må iverksettes spesielle tiltak for å hindre smitte til andre.

Uttrykket karantene stammer fra at det i eldre tider var vanlig at sjøfolk ved ankomst fra utlandet måtte vente 40 dager før de fikk gå i land, dersom det var mistanke om smittsom sykdom om bord.

Lovbestemmelser

Karantene og isolering blir i de fleste tilfeller gjennomført frivillig etter råd fra kommunens smittevernlege. Men slike tiltak kan også gjennomføres etter vedtak fra smittevernmyndighetene.

Bestemmelser om karantene finnes i smittevernloven av 5. august 1994 og forskrift om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse mv. (IHR-forskriften). Bestemmelser om isolering og når isolering kan iverksettes, finner vi blant annet i smittevernloven kapittel 4. I forskriftene kan Kongen også fastsette nærmere krav til undersøkelser, smittesanering og dokumentasjon i forbindelse med innreise til og utreise fra Norge og i forbindelse med inn- og utførsel av varer.

Alle kommuner med havner og flyplasser som har internasjonal trafikk, forutsettes å ha utarbeidet prosedyrer for å ta hånd om reisende fra utlandet med mulig smittsom sykdom. Fly skal i slike tilfeller dersom mulig dirigeres til flyplass som er særlig forberedt på mottak av eventuelle smitteførende personer. I Norge gjelder dette flyplassene i Oslo (Gardermoen), Bergen (Flesland) og Tromsø (Langnes). Skipsførere og fartøysjefer på fly samt offentlige tjenestemenn ved havner og flyplasser har meldeplikt til kommunelegen når de har sterk mistanke om eller oppdager tilfeller av smittsom allmennfarlig sykdom.

Det finnes egne karantenebestemmelser for dyr.

Forskriftsbestemmelser vedtatt i forbindelse med koronaepidemien i 2020

Den 13. mars 2020 ble det vedtatt en ny forskrift om karantene mv. etter reiser utenfor Norden, med virkning fra samme dag for personer som har ankommet Norge etter 27. februar 2020. Forskriften fikk endringer to dager senere. Forskriften er blant annet gitt med hjemmel i smittevernloven § 7-12 hvor det følger at regjeringen kan gi bestemmelser av lovgivningsmessig innhold for å trygge folkehelsen når det er et utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom som truer folkehelsen, eller når det er fare for et slikt utbrudd og det på grunn av disse forhold er fare ved ved å vente. Det følger av forskriftens § 1 at personer som ankommer Norge skal oppholde seg i karantene i 14 dager etter ankomst.

Det er gjort unntak i forskriftens § 2 for personer som er strengt nødvendige for å kunne opprettholde forsvarlig drift av kritiske samfunnsfunksjoner og ivareta befolkningens grunnleggende behov. Det er også gjort unntak fra personer som krysser grensene mellom Norge, Sverige og Finland når de reiser til og fra arbeid. Forskriften har også bestemmelser om isolering av personer i karantene som utvikler symptomer på influensa.

Den 15. mars 2020 ble det også gitt en forskrift om karantene, isolasjon og forbud mot opphold på fritidseiendommer mv. i anledning utbrudd av covid-19. Denne forskriften regulerer karanteneplikt for personer har hatt nær kontakt med en som er bekreftet smittet av koronavirus (sars CoV-2-virus). De som er bekreftet smittet skal oppholde seg i isolering og ikke ha nær kontakt med andre personer, heller ikke i samme hus så langt det er mulig. I forskriften er det også et forbud mot å overnatte på hytta (fritidseiendom) dersom denne ligger i en annen kommune enn den kommunen man bor i (oppholdskommunen). Dersom man er i karantene fordi man bor sammen med en som er bekreftet smittet, så kan man overnatte på hytta i den perioden den smittede er i isolasjon. Det er tillatt å foreta vedlikehold eller tilsyn med hytta hvis det er nødvendig for å avverge store materielle skader.

Historikk

Fotografi av karantenestasjonen i Keelung, nå en stor havneby nord-øst i Taiwan. Bildet er tatt da byen var under japansk styre og het Kiirun (1895-1945).

Karantenestasjon

Av Dquai.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

I Norge fikk man i 1848 en karantenelov med strenge bestemmelser, og i 1851 ble det gjort forsøk på internasjonalt samarbeid på dette felt. Den første internasjonale karantenekonvensjon ble undertegnet i 1892, uten at forholdene ble vesentlig bedre.

I 1909 fikk Norge en ny karantenelov, og i 1934 enda en ny, som imidlertid ikke trådte i kraft. I 1951 vedtok Verdens helseorganisasjon et nytt internasjonalt karantenereglement, som Norge tiltrådte i 1952 (revidert 1969). Lov om vern mot overføring av smittsom sykdom fra utlandet med videre av 1952 ble opphevet ved innføringen av smittevernloven av 1994. De internasjonale bestemmelsene om karantenetiltak som gjelder nå, finnes i det internasjonale helsereglementet, International Health Regulations, fastsatt av WHO i 2005.

Karantene i andre sammenhenger

Uttrykket karantene brukes også om utelukkelse fra en bestemt virksomhet over en begrenset periode, for eksempel utestengning fra idrettsarrangementer etter regelbrudd eller utestengning fra forretningsvirksomhet etter konkurs. Innenfor offentlig forvaltning innebærer karantene et tidsbegrenset forbud mot å tre inn i en ny stilling eller å starte næringsvirksomhet, se karantene – politikere og statsansatte.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Helsevesen

Geir Sverre Braut

professor, Høgskulen på Vestlandet