Wilh. Wilhelmsen ASA

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
I 2010 tok Thomas Wilhelmsen (til høyre) over som sjef i familieselskapet Wilh. Wilhelmsen etter Morten William Wilhelmsen (til venstre), som hadde ledet selskapet siden 1973, og døde i 2020.
Av /NTB.

Wilh. Wilhelmsen ASA var et norsk familieeid rederi og forløperen til dagens maritime industrikonsern Wilh. Wilhelmsen Holding ASA. Selskapet har røtter fra 1861 da Morten Wilhelm Wilhelmsen (1839−1910) startet sin første forretningsvirksomhet i Tønsberg. Fra eierskap i det første seilskipet i 1865 bygget de neste generasjonene i Wilhelmsen-slekten opp virksomheten til å bli Norges største rederi, med kjerneområde innen oversjøisk linje- og tankfart, senere også som en av verdens største bilskipsrederier gjennom Wallenius Wilhelmsen Logistics.

Fra 2017 ble Wallenius Wilhelmsen skilt ut fra konsernet og shippingvirksomheten ble samlet i Wallenius Wilhelmsen ASA der Wilhelmsen-gruppen eier i underkant av 38 prosent av aksjene, mens Wilh. Wilhelmsen Holding ASA leverer maritime service- og logistikktjenester til over halvparten av verdens handelsflåte gjennom datterselskapene Wilhelmsen Ships Service og Wilhelmsen Ship Management. Etter dette eier ikke Wilhelmsen-gruppen egne skip, men opererer et omfattende internasjonalt nettverk med beliggenhet på over 2000 steder i verden.

Konsernet har også en rekke investeringer i fornybar energi, havvind, havbruk og annen kyst- og havrelatert virksomhet, og er majoritetsaksjonær i baseselskapet NorSea Group som tilbyr logistikkløsninger til offshoreindustrien, i tillegg til eierandeler i virksomheter som det sørkoreanske logistikkselskapet Hyundai Glovis Co. Ltd. I juli 2020 ble det inngått en avtale om kjøp av 50 prosent av aksjene i det tyske skips management-selskapet Ahrenkiel Steamship GmbH & Ko AG, et joint venture under navnet Wilhelmsen Ahrenkiel Ship Managment.

Konsernets hovedkvarter ble i 1995 flyttet til Lysaker i Bærum, det er etablert 241 kontorer i 62 land, og i overkant av 15 000 mennesker er sysselsatt på sjø og land (2019). Største aksjonær i konsernet er Wilh. Wilhelmsen-familien gjennom investeringsselskapet Tallyman, der majoriteten av A-aksjene eies av Thomas Wilhelmsen (f. 1974), som også er konsernsjef i Wilh. Wilhelmsen Holding.

Historikk

Kaptein Wilhelm Wilhelmsen ble sjef for rederiet Wilh. Wilhelmsen i 1923 og ledet det gjennom andre verdenskrig og frem til sin død i 1955. Her er han fotografert i forbindelse med stabelavløpning av cargolineren M/S Thermopylæ på Akers Mek. Verksted i Oslo 29. juni 1949.
Av /Norsk Teknisk Museum.
Lisens: CC BY NC SA 2.0

Wilh. Wilhelmsens mistet 54 prosent av tonnasjen under andre verdenskrig, og en omfattende gjenoppbygging av flåten med moderne motorlinjeskip ble igangsatt etter krigen. Her sjøsettes cargoliner M/S Thermopylæ ved Akers Mek. Verksted i Oslo 29. juni 1949.

Av /Norsk Teknisk Museum.
Lisens: CC BY NC SA 2.0
M/S Tampa fra Wallenius Wilhelmsen og kaptein Arne Rinnan fikk stor oppmerksomhet under den såkalte Tampa-saken i 2001, hvor skipet reddet ombord 433 flyktninger i internasjonalt farvann og førte skipet inn i australsk farvann for å slippe dem i land på Christmas Island, noe Australia nektet. Saken førte til diplomatisk strid mellom Australia og Norge.
Av /NTB Scanpix.
Rederiet Wilh. wilhelmsen feirer 150 år. To generasjoner, far og sønn, Wilhelm og Thomas Wilhelmsen.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Etter fullført læretid i utlandet i 1861 inngikk Morten Wilhelm Wilhelmsen kompaniskap med forretningsmannen Jens W. Balchen og etablerte en virksomhet basert på bankierforretning og fraktslutninger, og som i løpet av kort tid ble blant de ledende for slutning av trelast fra Skandinavia til Frankrike. Ved inngangen til 1865 opphørte kompaniskapet og Wilhelmsen opprettet sin egen megling- og assuransevirksomhet under navnet Wilh. Wilhelmsen (WW), samtidig sløyfet han fornavnet Morten. Barken Mathilde ble innkjøpt i mai 1865, finansiert gjennom et partrederi, og regnes som Wilhelmsens første skip. I 1886 hadde virksomheten blitt Tønsbergs største seilskuterederi med elleve skuter, i tillegg til parter i andres skuter.

Sønnen Halfdan Wilhelmsen (1864–1923) tok rederiet inn i dampskipsalderen, og kjøpet av dampskipet Talabot i 1887 ble såpass vellykket at de fleste fartøy i rederiets flåte heretter fikk navn med forbokstaven T. Halfdan Wilhelmsen ble opptatt som partner i 1890 og ble virksomhetens reelle toppsjef, under hans lederskap vokste rederiets flåte konsentrert rundt internasjonal linjefart. I 1911 deltok WW i opprettelsen av Den Norske Afrika- og Australialinje AS (NAAL) i 1911, sammen med Fearnley & Eger og danske og svenske rederier, og i 1913 overtok de to norske samarbeidspartnerne Norge-Mexico Gulf Linjen AS.

Fra 1910 investerte WW også i store tankskip, og i 1918 representerte rederiets tankflåte over 90 prosent av Norges samlede tankskipsflåte. I 1916 ble Wilhelmsen Steamship Lines etablert, samme år ble hovedkontoret flyttet til Kristiania.

Da Halfdan Wilhelmsen døde uventet i 1923 ønsket ikke sønnen Willi Wilhelmsen å gå inn i selskapet. Broren (kaptein) Wilhelm Wilhelmsen (1872–1955) overtok ledelsen av rederiet, og gjennom hans lederskap ble oppmerksomheten rettet mot motordrevne linjeskip på bekostning av tramp- og tankskip som ble solgt unna. I 1920-årene drev WW linjefart fra Skandinavia til havner i USA, Australia og Det fjerne østen, og i 1927 ble Fearnley & Eger kjøpt ut av linjefortaket NAAL og Mexico Gulf Linjen. Året etter ble Barber Line etablert i samarbeid med amerikanske Barber Steamship Company mellom USA og Det fjerne østen, en linje som tok rederiets skip på jordomseiling tilbake til USA.

I 1928 ble advokat Kaare Schøning (1884–1960) opptatt som partner i rederiet, Halfdans svigersønnen Nils Roth Heyerdahl Werring (1897–1990) ble fullverdig partner i 1930, mens Halfdans sønn Tom Wilhelmsen (1911–1978) ble opptatt som partner i 1938. Ved inngangen til andre verdenskrig representerte Wilhelmsen-flåten om lag syv prosent av Norges handelsflåte, men i løpet av krigsårene gikk 29 skip tapt, det vil si 54 prosent av tonnasjen.

En omfattende gjenoppbygging av flåten med moderne motorlinjeskip ble igangsatt etter krigen, og nye seilingsopplegg, som blant annet inkluderte samarbeid med Fearnley & Eger og A. F. Klaveness & Co., gjorde WW til en av verdens ledende linjeoperatører. Først i 1951 gikk WW inn i tankfart igjen, men dette ble avviklet i 2002, mens engasjement i oljevirksomhet kom i gang fra 1972.

Etter Wilhelm Wilhelmsens død i 1955 fortsatte Werring som leder av rederiet til 1973 og ble etterfulgt av Tom Wilhelmsens sønn, (Morten) Wilhelm Wilhelmsen (1937–2020), som ble opptatt som partner fra 1964. Rederiet satset fra 1970-årene særlig på oppbyggingen av en flåte med container- og biltransportskip (ro/ro-skip). WW overtok bilskipsrederiet Den norske Amerikalinje i 1995, og startet i 1999 samarbeidet med svenske Wallenius Lines i Wallenius Wilhelmsen Logistics.

I 2010 ble det foretatt en omstrukturering av Wilhelmsen-gruppen ved opprettelsen av Wilh. Wilhelmsen Holding ASA der datterselskapene Wilh. Wilhelmsen ASA viderefører virksomheten innen skipsfart og logistikk, mens Wilh. Wilhelmsen Maritime Services AS står for de maritime servicetjenestene. Samtidig ble Thomas Wilhelmsen, som femte Wilhelmsen-generasjon, administrerende direktør i Wilh. Wilhelmsen Holding ASA.

Konsernets hovedkvarter ble i 1995 flyttet til Lysaker i Bærum, i tillegg er det etablert 241 kontorer i 62 land, og i overkant av 15 000 mennesker er sysselsatt på sjø og land (2019). Største aksjonær i konsernet er Wilh. Wilhelmsen-familien gjennom investeringsselskapet Tallyman, der majoriteten av A-aksjene eies av Thomas Wilhelmsen.

Fargesetting

Linjeakevitt produsert av Vinmonopolet og fraktet over ekvator av Wilh. Wilhelmsen rederi.
Atlungstad Brenneri.

Skrogene til Wilh. Wilhelmsens fartøyer var fra 1902 svartmalte med et hvitt bånd, overbyggene var hvite, mens den svartmalte skorsteinen fikk to lyseblå ringer. Fra 1969 fikk skipene som seilte i linjesamarbeidet Barber Lines AS felles fargekode med oransje skrog, en farge som ble videreført på alle Wilhelmsen-skip. Rederiflagget er hvitt med en midtstilt blå W.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg