Blant de første tjenestene på Internett var telnet, som gjorde det mulig å logge seg på en fjerntliggende maskin via nettet og benytte seg av ressursene på denne. En annen tjeneste var FTP (File Transfer Protocol), som åpnet for enkel overføring av filer fra én maskin til en annen. Begge er fremdeles i bruk, selv om nyere systemer er i ferd med å ta over. Systemer for utveksling av meldinger mellom brukere på nettet, elektronisk post, kom snart etter, sammen med sine nære slektninger konferanse- og nyhetssystemene. En videreføring av disse er Internet Relay Chat (IRC), utviklet i Finland i 1987. Denne tjenesten tillater brukere å koble seg direkte opp mot hverandre og “prate” sammen (eng. chat) via tastaturet. Denne og senere chatte-tjenester ble raskt meget populære.

Etter hvert ble det bygd opp store, allment tilgjengelige arkiver av både dokumenter og programvare som Internett-brukere kunne få tilgang til via FTP. Det ble snart et problem å finne frem i det enorme tilbudet, og nye tjenester som tilbød søking i informasjonsmengdene, så dagens lys: Archie (1990), gopher (1991) og veronica (1992).

Kalles også WWW, W3 eller bare Web, og er et hypertekst-basert informasjonssystem som først ble utviklet for intern bruk ved kjernefysikklaboratoriet CERN i Genève, og så “sluppet” på Internett 1992. Det er – liksom de eldre tjenestene – et klient/tjener-basert system, der brukeren knytter seg til fjerntliggende tjenere ved hjelp av et klientprogram (på World Wide Web kalt nettleser, eng. browser). Nettleserens oppgave er å sørge for oppkobling mot aktuelle tjenere via nettet, hente ned data og så presentere disse på skjermen.

Den første nettleseren med grafisk brukergrensesnitt, Mosaic, kom i 1993, var gratis og bidrog sterkt til Web-tjenestenes eksplosive vekst. Året etter kom Netscape, og 1995 lanserte Microsoft sin Internet Explorer, som har blitt den markedsledende nettleseren.

På en Web-tjener er informasjonen organisert i nettsider (også kalt hjemmesider), «menydokumenter» der teksten inneholder forbindelser til annen, beslektet informasjon (hypertekst). Forbindelsene kan også være knyttet til grafiske elementer og bilder, noe som øker brukervennligheten: Brukeren «velger» ønsket forbindelse med mus eller tastatur, og nettleseren sørger for å koble videre til underliggende dokument.

Forbindelsene i et Web-dokument kan peke mot et annet dokument på samme maskin, eller til en nettside lokalisert på en maskin et helt annet sted, som igjen kan koble videre til et dokument på en tredje fjerntliggende maskin osv. Ved hjelp av Internett knytter World Wide Web informasjon fra hele verden sammen i en tett vev («web») – et distribuert informasjonssystem med global rekkevidde.

De fleste nettlesere gir også mulighet for å nå eldre tjenester som FTP, som stadig er i bruk, samtidig som de gir mulighet for å lese nyhetsgrupper. Også e-post- og IRC-servere er tilgjengelige på World Wide Web.

Funksjonaliteten i nettlesere har vokst kolossalt siden 1990-årene, og de er i dag i stand til å formidle lyd, animasjoner, video og interaktive spill i tillegg til dokumenter og databasetjenester.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.