Den jamaicansk friidrettsutøveren Usain Bolt regnes som verdens beste sprinter gjennom tidene. Han har vunnet åtte olympiske mesterskap og elleve verdensmesterskap.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Toppidrett er idrett i form av konkurranser hvor målsetningen er jevnlige prestasjoner på det høyeste nivået nasjonalt og internasjonalt. Betegnelsen eliteidrett brukes noen ganger synonymt med toppidrett. Et fåtall bedriver toppidrett, i motsetning til breddeidrett, som mange driver med. Toppidrett er også et skolefag i videregående skole for elever som tar sikte på å nå et idrettslig toppnivå i fremtiden.

Utøvere som driver toppidrett kalles toppidrettsutøvere eller eliteutøvere. For toppidrettsutøvere er idretten en hovedbeskjeftigelse og et lønnet yrke. Toppidrettsutøvere kjennetegnes av å i spesielt høy grad alltid etterstrebe bedre resultater og finne metoder for stadig å forbedre prestasjonsnivået.

Toppidrett fyller flere funksjoner i samfunnet. Den inngår som en viktig del av underholdnings- og populærkulturen, den gir tilhengerne store opplevelser, og den fremmer fellesskap mellom dem. Toppidretten vokser som kommersiell virksomhet, med store medieselskaper og utstyrsprodusenter involvert. Den blir også brukt som middel for å aktivt fremme nasjonalpolitiske interesser, særlig i forbindelse med større idrettsarrangementer som OL og VM.

Det er om å gjøre å vinne i toppidrett, og for noen gjelder det for enhver pris. Etiske utfordringer i toppidretten er derfor korrupsjon og doping.

Toppidrett i Norge

Logo
Av .

I Norge har toppidrett vært viktig for utviklingen av moderne idrettsbevegelser. Et sentralt argument for støtte til toppidrett er at den fremmer fysisk trening og bedre folkehelse. Det er samtidig de som hevder at toppidrett ikke er noen sunn aktivitet fordi utøvere ofte presser kroppen sin langt utover det som er forsvarlig og sunt. Det er for eksempel flere idrettsutøvere som har stått frem i media etter at de har lagt opp og fortalt om slitasjer, skader og spiseforstyrrelser som de har påført kroppen sin gjennom sin aktive idrettskarriere.

Olympiatoppen er avdelingen for toppidrett i Norges idrettsforbund (NIF). Hver idrettsgren innenfor NIF har sin egen definisjon av toppidrett som blir kvalitetssikret av Olympiatoppen. Norge som idrettsnasjon satser på toppidrett. I NIFs strategier for 2019–2023 står det for eksempel at at norske unge voksne (20–25 år) skal bli topp 3 i verden i vinteridrettene og blant topp 25 i verden i sommeridrettene. NIF har også et dobbelt siktemål hvor «de beste skal bli bedre» og at «de beste skal bli flere.»

Det er NIF og Olympiatoppen som legger til rette for virksomheten toppidrett i Norge. Her har Olympiatoppen det praktiske ansvar med å utvikle norsk toppidrett og å gjennomføre norsk deltakelse i De olympiske leker og Paralympics.

Historikk

Toppidrettsutøvere har et apparat av trenere, leger og andre spesialister rundt seg. Landslagstrener Trond Nystad (t.h.) og landslagssjef Vidar Løfshus tester ski på Lugnet skistadion i Falun under ski-VM i 2015.
.

Tidligere ble det i norsk idrett gjort et prinsipielt skille mellom profesjonelle utøvere (betalte utøvere) og amatører (ikke betalte utøvere), en formell ordning (amatørismen) som siden er blitt avviklet.

Norsk toppidrett fikk et stort oppsving fra 1980-tallet av, da den fikk tilført betydelige sponsormidler. I Norge har det vært stor politisk vilje til å stimulere toppidrett. Norge har særlig hevdet seg i vinteridretter som langrenn, kombinert, skøyteløp, skihopping, skiskyting, snowboard og alpine idrettsgrener, blant annet slalåm og utfor. Også idretter som fotball og håndball dominerer i norsk toppidrett.

I dag er det også flere norske idrettsutøvere som hevder seg internasjonalt i idretter som for eksempel fotball, friidrett, orientering og triatlon.

Verdier

Marit Bjørgen er en norsk langrennsløper, den mestvinnende i sin idrett gjennom tidene uansett kjønn med 41 medaljer i OL og VM.

Ofte når man skal beskrive hva som kjennetegner norsk idrett, vises det til Den norske idrettsmodellen. Det er en betegnelse som viser til at norsk idrett bygger på verdier som idrett for folk flest, inkludering, frivillig innsats og et nært forhold mellom topp- og breddeidretten.

Formelt har norsk toppidrett klare etiske retningslinjer knyttet til seg. I NIFs Idrettspolitisk dokument (2015-2019) utdypes det nærmere hva som skal kjennetegner norsk toppidretts verdigrunnlag: «Toppidretten har en helhetlig tilnærming til utøverne og legger stor vekt på tverridrettslig samarbeid og integrering av ny kunnskap og forskning i det praktiske arbeidet. Toppidrettsutøverne er viktige forbilder og inspirasjonskilder for hele norsk idrett. Norsk idrett arbeider for fair play, en ren idrett og sunne verdier».

I dag diskuteres toppidrettens verdier og hvorvidt den norske idrettsmodellen er i takt med samfunnsutviklingen. Noen stiller seg kritisk til hvorvidt breddeidretten er et grunnlag for toppidrett eller om toppidrettsutøvere alltid er forbilder for barn og unges motivasjon for å delta i organisert idrett. Noen mener at norsk og internasjonal toppidrett beveger seg i en stadig mer kynisk retning, og fjerner seg fra breddeidretten. Andre argumenter som trekkes frem er at toppidrett oppfattes som helseskadelig, at idrettsledere har for høye lønninger eller at de sløser med midlene. Noen mener at NIF først og fremst fremmer egne interesser, interesser som ikke nødvendigvis er til det beste for det norske samfunn eller befolkningen. Norsk toppidrett, som all toppidrett, har som prestasjonskultur en kime i seg til å fremstå både som etisk og uetisk. Kanskje er det slik at så lenge toppidretten i Norge drives administrativt etter demokratiske styringsprinsipper og blir finansiert gjennom statlige tippemidler, kan det forventes at den vil tilstrebe å fremstå med en klar etisk profil.

Økonomi

Norsk idrett generelt, inkludert toppidretten, får stadig økte statlige midler. I Norge forvaltes dette gjennom den såkalte tippemiddelordningen. Det gis overskudd fra Norsk Tipping, hvor 64 prosent går til idrettsformål. Ifølge idrettens hovedfordeling for 2020 gis det av disse blant annet 163 millioner til toppidretten og 171 millioner til breddeidretten. Videre 130 millioner internt til NIF i grunnstøtte og 266 millioner til særforbundene. Det fordeles videre 55 millioner til nasjonale idrettsanlegg og hele 1525 millioner til idrettsanlegg rundt om i landet. I tillegg gis det 48 millioner til antidopingarbeid og 34 millioner til forsknings- og utviklingsarbeid.

Noen kritikere hevder det er kommet til mange nye kommersielle aktører, aktivitetsvaner og anleggsbruk som faller utenfor NIFs virksomhet. Det diskuteres derfor hvorvidt norsk toppidrett gjør seg fortjent til de omfattende statlige midlene som den blir tildelt.

Utvikling

Karsten Warholm på trening med trener Leif Olav Alnes på toppidrettssenteret i Oslo. Warlhom regnes som en av verdens beste hekkeløpere.
Av /NTB scanpix.

Toppidrett nasjonalt og internasjonalt har utviklet seg til å bli en stor organisatorisk virksomhet, med et omfattende administrativt og idrettslig støtteapparat knyttet til seg. Internasjonale idrettsorganisasjoner som Det internasjonale fotballforbund (FIFA) og Den internasjonale olympiske komité (IOC) er blitt mektige institusjoner med stor innflytelse på toppidretten og dens utvikling.

Toppidrett har gjennom hele sin lange historie vært kjent for å fremme moral og olympiske verdier som fred, frihet og rettferdighet. Samtidig er toppidretten kjent for sitt olympiske motto Citius, altius, fortius (latin for raskere, høyere, sterkere), som grunnleggeren av de moderne olympiske leker, Pierre de Coubertin, la til i det olympiske charteret (retningslinjer) på slutten av 1800-tallet. En slik ideologi om å stadig sprenge nye grenser og sette nye rekorder, har bidratt til at toppidretten idag også driver med omfattende forskningsvirksomhet, med testing og utvikling av nye, innovative idrettsteknologier og utstyr.

Skole og utdanning

Det tilbys idag toppidrettslinjer på norske videregående skoler, både i offentlig og privat regi. Toppidrettslinjen er et tilbud for de som ønsker å satse for fullt på idretten samtidig som de tar utdanning. Tiden som går med til idrett tilpasses, og kommer i tillegg til, et ordinært studieløp. Vestland Fylkeskommune, i samarbeid med Olympiatoppen Vest-Norge, etablerte i 2006 en toppidrettslinje på tre videregående skoler, som følge av datidens studiespesialiseringsordning. Dette var de første toppidrettslinjene som ble tilbudt i Norge i offentlig regi. I dag tilbys det mange toppidrettslinjer rundt om i Norge, med et nært samarbeid med fylkeskommune og Olympiatoppen regionalt.

Skolene tilbyr opplæring i ulike idretter, og idrettstilbudet varierer fra skole til skole. For eksempel tilbyr Tertnes og Åsane videregående sommeridretter, mens Voss har spesialisert seg på vinteridretter.

Her et utdrag fra den nye Læreplanen i toppidrett (2020) og som gjelder valgfrie programfag i utdanningsprogram for idrettsfag (IDR5-01):

«Opplæringen i programfaget toppidrett kan bidra til at Norge får bevisste idrettsutøvere som kan oppnå gode resultater både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Unge idrettsutøvere som ønsker å satse på målrettet og systematisk trening innen konkurranseidrett, skal gis muligheter til det. Gjennom programfaget toppidrett skal ungdom få muligheter til å kombinere videregående opplæring med idrett på høyt prestasjonsnivå, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Opplæringen skal gi utfordring, spenning, glede og mestring, og kan bidra til å utvikle den enkeltes selvtillit. I arbeidet med programfaget skal elevene utvikle evnen til å ta ansvar for andre og verdsette andres innsats.»

Norges idrettshøgskole tilbyr idag ulike idrettsfag som ofte toppidrettsutøvere studerer ved siden av sin idrettskarriere. Det gis også generelt tilbud ved norske universiteter og høgskoler om tilrettelegging og veiledning til studenter som driver med toppidrett. Her samarbeider læreinstitusjonen med Olympiatoppen og Særforbundene. Det stilles da krav til at studenten har toppidrettsstatus, som vurderes av Olympiatoppen. Det kan gjelde ulike former for tilpasninger, fleksible løsninger om obligatorisk deltagelse, arbeidskrav og eksamener, eller forlengelse av studieløpet. Det er ikke uvanlig at toppidrettsutøvere som tar høyere utdanning velger studier som idrettsfag og/eller kroppsøving.

Etiske utfordringer

Toppidrettsutøvere blir jevnlig tatt for bruk av ulovlig dopingmetoder eller dopingpreparater. Det foregår et kappløp mellom dopingmisbrukere og dopingjegere, hvor det er om å gjøre hele tiden å ligge i forkant på teknologiske nyvinninger og måter å dope seg på.

Urinprøver klar til testing for EPO i det sveitsiske dopinglaboratoriet LAD (Laboratoire Suisse d’Analyse du Dopage) i Lausanne. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Det er om å gjøre å vinne i toppidrett, og for noen gjelder det «for enhver pris». En etisk utfordring innenfor toppidretten i vår tid er derfor saker som gjelder korrupsjon og doping. For eksempel er toppledere innenfor FIFA tidligere blitt anklaget for korrupsjon. Det er også en kjent sak at enkelte fotballklubber er dømt for såkalt kampfiksing.

Doping

Den amerikanske syklisten Lance Armstrong ble lenge ansett som en av tidenes beste landeveisryttere, men har siden innrømmet systematisk doping gjennom store deler av karrieren, og har blitt fradømt blant annet sine sju sammenlagtseire i Frankrike rundt.
Av .
Lisens: CC BY 3.0

Toppidrettsutøvere blir jevnlig tatt for bruk av ulovlig dopingmetoder eller dopingpreparater. Det foregår et kappløp mellom dopingmisbrukere og dopingjegere, hvor det er om å gjøre hele tiden å ligge i forkant på teknologiske nyvinninger og måter å dope seg på. Det har vært mange moderne dopingskandaler innenfor særlig langrenn, friidrett og sykkelsporten. Skandalene viser at det kan være et stort apparat bak dopingen, også staten, for eksempel DDR-regimet på 1970-tallet og nyere doping i Russland.

Samtidig vokser antidopingarbeidet i toppidretten i flere land og internasjonalt, for eksempel gjennom arbeidet til World Anti-Doping Agency (WADA). Norge har vært et foregangsland i antidopingarbeidet, se Antidoping Norge.

Idag står toppidretten overfor en stor utfordring når det gjelder gendoping eller genterapi. Gendoping er en måte å øke prestasjonsevnen på, ved at man tilfører kroppen nye gener, eller DNA-virus som transporterer genetiske elementer inn i cellene. Det kan være gener for EPO, veksthormon eller andre gener som fremmer prestasjonsevnen. Gendoping er fortsatt på forsøksstadiet, men man antar at det vil være en stor utfordring for toppidretten i framtiden. Gendoping ble satt opp på WADAs dopingliste allerede i 2003 og Antidoping Norge jobber med problemet.

Nye idretter

Toppidretten speiler samfunnets utvikling og er hele tiden i endring. I dag diskuteres det for eksempel hva som skal være grenseoppgangen mellom idrett og ikke-idrett. Det kommer stadig nye aktiviteter til, og det diskuteres hvorvidt slike aktiviteter skal defineres som (topp)idrett eller ikke. Eksempler på aktiviteter som diskuteres er skateboard og e-sport. E-sport er ikke definert som idrett i NIF, men Den internasjonale olympiske komité (IOC) har foreslått at den skal bli en olympisk idrett på OL-programmet i 2024.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Drange, M. (2017). Medaljenes pris. Dopingens moderne historie. Oslo: Pax forlag.
  • Lasch, C. (1982). Den narsissistiske kultur. Oslo: Pax forlag.
  • Loland, S. (2011). Fortjener toppidretten statlig støtte? Oslo: Akilles.
  • Sæle, O.O. (2013). Fair play – et dydsetisk perspektiv på idretten. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Thorbjørnsen, S.O. (2011). En plass på pallen. konkurransen, idretten og mennesket. Oslo: Høgskoleforlaget.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg