Kroatias politiske system

Etter forfatningen av 1990 er Kroatia en enhetsstatlig, presidentstyrt republikk. Statsoverhodet og den reelle leder av landet, presidenten, velges i allmenne valg for fem år. Presidenten kan gjenvelges én gang. Han utnevner og avskjediger statsministeren og de øvrige regjeringsmedlemmer, er militær øverstkommanderende og kan utstede unntaksdekreter som har lovs status. Statsministeren og regjeringen er formelt ansvarlig både overfor president og nasjonalforsamling, i praksis mest til presidenten.

Den lovgivende forsamlingen (Sabor) består av representanthuset og distriktshuset. Representanthuset (Zastupnički dom) er den egentlige lovgivende forsamling. Det velges i allmenne valg for fire år, ca. halvparten etter forholdstallsvalg, resten etter flertallsvalg. I tillegg til de 124 som velges slik, har nasjonale minoriteter som utgjør mindre enn åtte prosent av befolkningen krav på å få velge inntil fem representanter, og de som utgjør mer enn åtte prosent, dvs. serberne, rett til å velge et forholdsmessig antall representanter. Representanthuset har maksimum 160 mandater; etter valget 2003 er det 152 mandater.

Distriktshuset, som primært har en rådgivende rolle, består av inntil 68 representanter: Fra hver av de 20 administrative distrikter (zupanije) og fra hovedstaden Zagreb, velges tre medlemmer etter flertallsvalg. I tillegg kan presidenten utnevne inntil fem representanter. Administrativt er Kroatia inndelt i de 20 distriktene og hovedstaden og disse igjen i kommuner. De styres av valgte råd, men har begrenset selvstyre. I to spesielle distrikter, kalt kotari, har serberne flertall og et videre selvstyre.

Høyesterett er øverste domstol. Det er også en forfatningsdomstol. Dommerne i disse domstolene blir utnevnt for åtte år av gangen av Republikkens juridiske råd, som oppnevnes av nasjonalforsamlingen.

• Nasjonalsang
• Mynt, mål og vekt
• Internasjonale forbindelser
• Forsvar