Amsterdam

Den indre gamle bydelen (bysentrum) er preget av de mange halvmåneformede kanalene (grachten), som igjen krysses av tverrgående kanaler. På denne måten består byen av cirka 90 øyer og har om lag 400 broer. Langs kanalene ligger de karakteristiske maleriske gavlhusene. Av bygg fra senmiddelalderen er det verdt å nevne de gotiske kirkene Oude Kerk og Nieuwe Kerk, og fra blomstringstida på 1600-tallet finnes det kongelige slottet i byen. Slottet ble opprinnelig bygd som byens rådhus, men kong Lodewijk (Louis Bonaparte) gav det status som slott i 1808. Først i vår tid har byen igjen fått en ny rådhusbygning. Fra 1600-tallet er dessuten de kalvinistiske kirkene Westerkerk og Zuiderkerk, og de lutherske kirkene Oude Lutherse Kerk og Ronde Lutherse Kerk.

Noe for seg selv er kirken Onze Lieve Heer op Zolder (Vår Frelser på loftet) i nærheten av Oude Kerk. Dette er en såkalt schuilkerk, 'skjult kirke' fra 1600-tallet. I den perioden måtte katolikkene, som utgjorde om lag en femtedel av befolkningen, ta til takke med kirker hvis eksteriør ikke hadde kirkeform. Interiøret i denne ene kirken som er blitt tilbake, er imidlertid i praktfull barokk og er i dag et enestående kulturhistorisk museum.

For å avhjelpe et økende behov for boliger er en ny bydel, IJburg, under arbeid øst for byens sentrum. Bydelen skulle etter planen være ferdig innen 2012 og romme om lag 45 000 mennesker. Den er imidlertid per 2017 fortsatt under utbygging, og rommer om lag halvparten så mange mennesker.

Amsterdam hadde tidlig kanalforbindelser vestover med Nordsjøen og østover med Rhinen, og var allerede i senmiddelalderen og på 1500-tallet en viktig havneby og handelsby. Selv om byen ikke var medlem av Hansaforbundet var den knyttet til Hansaens handel. Den fikk sin børs allerede i 1561 etter modell av Antwerpen-børsen, og da Schelde ble stengt i 1585 under frihetskrigen, gikk byen for alvor en blomstringsperiode i møte. I løpet av noen få år steg innbyggertallet til det dobbelte, mens innbyggertallet i Antwerpen sank til det halve. Mange fra Antwerpen innvandret til Amsterdam.

På 1600-tallet oppstod de store handelskompaniene som med egne skip drev handel på både de øst- og vestindiske øyer, og Amsterdam ble således både Europas viktigste sjøfartsby og viktigste markedsplass for de verdifulle oversjøiske varer. Midt på 1600-tallet hadde Amsterdam 10 000 skip og cirka 150 000 sjømenn og en samlet kapasitet på 600 000 tonn. Amsterdam mottok i dette hundreåret store mengder innvandrere, først og fremst fra Tyskland, men også fra de sørlige Nederlandene og fra de nordiske landene. Det er anslått at Amsterdam rundt 1650 hadde flere norske innbyggere enn noen norsk by på samme tid.

På 1700-tallet ble sjøfarten utkonkurrert av England, og byens økonomiske liv fikk en annen karakter. Nå ble kommisjonshandelen utviklet, og varehandelen ble byttet ut med pengemanipulasjon. Amsterdam finansierte størsteparten av verdenshandelen, og Amsterdam er fremdeles et ledende bank- og finanssentrum.

Som europeisk innfallsport for varer fra de oversjøiske koloniene spilte Amsterdam hele tida en viktig rolle, men etter at Indonesia ble selvstendig etter andre verdenskrig er denne rollen blitt redusert. Inntil andre verdenskrig var byen også et betydelig sentrum for diamantslipning og -handel, men etter krigen har den ikke maktet å konkurrere med Antwerpen. Jødene, som hadde hånd om dette yrket, utgjorde før andre verdenskrig en tiendedel av befolkningen.

Amsterdam var Europeisk kulturby i 1987.

• Nederlands geografi
• Nederlands historie

• Offisielle nettsider for Amsterdam