Amsterdam

Amsterdam (kanel) (bilde)

by og konstitusjonell hovedstad i Nederland, Noord-Holland, ved det sørvestlige hjørne av IJsselmeer; 747 500 innb. (2008), med forsteder ca. 1 mill. innb.

Amsterdam er en viktig kulturby: to universiteter, vitenskapsakademi, kunstakademi. Vidt berømt er Rijksmuseum med en rekke mesterverk i nederlandsk malerkunst, og Rembrandthuset. Van Gogh-museet er viet malere fra 1800-tallet: van Gogh, Gauguin, Toulouse-Lautrec. Stedelijk Museum er et internasjonalt senter for moderne kunst, med malere som Picasso, Chagall, Matisse, Rauschenberg og nederlenderen Karel Appel. Amsterdam har i flere århundrer vært en kjent musikkby. Concertgebouw-orkesteret har ry som et av verdens beste. Men først i vår tid, i kombinasjon med det nye rådhuset, har byen fått sitt operahus. Anne Frank Huis hvor familien Frank holdt seg skjult 1942–44 er museum. Det finnes ellers i byen dyrehage med stort akvarium (Artis), planetarium, trikkemuseum, voksmuseum, filmmuseum, arkeologisk museum, sjøfartsmuseum, senter for vitenskap og teknologi (NEMO) og en rekke andre museer.

Den indre gamle bydel (byens sentrum) er preget av de mange halvmåneformede kanaler (grachten), som igjen krysses av tverrgående kanaler. På denne måte består byen av ca. 90 øyer og har ca. 400 broer. Langs kanalene ligger de karakteristiske maleriske gavlhus. Bygg fra senmiddelalderen er de gotiske Oude Kerk og Nieuwe Kerk, og fra blomstringstiden på 1600-tallet byens kongelige slott, som opprinnelig var bygd som byens rådhus, men som i 1808 av kong Lodewijk (Louis Bonaparte) fikk status som slott. Først i vår tid har byen igjen fått en ny rådhusbygning; videre kirkene Westerkerk og Zuiderkerk. Noe for seg selv er kirken Onze Lieve Heer op Zolder (Vår Frelser på loftet) i nærheten av Oude Kerk. Dette er en såkalt schuilkerk, 'skjult kirke' fra 1600-tallet da katolikkene, som utgjorde ca. halvparten av befolkningen, måtte ta til takke med kirker hvis eksteriør ikke hadde kirkeform. Interiøret i denne ene kirken som er blitt tilbake, er imidlertid i praktfull barokk og er i dag et enestående kulturhistorisk museum.

For å avhjelpe et økende behov for boliger er en ny bydel, IJburg, under arbeid øst for byens sentrum. Bydelen, som etter planen skal være ferdigstilt innen 2012 skal romme 18 000 boliger og ca. 45 000 mennesker, og bygges på 7 kunstige øyer i IJsselmeer.

Amsterdam hadde tidlig kanalforbindelser vestover med Nordsjøen og østover med Rhinen og var allerede i senmiddelalderen og på 1500-tallet en viktig havneby og handelsby. Selv om byen ikke var medlem av Hansa-forbundet var den knyttet til Hansaens handel. Den fikk sin børs allerede i 1561 etter modell av Antwerpen-børsen, og da Schelde ble stengt i 1585 under frihetskrigen, gikk byen for alvor en blomstringsperiode i møte. I løpet av noen få år steg innbyggertallet til det dobbelte, mens Antwerpens innbyggertall sank til det halve. På 1600-tallet oppstod de store handelskompaniene som med egne skip drev handel på både de øst- og vestindiske øyer, og Amsterdam ble således både Europas viktigste sjøfartsby og viktigste markedsplass for de verdifulle oversjøiske varer. Midt på 1600-tallet hadde Amsterdam 10 000 skip og ca. 150 000 sjømenn og en samlet kapasitet på 600 000 tonn.

På 1700-tallet ble sjøfarten utkonkurrert av England, og byens økonomiske liv fikk en annen karakter. Nå ble kommisjonshandelen utviklet, og varehandelen ble byttet ut med pengemanipulasjon. Amsterdam finansierte størsteparten av verdenshandelen; Amsterdam er fremdeles et ledende bank- og finanssentrum. Som europeisk innfallsport for varer fra de oversjøiske kolonier spilte Amsterdam hele tiden en viktig rolle, men ved Indonesias selvstendighet etter den annen verdenskrig er denne gått tilbake. Inntil den annen verdenskrig var byen også et betydelig sentrum for diamantslipning og -handel, men etter krigen har den ikke maktet å konkurrere med Antwerpen. Jødene som hadde hånd om dette yrket, utgjorde før den annen verdenskrig ¹/₁₀ av befolkningen. – Europeisk kulturby 1987.

• Offisielle nettsider for Amsterdam