antikkens olympiske leker

Olympiske leker. 1) Gresk vasemaleri fra 500-tallet f.Kr. som fremstiller en diskoskaster og en løper. Oldtidens olympiske leker kan spores tilbake til ca. 200 år tidligere. Staatliche Antikensammlungen, München. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Artikkelstart

Antikkens olympiske leker var idrettskonkurranser som ble holdt i Olympia i landskapet Elis på nordvestkysten av Peloponnes i Hellas. De moderne olympiske lekene arrangeres etter mønster av antikkens leker. Det første moderne OL ble arrangert i Athen i 1896.

Man vet ikke nøyaktig når lekene startet, men en liste over seierherrer, som er bevart hos Evsebios av Caesarea, setter årstallet til 776 fvt. Mye tyder imidlertid på at lekene er ennå eldre. De ble arrangert hvert fjerde år, og regelmessigheten førte til at man på 200-tallet fvt. begynte å betegne intervallene mellom lekene som 'olympiader'. Lekene døde langsomt ut på 300-tallet evt. De ble arrangert siste gang 393, da de ble forbudt av den kristne, romerske keiser Theodosius på grunn av deres hedenske, religiøst pregede karakter.

Opprinnelig varte lekene bare én dag og omfattet én øvelse: dromos, som var kappløp over én stadionlengde (1 stadion = 192,27 m). Senere (fra 728) kom løp over to stadier, med tverrvending midtveis, og langdistanseløp over opptil 24 stadier, dvs. vel 4600 m (dolikhos). Boksing, bryting, pankration (en kombinasjon av boksing og bryting) og femkamp (pentathlon, omfattet løp, bryting, lengdehopp, diskoskast og spydkast) ble også øvelser, samt kappridning og kappkjøring med stridsvogner. Lekene varte etter hvert i fem dager. Fullstendig kunnskap om idretten og OL i hele perioden er imidlertid vanskelig å oppnå på grunn av svært sparsomt kildemateriell.

Seierherrene fikk opprinnelig bare en ærespris, som var en kvist eller en krans fra et hellig oliventre. Fremtredende idrettsstjerner ble dessuten æret med statuer innenfor det hellige tempelområdet (Temenos) eller på sitt hjemsted. Lekene var nemlig religiøse sammenkomster med omfattende ofringer i templene til guden Zevs og hans hustru Hera, og seierherrene ble betraktet som bærere av guddommelig kraft, som brakte velsignelse fra gudene til deres hjemsted. Derfor ble også olympiske seierherrer rikelig belønnet med materielle goder fra hjemstaten. Senere fikk lekene et mer profesjonelt preg med blant annet pengepremier til vinnerne.

Listen over seierherrer tyder på at spartanerne var de fremste idrettsmenn i det gamle Hellas. Fra starten av kunne bare frie greske borgere delta i lekene, altså ingen utlendinger eller slaver. Senere ble de åpnet også for grekere fra koloniene rundt Middelhavet. I 80 fvt. lot den romerske feltherren Sulla en del av lekene flytte til Roma som ledd i sin triumf, deretter var lekene også åpne for romerske borgere. Kvinner fikk ikke delta.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg