Kroatias politiske system

Den kroatiske parlamentsbygningen i Zagreb der nasjonalforsamlingen, Sabor, holder til.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Kroatia er en demokratisk og parlamentarisk republikk. Nasjonalforsamlingen (Sabor) har ett kammer med 151 medlemmer som velges for fire år. Presidenten er statsoverhode, øverstkommanderende for de væpnede styrker og velges ved direkte valg for fem år og maksimum to ganger. Presidenten utnevner statsministeren.

Landet er inndelt i 20 fylker (zupanija) og én by (grad), Zagreb, som er et eget fylke.

Politiske organer

Jadranka Kosor var Kroatias første kvinnelige statsminister fra 2009 til 2011.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Nasjonalforsamlingen (Sabor) har etter grunnloven maksimalt 160 representanter, etter 2011 er antallet 151. De velges for fire år. 140 representanter velges i ti valgdistrikt. I tillegg er det åtte representanter for de nasjonale minoritetene (serbere, italienere, ungarere, tsjekkere, slovaker). Kroater bosatt i utlandet kan stemme i en egen valgkrets og har tre representanter. Terskelen for politiske partier for å komme inn i parlamentet er på 5 prosent. De to største partiene er Kroatias demokratiske forbund (HDZ) og Kroatias sosialdemokratiske parti (SDP).

Regjeringen (Vlada), den utøvende makt, har 16 ministre og ledes av en statsminister (predsjednik/ica vlade) med fire visestatsministre. Regjeringsbygningen kalles Banski dvori.

Presidenten (predsjednik/ica Republike) er statsoverhode og velges ved direkte valg for en femårsperiode. Presidenten er formelt sjef for de væpnede styrker, utpeker statsminister etter godkjenning fra parlamentet og kan til en viss grad påvirke politikken, men har stort sett en formell funksjon. Presidentens residens er i Pantovčak i Zagreb.

Lokale politiske organer er fylker (županija, flertall županije) og kommuner (općina, flertall općine). I 1992 ble landet inndelt i 20 fylker i tillegg til hovedstaden Zagreb, som er et eget fylke. Županija i betydningen distrikt eller fylke er et gammelt begrep i Kroatia, men ble avskaffet under kongedømmet i 1922. Forsamlingene velges for en fireårsperiode og ledes av en fylkesmann (župan).

Det er 428 kommuner i tillegg til 128 byer. Kommuner og byer har samme status som administrative enheter. Mange kommuner er svært små. Representantene velges for en fireårsperiode.

Grunnloven

Den nåværende grunnloven ble vedtatt 22. desember 1990 i forbindelse med oppløsningen av Jugoslavia, som Kroatia var en del av. Det er senere vedtatt viktige forandringer i grunnloven. I 2000 ble systemet forandret fra å være presidentstyrt til å bli en parlamentarisk styrt republikk. Dette hang sammen med at president Franjo Tudjman døde. Han hadde innført presidentstyre, blant annet for å ha kontroll under krigen på 1990-tallet.

Grunnlovsendringen i 2001 avskaffet det ene av to kamre i parlamentet, Distriktshuset (Županijski dom). Nasjonalforsamlingen har etter dette bare ett kammer.

I 2010 ble grunnloven revidert for å ta hensyn til forhandlingsresultatet om EU-medlemskap. 1. juli 2013 ble Kroatia medlem av EU.

Rettsvesen

Høyesterett (Vrhovni sud) er øverste domstol. Dommere blir utnevnt av Det nasjonale juridiske råd, et uavhengig organ, og sitter til aldersgrensen. Lavere domstoler utgjøres av 15 distriktsdomstoler (županijski sud) og 32 kommunaldomstoler (općinski sud).

Det er også en forfatningsdomstol (Ustavni sud), som vurderer lover i forhold til Grunnloven, har fullmakt til å arrestere landets president og behandle lignende alvorlige forhold. De 13 medlemmene velges av nasjonalforsamlingen for en åtteårsperiode.

Under statsadvokatembetet ligger USKOK, som etterforsker korrupsjon. Over 2000 personer er blitt etterforsket og dømt, blant dem tidligere statsminister Ivo Sanader. I 2008 ble det opprettet fire spesialdomstoler for korrupsjonssaker.

Historie

Kroatia hadde en egen nasjonalforsamling, Sabor, allerede i middelalderen. På 1800-tallet, under Østerrike (fra 1867 Østerrike-Ungarn) spilte Sabor en viktig rolle, selv om Kroatia var underlagt Ungarn innenfor Det habsburgske riket. Under det jugoslaviske kongedømmet etter 1918 ble Sabor avskaffet i 1920. Fra 1945 var Kroatia en delrepublikk i Den føderative folkerepublikken Jugoslavia, fra 1963 kalt Den føderative sosialistiske republikken Jugoslavia (SFRJ). Det var en ettpartistat styrt av Kommunistpartiet. Sabor var da en forsamling som ikke var valgt i frie valg.

Uavhengighet

Etter de første flerpartivalgene i 1990 ble Sabor konstituert som en demokratisk valgt folkeforsamling. Etter en folkeavstemning om uavhengighet i mai 1991 fattet nasjonalforsamlingen den 25. juni grunnlovsvedtak om at Kroatia skulle være suveren og uavhengig. Denne datoen, 25. mai, feires som landets nasjonaldag. Etter internasjonalt press ble det en utsettelse (moratorium) på tre måneder. Parlamentet vedtok å bryte alle bånd til Jugoslavia 8. oktober 1991. Denne datoen feires som Uavhengighetsdagen.

I januar 1992 ble Republikken Kroatia anerkjent av mange land og 22. mai 1992 ble republikken medlem av FN.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg